Fortellingen om de vise menn og “Betlehemstjernen” i evangeliet etter Matteus og består av 12 vers. Felles for alle de som skal forklare “stjernen” som et himmellegeme er at de ikke har lest hele kapitlet, eller at de ikke har forstått hva som står skrevet.

De to første vers lyder,

Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes’ dager, se, da kom nogen vismenn fra østerland til Jerusalem og sa: Hvor er den jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbede ham. (NB 1930)

Det greske ordet i grunnteksten som er oversatt til “østen” i Mat 2:2 er anatole, som kan bety både daggry, soloppgang, og øst (Strong’s).

I nyere norske oversettelser står det at vismennene “har sett stjernen hans gå opp” (NB 2011) og “Vi så hans stjerne da den gikk opp ved morgengry” (NB 1978/85).

Stjerner går ikke opp ved morgengry. (Planeten Venus er en del av året morgenstjerne, men når det begynner å lysne om morgenen forsvinner den fra stjernehimmelen.) Stjerner blir synlige om kvelden når solen er mer 6⁰ under horisonten. De blir borte fra himmelhvelvingen om morgenen når solen er mindre enn 6⁰ under horisonten. Så her har Bibelselskapets oversetter lagt til bibelteksten sine egne tanker, eller låst seg fast i forestillingen om at det var en fysisk stjerne vismennene så, en stjerne som ble synlig ved soloppgang. Det er ingen troverdige bibeloversettelser som sier hvilken tid på døgnet stjernen viste seg.

Matteus har brukt ordet anatole i betydningen ‘østen’ (KJV, “the east”) som et geografisk område, slik vi i dag kaller den østlige delen av Asia fjerne østen. På samme måte betegner også ‘Midtøsten’ en region, ikke en geografisk kompassretning.

I KJV lyder det, “we have seen his star in the east.” Slik er det oversatt også i  Geneva Bible, i CJB, i ASV, i Latin Vulgate og andre anerkjente oversettelser.

Men først, det er ingen profeti i bibelen som sier at en stjerne eller annet himmellegeme skal forkynne budskapet om Jesu fødsel. Søken etter profetier som støtter teorien om at “betlehemstjernen” var en supernova, eller en “liten stjernesol”, eller en planet, eller konjunksjon av himmellegemer kan vi derfor la ligge.

En røst høres i Rama

Budskapet er at “hans stjerne” viste seg for noen vise menn i østen med budskap om at Jesus var født i Judea. De vise menn dro til Judea for å se ham. De dro først til Jerusalem. Stjernen viste seg for dem igjen da de nærmet seg Betlehem og viste dem huset hvor barnet var. De vise menn hadde med gaver, gull, røkelse og myrra, som de ga barnet.

Gavene fra de vise menn til barnet har en symbolsk betydning og de bekrefter at de vise menn var gudfryktige menn som kjente profetiene om en gjenløser for Israel som skulle bli født av en jomfru (Jes 7:14, heb. ‛almâh, ugift, ung kvinne, i.e. jomfru).

Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og han blir gitt navnet Immanuel [Gud med oss.] Jes 7:14

Juble, dere himler! For Herren har utført sitt verk. Rop med fryd, dere jordens dybder! Bryt ut i jubel, dere fjell, du skog, hvert tre i deg! For Herren har gjenløst Jakob, og på Israel vil han åpenbare sin herlighet.  Jes 44:23

. . og hun skal føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Men alt dette skjedde for at det skulle oppfylles som er talt av Herren ved profeten, som sier: Se, en jomfru skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og han skal kalles Immanuel, det er utlagt: Gud med oss. Mat 1:21-23 

Gavene, gull, røkelse og myrra, forteller oss at de vise menn visste hvem Jesus var og hva som var hans oppdrag. Men det er hverken gavene eller stjernen eller de vise menn som er hovedsaken i Matteus’ fortelling.

Det som er hovedsaken i Matteus’ fortelling er bakgrunnen og begivenhetene som førte til oppfyllelsen av profetien hos Jeremia og profetien hos Hoseas.

En røst høres i Rama, veklage, bitter gråt; Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la sig trøste over sine barn, for de er ikke mere til. Jer 31:15

Da ble det oppfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: En røst ble hørt i Rama, gråt og stor klage; Rakel gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste, for de er ikke mere til. Mat 2:17-18

Da Israel var ung, hadde jeg ham kjær, og fra Egypt kalte jeg min sønn. Hos 11:1 

Men da Herodes var død, se, da åpenbarer Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt og sier: Stå opp, ta barnet og dets mor og dra til Israels land. For de er døde som stod barnet etter livet. Og han stod opp og tok barnet og dets mor og kom til Israels land. Mat 2:19-21

Matteus beskriver forløpet til det som skjedde, hvordan det gikk til at profetiene hos Jeremia og Hosea gikk i oppfyllelse.

