Det er flere organisasjoner i Israel som forbereder byggingen av det tredje tempel. Blant disse er The Temple Institute og Temple Mount and Eretz Yisrael Faithful Movement. Den siste samarbeider også med kristne organisasjoner.

Men det tredje tempel ble bygget for snart to tusen år siden.

I Paulus’ andre brev til menigheten i Thessaloniki skriver apostelen til noen som trodde at Herrens dag, Jesu gjenkomst, allerede var kommet. For å rette opp deres misforståelse, minner Paulus dem om Jesu ord som han underviste dem i mens han var hos dem (2Tes 2:5, 2Tes 2:15), at det før Herrens dag, i.e. Jesu gjenkomst, skulle komme en siste periode frafall.

Jesus beskriver denne perioden med forfølgelse og kristne som faller fra og forråder andre kristne.

Og da skal mange ta anstøt, og de skal forråde hverandre og hate hverandre; og mange falske profeter skal opstå og føre mange vill. Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Mat 24:10-12

Korrupsjon og kriminalitet og vold vil øke og kjærligheten blir kald. Er det ikke dette vi ser nå?

Folk (etniske grupper, gr. ethnos) skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal være hunger og jordskjelv forskjellige steder. Men alt dette er begynnelsen til veene. Da skal de overgi dere til trengsel og slå dere i hjel, og dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. Da skal mange [kristne] ta anstøt, og de skal forråde hverandre og hate hverandre; og mange falske profeter skal stå frem og føre mange vill. Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Matt 24:7-12

Bekjennende kristne forråder andre kristne, lyver om dem og initierer svertekampanjer med anklager mot dem som løgner og bedrager.

For først må frafallet komme . .

I sitt brev til tessalonikerne skriver Paulus,

Vi ber dere, brødre, når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling hos ham: La dere ikke så snart drive fra vett og sans! La dere ikke skremme, hverken ved noen ånd eller ved noe ord eller ved noe brev som sies å komme fra oss (Paulus, Silvanus og Timoteus), og som går ut på at Herrens dag alt er her. La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet (apostasia) komme, og lovløshetens menneske åpenbares, fortapelsens sønn. Han er den som står imot og som opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og gir seg ut for å være Gud. 2Tess 2:1-4

Ordet ‘frafall’ i 2Tes 2:3, gr. apostasia, er i noen engelske bibelversjoner oversatt med “rebellion”, opprør (mot Gud). Opprør er kanskje en mer dekkende oversettelse, for det vi ser blant oss nå er opprør mot Gud. Men det inkluderer også frafall, og de “fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse” (2Pet 2:1).

Bildet av en fremtidig antikrist (som han ofte kalles) som Paulus beskriver forekommer i senere jødiske tekster, men moderne jødiske tekster beskriver noen tidligere eller samtidige herskere i lignende termer (jf. de onde herskerne i Dan 9–11); tradisjonen med hedenske konger som gjorde seg til guder er også fra oldtiden (Jes 14:13-14; Esek 28:2; Dan 6:7).

Også de romerske keiserne var guder. Et element i den romerske statsreligionen var det som ble kalt den keiserlige kult. Denne kulten anså keisere og deres familiemedlemmer som guder. Ved sin død ble Julius Caesar offisielt anerkjent av den romerske stat som en gud, Divus Julius, den guddommelige Julius. Og i 29 f.Kr. tillot Caesars adopterte sønn Augustus, den første romerske keiseren, de gresk-kulturelle byene i Lilleasia å sette opp templer for ham. Mynter fremstilte keiseren som gudlignende ved å knytte keiseren til egenskaper som normalt tillegges guddommer, eller understreke det spesielle forholdet mellom keiseren og en bestemt gud. (IVP Bible Background Commentary)

Tabernaklet og templet – et forbilde

Nesten ti år før Paulus skrev det andre brevet til menigheten i Tessaloniki, hadde Gaius Caligula prøvd å sette opp sitt bilde i templet i Jerusalem og nesten utløst et opprør. Tjue år senere, da Titus ødela tempelet, vanhelliget hans soldater tempelet ved å gi guddommelig ære til keiser Vespasian på templets sted.

