And I will bring again the captivity of my people of Israel, and they shall build the waste cities, and inhabit them; and they shall plant vineyards, and drink the wine thereof; they shall also make gardens, and eat the fruit of them. And I will plant them upon their land, and they shall no more be pulled up out of their land which I have given them, saith the LORD thy God. Amos 9:14-15
Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus, ikke som den pakt jeg opprettet med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egypts land, den pakt med meg som de brøt, enda jeg var som en ektemann for dem, sier Herren. Men dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus efter de dager, sier Herren: Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk . . . . for jeg vil tilgi deres misgjerning og ikke mere komme deres synd i hu. Jer 31:31-34
Begynnelsen
De første årtiene etter kirkens fødsel, pinsedagen femti dager etter Jesu oppstandelse, var den kristne troen og menigheten uløselig knyttet til sin jødiske arv. Etter hvert som hedninger tok imot evangeliet, ble jødene en minoritet i mange av de kristne felleskapene. Det fremstod lærere og ledere som avvek fra helt sentrale elementer av det som ble forkynt i urkirken, «den tro som én gang er overgitt til de hellige» (Jud 1:3)
Urkirken i Rom
Ved romersk lov var keiseren Pontifex Maximus, yppersteprest i pontifikalkollegiet, Collegium Pontificum for alle anerkjente (hedenske) religioner i det gamle Roma. Dette var den viktigste posisjonen i den gamle romerske religion. Kollegiet av pontifikaler var ansvarlig for administrasjonen av jus divinum, dvs.
For vår kamp er ikke mot menneskelige motstandere, men mot herskere, mot makter og myndigheter, mot verdens herrer i