Blant hodejegerne av Sawi-folket i Irian Jaya på Ny-Guinea hadde svik og forræderi vært et ideal i deres kultur og var blitt praktisert av folket i generasjoner. Heltene i deres sagalegender var ikke de som tok flest hoder i kamp eller bakhold, men de som var mest svikefulle ved først å bli venn med ofrene sine før de drepte dem og tok hodet.

Misjonæren Don Richardson fra Canada studerte ved Prairie Bible Institute i Three Hills, Alberta, og Summer Institute of Linguistics (SIL). I 1962 dro Don og hans kone Carol, med deres 6 måneder gamle sønn Steve, til Ny-Guinea for å bo sammen med Sawi-folket. Det å leve med de kannibalske hodejegerne isolert fra den moderne verden innebar eksponering for malaria, dysenteri og hepatitt, samt trusselen om vold og drap.

I sitt nye hjem i jungelen, begynte familien Richardson å lære det innfødte Sawi-språket som var skremmende i sin kompleksitet. Men Don var snart i stand til å beherske dette papuanske språket (Awyu) etter en tidsplan på 8–10 timers daglige studieøkter.

Richardson arbeidet for å vise landsbyboerne en måte de kunne forstå Jesus fra Bibelen på, men de kulturelle hindringene for å forstå og akseptere evangeliet virket umulig, inntil en forunderlig hendelse gjorde evangeliet om Kristi stedfortredende soning forståelig for Sawiene.

Da Don og Carol begynte å dele evangeliet med Sawi-folket klappet de hendene av beundring da de hørte om Judas. De forstod ikke Jesu offer og var imponert over Judas’ forræderi. Sawiene idealiserte forræderi, og de tolket Judas som bibelhistoriens helt fordi han forrådte Jesus. I deres øyne var Judas, ikke Jesus, evangeliets helt. Jesus var bare en lettlurt stakkar som bare var til å le av.

Da Richardson søkte etter nøkkelen som ville åpne evangeliet for Sawi-folket, arbeidet Gud på en slående måte. Han åpenbarte sitt sanne fredsbarn – den fullkomne oppfyllelsen av deres egen analogi.

Etter hvert oppdaget Richardson etter en tid det han omtalte som en analogi til forløsningen (Redemptive Analogy) som pekte på den inkarnerte Kristus langt tydeligere enn noen bibelvers alene kunne ha gjort. Det han oppdaget var Sawi-konseptet om fredsbarnet.

Tre stammelandsbyer var i konstant krig på denne tiden. Richardson vurderte å forlate området, så for å holde misjonærfamilien der, kom Sawi-folket i de fiendtlige landsbyene sammen og bestemte at de skulle skape fred med sine forhatte fiender. Seremonier startet hvor små barn ble utvekslet mellom motsatte landsbyer. En utvalgt mann løp mot fiendens leir og ga bokstavelig talt sin sønn til sin forhatte fiende. Da Richardson observerte dette, skrev han: “Hvis en mann faktisk ville gi sin egen sønn til sine fiender, den mannen kunne en stole på!”

Denne seremonien ble gjort for å hindre at misjonærene dro fra dem.

Analogien om fredsbarnet ble et springbrett der evangeliet kom inn i Sawi-kulturen og startet både en åndelig og en sosial revolusjon innenfra, etterfulgt av en radikal endring av deres kultur. Etter å ha arbeidet hardt for å forklare evangeliet om Jesus Kristus, forstod Carol Richardson at denne “fredsbarn” -handlingen var en metafor for evangeliet. En far ville gi sønnen til fienden for å gjenopprette fred og bringe forsoning.

Etter denne hendelsen ble mange landsbyboere konvertert til kristendom, en oversettelse av Det nye testamente i Sawi ble utgitt, og tusenvis av syke fra Sawi og nabostammene ble behandlet av Carol. Verdens største sirkulære bygning laget strengt av ubehandlede stolper ble konstruert i 1972 som et kristent møtested av Sawiene.

Familien Richardson overlot deretter Sawi-folket til å bli tatt hånd om av de eldste i deres egen kirke og et annet misjonærpar, mens de fortsatte med å arbeide med analysen av papuaspråk.

Don Richardson har skrevet en bok om tiden blant Sawi-folket. Den har tittelen “Peace Child”. https://www.trinitybookservice.com/peace-child-by-don-richardson-paperback/

Boken er også filmatisert.

https://www.amazon.com/Peace-Child-Don-Richardson/dp/B00386IYWO

– – –

Videoen som det er linket til her, forteller om da sønnen Steve (som var 6 måneder da han kom til Sawi-folket) reiser sammen med sin far, Don Richardson, og to andre brødre, Shannon og Paul, besøker Sawi-landsbyen femti år etter at de først kom dit, for å se hvordan det står til med menigheten de plantet blant Sawiene.

Steve forteller at stammene som pleide å være dødsfiender, er nå så nær hverandre at de ser seg selv nesten som ett. De gamle stammesperringene og splittelsene som Steve følte og kjente som barn har for lengst brutt sammen og de føler seg virkelig som ett folk. Noe av det er fordi de deler en følelse av betydning og identitet i kraft av historien deres som har blitt fortalt. Turen deres til Papua Ny-Guinea og gjensynet med Sawiene minnet ham om hvilket utrolig privilegium det er å være med Gud på hans reise til folkeslagene.  Det får ham til å lure på hvor mange mennesker rundt om i verden som fremdeles venter på å få oppleve det Sawi-folket har opplevd.

Don Richardson, født 1935, gikk hjem til Jesus den 23. desember 2018.

“Vær tro inntil døden, og jeg vil gi deg livets krone!”

https://www.youtube.com/watch?v=mm6R9EPtMHo