Bildene som Paulus bruker her kommer fra Jesu ord i Mat 24:15. Vi ser rekkefølgen av endetidens begivenheter beskrevet i 2Tes 2:3, først frafallet og opprøret, deretter kommer lovløshetens menneske, fortapelsens sønn frem på arenaen, han som skal sette seg i “Guds tempel” og gi seg ut for å være Gud. Deretter trengsel og Guds vrede over korsets fiender, og til slutt kommer Herrens dag – Jesu gjenkomst hvor vi møter Herren sammen med de hensovnede på den ytterste dag.

Det er mange som på grunnlag av teksten i 2Tess 2:3 forestiller seg at det som det da er tale om, er et gjenoppbygget tempel i Jerusalem, og dette utgjør forutsetningen for antikrists fremtreden. Men en slik forståelse finnes det ingen dekning for i Skriften.

Men det vi skal notere oss er at Paulus bruker ordet ‘naos’ om tempel, hvor han skriver at den lovløse skal sette seg i Guds tempel, naos.

Tabernaklet, og senere templet, var et forbilde på det som skulle komme. Det var et bilde på Kristus og hans menighet, Kristi legeme.

Den sakrale gudsdyrkelsen opphørte da forhenget til det aller helligste i  templet revnet i det øyeblikk Jesus døde for våre synder på Golgatas kors. Da ble profetien i Jer 31:31-34 oppfylt. Det fysiske tabernaklet/templet hadde oppfylt sin funksjon og hensikt i Guds frelsesplan (Heb 10:5-10).

Gud har ikke lenger noe fysisk tempel. Og han har ikke tanker om å bygge det opp igjen og fortsette med dyreofringer og sakralismen. Om et nytt tempel skulle bygges, så vil ikke det være Guds tempel. Det er en bygning entreprenørene må ta på sin egen regning. Gud er ikke med i det prosjektet.

Etter at Jesus innstiftet den nye pakt i hans blod, sørget Gud for at det fysiske templet ble ødelagt (Mat 24:1-2). Ingen steder i Bibelen står det at han hadde tenkt å bygge et nytt. Gud er ikke en uberegnelig, kynisk og upålitelig gud som holder mennesker for narr, egenskaper som karakteriserer muslimenes Allah og andre hedenske guder. Offertjenesten og sakralismen var historie. Det skulle ikke gjenopptas. Sinaipakten og tabernaklet/templet pekte frem mot Kristus og menigheten i den nye pakt i Jesu blod (Jer 31:31-34; Mat 26:28; 1Kor 11:23-26).

Tabernaklets/templets funksjon og den sakrale gudsdyrkelsen ble avsluttet da forhenget til det aller helligste revnet i det øyeblikk døde på korset.

Tabernaklets elementer, omhenget, porten, forgården, brennofferalteret, vaskekaret, tabernaklets telt, døren, den sjuarmede lysestaken, skuebrødsbordet, forhenget, paktens ark og nådestolen var en fysisk beskrivelse på Kristus og menigheten og Guds frelsesplan for gjenløsningen.

I det nye testamentet er “Guds tempel” en benevnelse på den kristne menighet. At ”antikrist” da setter seg i Guds tempel innebærer at det kommer til å være tale om en sentral, religiøs lederskikkelse eller lederenhet innenfor kristenheten som utnevner seg selv til denne posisjon og dermed kommer til å ta plass i Guds menighet. Vi ser en modell av dette nå i Kirkenes Verdensråd og pavekirken som omfavner alle religioner, unntatt evangelisk kristendom. Mange kristne vil bli forført. Jesus advarer mot denne forførelsen.

