Jesu Kristi åpenbaring, som Gud gav ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje; og han sendte bud ved sin engel og kunngjorde det i tegn for sin tjener Johannes. Åp 1:1
Herrens engel
Åpenbaringsbokens første vers beskriver hvor budskapet kom fra, hvem det ble gitt til, hvem som sendte det, og hvordan senderen formidlet budskapet.
Det står at budskapet ble kunngjort i tegn. Det greske ordet som er oversatt til tegn, er ‘semaino’, fra ‘sema’. Det samme ordet er brukt i Joh12:33 hvor det til norsk er oversatt med “gi til kjenne”. Jesus sa, “Nå holdes dom over denne verden; nå skal denne verdens fyrste kastes ut, og når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg.” (Joh 12:31-32) “Dette sa han for å gi til kjenne hva for en død han skulle dø.” (Joh12:33)
Fra ordet ‘sema’ har vi fått ordene semafor og semaforere. (Et meldingssystem hvor hver bokstav indikeres med flagg som blir holdt i hver arm. Det var tidligere mye brukt mellom marinefartøyer.)
De tolv første versene byr ikke på særlig vanskeligheter for de fleste bibelkommentarer. Men når de kommer til vers 13, da er engelen som Jesus sendte til Johannes plutselig borte, og Jesus er selv kommet til Johannes på Patmos og tatt engelens plass. Hvor er det er blitt av engelen ser ut til å være et mysterium for de fleste bibellærere, teologer og forkynnere.
La oss gjøre som menigheten i Berøa og se om det forholder seg som det blir forkynt (Apg 17:11).
Vi leser i Åpenbaringens første kapitel, første vers om hvem som er budskapets kilde; hvem som er senderen; hvem som er budskapsformidleren; hvem som er mottakeren; og hvorfor budskapet ble gitt.
Vi leser også i bokens siste kapitel hvem som var senderen, hvem som var budskapsformidleren, og hva som var motivet: «… og Herren, de hellige profeters Gud, sendte sin engel for å vise sine tjenere det som snart må skje.» Jesus sendte sin engel fra Guds og Lammets trone.
Åpenbaringsboken sier utvetydig, i klar og forståelig tekst, hvem som er kilden, hvem som er senderen, hvem som er budskapsformidleren (mediet), hvem som taler, hvem som er mottakeren, og hvorfor budskapet ble sendt.
Kilden er Gud; senderen er Herren Jesus; budskapsformidleren er Herrens engel; mottakeren er Johannes, for at han skulle gi Jesu Kristi åpenbaring til menighetene.
Når Guds engel taler
I bibelen viser engler seg på mange forskjellige måter for å bringe budskap fra Gud og åpenbare hans vilje og ledelse. Engler blir vekselsvis referert til som “Herren” og “engel”. I 1Mos 18:1-19 opptrer tre engler som viser seg som menn og Abraham titulerte dem som ”Herre” (Adonai).
Det var ‘Elohiym’ som sa til Abraham at han skulle ofre Isak for å teste hans tro og vise fremtidige generasjoner hvordan Israel skulle bli gjenløst. Elohiym kan her best oversettes med Guds råd (sml. Apg 4:28). En engel ropte til ham fra himmelen (1Mos 22:11) og avbrøt ritualet.
Når en Herrens engel, Guds sendebud taler, da er det Gud som taler. Tilsvarende finner vi i vår tids diplomatiske forbindelser mellom nasjonalstater. En ambassadør, eller en regjerings utsending i FN, er sendt av en regjering. Han opptrer på vegne av regjeringen. Når ambassadøren taler på vegne av regjeringen, da er det hans regjering som taler. Regjeringens utsending formidler det som er hans regjerings politikk, standpunkt, ønske og vilje. Når Norges ambassadør til FN avgir sin stemme over en sak, da er det Norge som stemmer.
Tre engler åpenbarte seg for Abraham i Mamre (Hebron) (1Mos 18:1-16). Han titulerte dem som «Adonai», som betyr Herre og brukes bare om Gud (Adonai Elohiym). Moses bruker navnet Yahweh om disse englene. Men Yahweh er her brukt retrospektivt. For Abraham, Isak og Jakob kjente ikke Gud ved det navnet. De kjente Gud som ‘el shaddai’, Gud den Allmektige (2Mos 6:3).
Det var til disse tre englene Abraham gikk i forbønn til for Sodoma. Englene var Guds utsendinger og det var Guds oppdrag de utførte. Det var Yahweh sitt ord de talte.
Det var ved engler Gud utførte straffen over Sodoma. Det er ved engler Gud vill fullbyrde det som står skrevet i Åpenbaringen. Det er Jesus, Lammet «som ble slaktet», som åpner seglene på bokrullen, men det er ved sine engler han vil fullbyrde dommen.
Moses møtte Herrens engel som en brennende tornebusk (2Mos 3:2; Apg 7:30). Da engelen talte til Moses gjennom tornebusken var det “elohiym” (Gud) som talte (2Mos 2:3).
Ved utvandringen fra Egypt viste Herrens engel seg som en ildsøyle om natten og som en sky om dagen (2Mos 14:19).
Gud ga loven ved engler (5Mos 33:2; Sal 68:18; Apg 7:53; Gal 3:19; Heb 2:2).
Engler formidler Guds vilje (Dan 8:16-17; 9:21-23; 10:11; 12:6-7).
Engler utfører Guds vilje i samsvar med hans råd (4Mos 22:22; Sal 103:21).
Engler fullbyrder Guds dom i samsvar med hans råd (2Sam 24:16; 2Kong 19:35; Sal 35:5-6; Apg 12:23; Åp 16:1).
Engler framtrer aldri i skikkelse av en kvinne. Engler er aldri beskrevet som bevinget. De er gjerne hvitkledde, men uten vinger. Kjeruber og serafer har vinger (2Mos 25:20; Jes 6:2). Kjerubene på paktens ark hadde vinger som dekket over nådestolen og blodet fra offerlammet. Vinger er symbol på Guds omsorg og beskyttelse (jfr. Rut 2:12; Sal 91:4; Mat 23:37). Forestillingen om at engler har vinger er kommet inn i kristendommen fra hedenske religioner.