For en tid siden, i en debatt om Folkekirkens lære om homofili i en kristen avis uttalte en kjent frikirkeleder i sin argumentasjon, idet han viste til 1Kor 6:9-10,
Det kirkesplittende i homofilispørsmålet er uttalt med rene ord i 1Kor 6:9f: “Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller … de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn …. skal arve Guds rike.” Her er det Dommeren, Gud selv som setter skille, og sier at i evigheten skal de rettferdige og de som lever i synd ikke bo sammen. Hvilket mandat har kirken til å skape enhet der Herren i sine dommer adskiller?
Sammenhengen er 1Kor 6:1-10. Paulus’ irettesetter de som går til sivilt søksmål mot kristne brødre, “og det for vantros domstol”. Ved å gå til søksmål sier Paulus at de gjør urett og skader brødre (1Kor6:8). Deretter minner han dem om deres egne synder i versene 9 og 10 og nevner synder som utelukker en synder fra Guds rike.
Moralen er at man først må foreta en personlig selvransakelse og ta et oppgjør med sin egen synd før man anklager andre. Ingen blir rettferdiggjort ved å bekjenne andres synder. En synder blir rettferdiggjort ved å bekjenne sine egne synder og lære frelse å kjenne ved syndenes forlatelse. (Luk 18:9-14)
Det er ikke bare homoseksualitet som utelukker fra å arve Guds rike. Paulus lister også andre synder sammen homoseksuelle handlinger i dette avsnittet i 1Kor 6:9-10 i sitt brev til menigheten i korint. Disse er hor, avgudsdyrkelse, utroskap, tyveri, grådighet, alkoholmisbruk, baktalelse (som svertekampanjer) og utpressing (“blackmailing”). En rettferdiggjør ikke de andre syndene ved å tie om dem og fokusere kun på homoseksualitet. Homoseksuelle handlinger ødelegger menneskets sjel. Men det gjør også de andre synder Paulus nevner. Svertekampanjer er noe onde mennesker gjør med den intensjon å skille og isolere offeret. Det kan ødelegge menneskers liv i større omfang enn seksuelle synder.
Frafall og blasfemi
Men den alvorligste synden er nok å gjøre Gud til løgner ved å kalle det rett som Guds Ord kaller urett og velsigne det Gud forbanner. Det er det ultimate frafall og opprør mot Gud og fornektelse av vår Frelser og Herre Jesus Kristus.
Det er to sikre tegn på at en kirke har tatt feil av veien og gått vill. Det ene er at en anser seg selv, sine gjerninger og sitt liv for å være så bra at en blir stående for Gud. Det andre er at en kaller det for rett som Guds Ord kaller urett. (Biskop Bo Giertz, i Steingrunnen)
Etter oppstandelsen, før Herren Jesus gikk tilbake til Faderen, sa han til sine disipler: Så står skrevet, at Messias skal lide og oppstå fra de døde på den tredje dag, og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. Dere er vitner om dette. Luk 24:46-48
Og Jesus sa i den andre misjonsbefalingen (Mat 28:18-20): Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler [kristne], idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og lærer dem å gi akt på alt det jeg har pålagt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.
Folkekirkens og bispekirkens religiøse ledere bør avslutte den blasfemiske praksisen med å velsigne det Gud forbanner og slik forføre kristne. Velsignelse av homoseksuelle handlinger i spesielle liturgier er ikke bedre enn å velsigne avgudsdyrkelse, løgn, hor, grådighet, alkoholmisbruk, baktalelse og pengeutpressing. Bispekirken bør vende om, bekjenne sine synder (Sal 139:23-24; Joh 16:8; 1Joh 1:5-10), lære frelse å kjenne ved syndenes forlatelse og få del i Guds frelsesverk i Sønnen på Golgatas kors – og forkynne Jesu Kristi evangelium.
Gradering av synder
Før internett og de sosiale medienes dager gikk det en debatt om synd, hvilke som var de alvorligste, hvor argumentasjonen foregikk på epost. En som fulgte med debatten lagde en graf for å vise hvordan noen representative kristenledere graderte synder som stolthet, røyking, fråtsing, dårlige vaner og løgnaktighet.
