Norges nasjonale symboler Del 1
Heraldisk historikk
Riksvåpen og våpenskjold hører inn under vitenskapen om heraldikk. Det er studien knyttet til merker og design av våpenskjold og relaterte fagområder, som vexillologi, ikonologi og stamtavler.
Heraldisk historikk
Riksvåpen og våpenskjold hører inn under vitenskapen om heraldikk. Det er studien knyttet til merker og design av våpenskjold og relaterte fagområder, som vexillologi, ikonologi og stamtavler.
Et nasjonalt flagg er et symbol som representerer en suveren nasjon, nasjonens enhet, identitet, historie og kjerneverdier, slik at innbyggerne kan identifisere seg med sin nasjon, både hjemme og i utlandet. Flagget fremkaller nasjonale følelser og opplevelse av tilhørighet.
Det norske riksvåpenet er en del av vår judeo-kristne kulturarv.
Med judeo-kristen kulturarv forstås her det som er av, har sin opprinnelse i, eller er knyttet til historiske og religiøse skrifter, tro, ideer, overbevisninger, konsepter, tradisjoner, og etiske og moralske verdier, som jødedom og kristendom har felles.
Riksvåpen, nasjonalflagg og nasjonalsang er de tre viktigste symboler som representerer en nasjonalstat. Disse symbolene tjener også til å samle nasjonens folk under felles banner og merke, slik skjoldmerker og bannere gjennom hele historien har tjent til å samle både en hær og en nasjons folk. Således er det norske riksvåpenet, ved siden av nasjonalflagget, et symbol på tilhørighet, samhørighet, frihet og trygghet for nasjonalstatens borgere.
I oldtidens Roma var keiseren Pontifex Maximus, øverste beskytter av de godtatte religionene i riket, og ble dyrket som guddom.
I år 42 f.Kr. ble Julius Caesar formelt guddommeliggjort som “den guddommelige Julius”, divus Iulius etter at han ble drept. Hans adoptivsønn, Octavian (keiser Augustus) tok tittelen ‘divi Iuli filius’ (sønn av den guddommelige Julius) eller ganske enkelt divi filius, gudens sønn.
Når vi snakker om religion har vi vanligvis i tankene et trossystem knyttet til tro på en eller flere guder og forestillinger om årsak, sammenheng, natur, virkelighetsoppfatning, menneskesyn, sosialetiske verdier, og meningen med tilværelsen – livet og døden.
Sommersolverv faller nær den kirkelige minnedagen for døperen Johannes 24. juni. Tidligere ble 14. juli regnet som midtsommer. Inndelinga av året var