Det fysiske tempel og det åndelige tempel

Og Jesus gikk ut av templet og dro derfra, og hans disipler kom til ham for å vise ham templets bygninger. Men han svarte og sa til dem: Ser dere ikke alt dette? Sannelig sier jeg dere: Her skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned. Mat 24:1-2

Om planene for å gjenoppbygge det fysiske templet og gjenoppta “det stadige offer” skulle realiseres, så blir i så fall det templet ikke Guds tempel. Gud lot det fysiske templet i den gamle pakt bli ødelagt fordi sinaipakten var erstattet med den nye pakt i Jesu blod (Luk 22:20). Gud kommer ikke til å gjenoppta ordningen med tabernaklet i ørkenen og templet i Jerusalem. Den delen av Guds frelsesplan er gjennomført og avsluttet. Profetien i Jer 31:31-34 er oppfylt.

Jesus sa at templet skulle ødelegges (Matt 24:1-2). Det skjedde år 70 AD. Gud lot templet bli ødelagt fordi Sinai-pakten med ofringene ble avsluttet i det øyeblikket da Kristus døde på korset og forhenget til det aller helligste revnet. Templet ble ikke ødelagt for at Gud hadde planer om å bygge et nytt og fortsette den sakrale gudstjenesten etter den gamle pakt.

Ordet naos blir også brukt i evangeliene, men da er det selve gudsdyrkelsen, de sakrale forordningene, det vil si den åndelige del av templet det refereres til, ikke selve tempelbygningen med tilhørende konstruksjoner. Når det snakkes om tempelbygningen med forgården og buegangene og kamrene brukes ordet ‘hieron’. I Åpenbaringsboken er det kun ordet naos som blir brukt. Hele bibelens siste bok er skrevet til Kristi menighet – Den nye pakts tempel.

Det tredje og siste tempel

Helt siden frelsesverket i Kristus på Golgata og forhenget til det aller helligste revnet, har Gud hatt et tempel etter den nye pakt, Jesu Kristi legeme på jorden – menigheten. Et eventuelt nytt tempel, hieron, blir ikke Guds tempel og det blir ikke i det templet lovløshetens menneske, fortapelsens sønn, som noen kaller ”antikrist” vil “sette seg” med sitt kontor. Antikrist vil sette seg i Guds tempel, naos, menigheten, og utgi seg selv ut for å være Gud (2Tess 2:4). I mellomtiden må nok de som arbeider for å bygge et nytt, fysisk tempel i Jerusalem stelle med sitt eget prosjekt, hva nå enn utfallet av en slik entreprenørvirksomhet måtte bli.

Paulus bruker ordet ‘naos’ åtte ganger i sine tekster og hver gang er det kun med referanse til de kristne som Guds tempel. Når det i NT tales om et fysisk tempelbygg så brukes det greske ordet hieron. Det gjorde Paulus konsekvent. Ordet hieron brukes sirka seksti ganger i NT, men aldri med referanse til de kristne som Guds tempel. Når Paulus omtaler det fysiske tempelbygget i Jerusalem i 1Kor 9:13, så bruker han ordet hieron. Så “Guds tempel” i 2Tess 2:4 betyr således med all tydelighet de kristne, både som enkeltindivider og som menighet og kristent samfunn.

Grunnstenen for det nye templet ble lagt ved Guds frelsesverk i Kristus på Golgatas kors – Jesu død og oppstandelse. Guds nye tempel ble bygget pinsedagen 50 dager etter oppstandelsen. Den kristne menighet har vært Guds tempel siden den første menighet etter Jesu oppstandelse – først og fremst for jøde, så for greker.

Den evangeliske forsamling av kristne som har lært frelse å kjenne ved syndenes forlatelse og gjenløsningen i Kristus, og ved troen på evangeliet om syndenes forlatelse har fått Den Hellige Ånd i sitt hjerte som pant på at de er Guds barn (Joh 1:12-13; Ef 1:13) og har sine navn skrevet i Livets Bok, de er Guds “tempel” i dag – det tredje og siste tempel.