Det står skrevet hos evangelisten Lukas: “Og da de hadde fullført alt etter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.” (Luk 2:39)

Mellom første og andre komma i Luk 2:39, “…fullført alt etter Herrens lov” og “vendte de tilbake til Galilea”, kommer hendelsene som er beskrevet i Matteus kapitel 2 – de vise menns besøk, flukten til Egypt, og massakren av guttebarna i Betlehem som var opptil to år gamle, og reisen tilbake fra Egypt til Israels land.

Historisk og kulturell bakgrunn

På noen julekort er de vise menn plassert sammen med gjeterne ved det nyfødte barnet i krybben. Stjernen hadde de sett i østen i det øyeblikk Jesus ble født, om vi skal vi skal tro den tradisjonelle utlegningen. De dro straks til Betlehem. Skal vi tro julekortene som plasserer de vise menn ved krybben med barnet, sammen med gjeterne, så hadde de vise menn brukt like lang tid på reisen fra østen til Betlehem som gjeterne hadde brukt ved å gå fra markene utenfor Betlehem til stallen hvor den nyfødte Jesus var. De vise menns reise, en distanse på sirka 1600 kilometer, hadde tatt kanskje bare et par timer! Slik kan altså historien bli når kunstnere som illustrerer julekort og salmediktere bruker sin frie fantasi uten hensyn til hva vitnesbyrdene i evangeliene faktisk sier.

Matteus-evangeliet sier ikke noe om at de vise menn så en stjerne på himmelen, eller hvordan den viste seg for dem. De sier til Herodes at de har sett hans (kongebarnets) stjerne i østen. “Hvor er den jødenes konge som er blitt født? Vi har sett hans stjerne i østen og er kommet for å tilbe ham.” (Matt 2:2) Fra dette er det av noen teologer og bibellærere blitt utledet at de vise menn var astrologer.

Ordet “sett” i vers to er eido. Det kan også bety å bli gjort oppmerksom på, vurdere, få kunnskap (om), oppfatte, bli gjort sikker, fortalt, forstå, få vite, lære (Strong’s Concordance).

Fra “hans stjerne” hadde de vise menn på en eller annen måte fått vite at jødenes Messias var født (Mat 2:4). Det står ikke noe om at stjernen ledet dem på veien fra østen til Judea og Jerusalem. De fortalte til Herodes at de hadde sett “hans stjerne” i østen og fått kunnskap kongebarnets fødsel, men ikke at denne “stjernen” hadde ledet dem på veien til Judea (Mat 2:7). De så ikke stjernen under reisen fra østen til Jerusalem. De så «hans stjerne» to ganger, første gang i østen, andre gang på veien fra Jerusalem til Betlehem.

Hedenske astrologer og deres spådomskunst var anerkjent og respektert over alt i den gresk-romerske verden. Astrologi var blitt populært gjennom østens “vitenskap”, og det var den allmenne oppfatning at de beste astrologene var å finne i øst. Men Gud, Yahweh Elohim, forbød prognoser og profetier fra astrologiske spådommer og tegn (5Mos 18:11; Jes 2:6; Jes 47:11-15). (IVP Bible Background Commentary)

Helt siden det første tiåret e.Kr. har astronomer kommet med forskjellige forslag og teorier om hvordan denne stjernen så ut. Oldtidens folk trodde kometer og fallende stjerner forutså herskeres fall. Noen keisere til og med forviste astrologer fra Roma som ytret slike spådommer. I denne perioden var det mange jøder som aksepterte ideen om at stjernene kunne forutsi fremtiden nøyaktig. Mange herskere fryktet astrologiske tegn om deres bortgang. Keiser Nero skal ha drept flere adelsmenn i håp om at deres død (i stedet for hans egen) ville oppfylle spådommen fra en komet. (ibid.)

Det er mest nærliggende å anta at det er denne historiske og kulturelle bakgrunnen som har skapt forestillingen hos bibelforskere om at de vise menn fra østen var astrologer og spåmenn. Sekulære historikere og forskere utelukker selvsagt engler og det overnaturlige, og kristne forskere, teologer og bibelkommentatorer vil gjerne fremstå som akademiske lærde som holder seg strengt til “vitenskapelig fakta”.

Ordet stjerne er i bibelen brukt også illustrativt. I Judas 1:13 brukes planetene illustrativt for falske lærere. Ordet planet kommer fra det greske verbet planan som betyr å vandre. I motsetning til fiksstjerner endrer planeter posisjon i forhold til jorden og andre himmellegemer etter som de beveger seg i sin orbit i solsystemet. Beskrivelsen “villfarne stjerner” i Judas 1:13 om falske lærere er ordrett oversatt, “vandrende stjerner”, i.e. planeter.

Hvem var så disse “vise menn” fra østen og hvilket land og rike kom de fra – og hva var denne “stjernen” som angivelig ledet dem på veien?