Et nasjonalt flagg er et symbol som representerer en suveren nasjon, nasjonens enhet, identitet, historie og kjerneverdier, slik at innbyggerne kan identifisere seg med sin nasjon, både hjemme og i utlandet. Flagget fremkaller nasjonale følelser og opplevelse av tilhørighet.
Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel. Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet. Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse opp av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i hagen Livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt. . . Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den. Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i hagen; men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø. 1Mos 2:7-9, 15-17
Det er skrevet og utgitt hundrevis av bind om Åpenbaringsboken, med timeplaner og tolkninger som er ganske varierende, og ofte fantasifulle. Dette er ikke et forsøk på å bidra med enda en “tolkning” eller timeplan. Vi har nok som det er av “tolkninger” til spennende underholdning i bøker og videoer.
Det norske riksvåpenet er en del av vår judeo-kristne kulturarv.
Med judeo-kristen kulturarv forstås her det som er av, har sin opprinnelse i, eller er knyttet til historiske og religiøse skrifter, tro, ideer, overbevisninger, konsepter, tradisjoner, og etiske og moralske verdier, som jødedom og kristendom har felles.
Riksvåpen, nasjonalflagg og nasjonalsang er de tre viktigste symboler som representerer en nasjonalstat. Disse symbolene tjener også til å samle nasjonens folk under felles banner og merke, slik skjoldmerker og bannere gjennom hele historien har tjent til å samle både en hær og en nasjons folk. Således er det norske riksvåpenet, ved siden av nasjonalflagget, et symbol på tilhørighet, samhørighet, frihet og trygghet for nasjonalstatens borgere.
“Gå og forkynn evangeliet. Fem gjorde det og døde”. Dette var tittelen på artikkelen i magasinet Life for 30. januar 1956, som fortalte om fem misjonærer som mistet livet mens de strebet etter å følge befalingen gitt av Jesus i Markus 16:15.
I åttende kapitel i sitt evangelium beskriver apostelen Johannes en hendelse hvor en kvinne var blitt grepet i hor og anklaget. Etter Moseloven var hun skyldig til dødsstraff, som var døden ved steining.
I oldtidens Roma var keiseren Pontifex Maximus, øverste beskytter av de godtatte religionene i riket, og ble dyrket som guddom.
I år 42 f.Kr. ble Julius Caesar formelt guddommeliggjort som “den guddommelige Julius”, divus Iulius etter at han ble drept. Hans adoptivsønn, Octavian (keiser Augustus) tok tittelen ‘divi Iuli filius’ (sønn av den guddommelige Julius) eller ganske enkelt divi filius, gudens sønn.
Neros fakler (polsk: Pochodnie Nerona) er et maleri av den polsk-russiske kunstneren Henryk Siemiradzki (1843 – 1902). Verket, som ble fullendt i 1876, er også kjent som Kristne lysestaker (polsk: Świeczniki chrześcijaństwa).
Når vi snakker om religion har vi vanligvis i tankene et trossystem knyttet til tro på en eller flere guder og forestillinger om årsak, sammenheng, natur, virkelighetsoppfatning, menneskesyn, sosialetiske verdier, og meningen med tilværelsen – livet og døden.
© Copyright 2024 | Evangelisk | All Rights Reserved | Designed by Solo Ranks