Den alvorligste synden var røyking. Deretter var graderingen slik: Stolthet var mindre alvorlig enn røyking, så kom dårlige vaner, og så fråtsing. Den minst alvorlige synden var løgnaktighet (falsehood). En leder for en amerikansk kristen organisasjon mente at røykere måtte utvises fra menigheten, mens “falsehood”, altså løgnaktighet, var en synd som menigheten må tillate. Kristenlederens argument var at dersom man skulle avvise løgnere så ville ingen komme til kirken. (Sic) Det vi bør notere oss er at det legges stor vekt på det ytre, synder som mennesker kan se. De kjenner ikke syndens forferdelige dyp.
Løgnens komponenter inkluderer falskhet, hykleri, uærlighet, upålitelighet, utroskap, forførelse, bedrageri, løftebrudd, svik. Løgnen skaper splittelse, utrygghet og fiendskap.
Den første synden som Bibelen omtaler er løgn (1Mos 3:1-6). Den siste synden som Guds ord nevner er løgn (Åp 22:15).
Hele kirkens historie er en kamp mellom sannhet og løgn. Kirkesplittelsen er et resultat av denne kampen hvor fienden har seiret. Vi har sett at den ene menigheten etter den andre har falt fra på grunn av løgn som er kommet inn i det kristne samfunn gjennom falske lærere og falske profeter og bedragere og forførere.
Hva skal vi gjøre?
Salig er den hvis overtredelse er tilgitt, hvis synd er skjult. Salig er det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning, og i hvis ånd det ikke er svik. . . .Jeg vil lære deg og vise deg den vei du skal vandre; jeg vil gi deg råd med mitt øye. Sal 32:1-2…8
Lær meg, Herre, din vei. Jeg vil vandre i din sannhet. Gi meg et udelt hjerte til å frykte ditt navn. Sal 86:11
Det første kristenledere og alle bekjennende kristne må gjøre, det er å bli ærlige og sannferdige. Det som kristne menigheter må gjøre, de som fortsatt vil forkynne evangeliet om Guds frelsesverk i Kristus på Golgatas kors, det er å samle styrkene og gå sammen mot sjelefienden og de ondskapens krefter som vil bryte ned Guds rike og det kristne samfunn.
Kampen har mange fronter. Noen av disse er institusjonalisert religion, feminisme, abort, sekulær familielovgivning, den offentlige undervisningssektor, universiteter, NRK og media, underholdningsindustrien, konstitusjonelle institusjoner og forvaltningsorganer, politiske partier, ateistiske organisasjoner, falske lærere, falske profeter, Kirkenes Verdensråd, Folkekirken, synkretisme, avkristning, islamisering, bare for å nevne noen områder hvor kampen må settes inn. Alle disse er misjonsmarker hvor evangeliet må forkynnes.
Nå er våre stridsvåpen ikke kjødelige, men mektige for Gud til å omstyrte festningsverker (2Kor 10:4-5). Vårt sterkeste stridsvåpen er evangeliet om en korsfestet og oppstanden Frelser og Herre, som “ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen ble lagt på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.” For slik har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, til soning for våre synder, for at hver den som tror på frelsens og nådens evangelium, ikke skal fortapes, men ha evig liv. (Joh 3:16)
Det er tid for troende, som kristne soldater i åndskampen, å la seg verve til kampen for sjelene og ta del i krigføringen med den utrustning Gud har gitt hver enkelt. Det er tid for å mobilisere alle krefter og melde seg til tjeneste for Herren. Særlig har de som har fått Åndens gave til å “prøve ånder” (1Kor 12:10; Heb 5:14; 1Joh 4:1) en svært viktig oppgave i åndskampen. Prøve ånder er dømmekraft, evnen til å skille mellom sannhet og løgn, og avsløre falske budskap, vranglære og forførende forkynnelse i menighetene.
Alle divisjoner bør koordineres og forenes under ledelse av den øverste kommandant, Herren Jesus Kristus, gjennom veiledning og instruks ved Den Hellige Ånd og Guds Ord og sann forkynnelse av hele Guds råd.
De frie, evangeliske kirkene som tror og forkynner evangeliet om den korsfestede og oppstandne Frelser og Gjenløser, bør ta seg av opplæring og trening av soldatene og rette våre våpen mot sjelefiendens alle festningsverk i kamp mot løgn og forførelse.
Sannhetens komponenter inkluderer ærlighet, trofasthet, pålitelighet, sosialt ansvar og omsorg. Sannheten skaper tillit og samhold og sosial trygghet og kjærlighet.
Kampen står fortsatt mellom rett og galt, godt og ondt, sannhet og løgn.
