Budskapsformidleren

Jeg var i ånden på Herrens dag, og hørte bak meg en mektig røst, som av en basun, som sier: Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, og, det du ser, skriv i en bok og send det til de syv menigheter, til Efesus, og til Smyrna, og til Pergamum, og til Tyatira, og til Sardes, og til Filadelfia, og til Laodikea. (Åp 1:10-11)

Her gjengir Johannes det røsten sa, og her er det de går feil som ikke forstår hvordan Gud formidler budskap ved sine sendebud, englene. Når røsten sa, “Jeg er Alfa og Omega…” da må det være Jesus som taler. Engelen som Jesus sendte forsvant på uforklarlig vis, og Jesus selv tok engelens plass. Slik er det mange som forstår det.

Johannes vendte seg for å se røsten som talte til ham. Deretter beskriver han i versene 1:12-17 hva han så.

Han så sju lysestaker av gull, og midt mellom lysestakene en som lignet en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og ombundet under brystet med et gullbelte.

Skikkelsens hode og hår var som hvit ull, som snø, og hans øyne som ildslue. Hans føtter var lik skinnende kobber, som om de var gjort glødende, i.e. raffinert, renset, i en ovn, og hans røst som en lyd av mange vann, i.e. høy og majestetisk og drønnende.

I sin høyre hånd hadde han sju stjerner, og av hans munn gikk det ut et tveegget, skarpt sverd, og hans åsyn var som solen når den skinner i sin kraft.

Johannes ble så redd at han falt ned av skrekk, “falt ned for hans føtter som en død” da han fikk se skikkelsen som talte til ham med den mektige røsten.

Johannes sier at skikkelsen lignet en menneskesønn. Vi finner denne beskrivelsen også i Dan 7:13, “Fremdeles fikk jeg i mine nattlige syner se hvordan en som lignet en menneskesønn, kom med himmelens skyer; han gikk bort til den gamle av dager og ble ført frem for ham.” Hverken Daniel eller Johannes skriver at det var Menneskesønnen. De sier heller ikke at skikkelsen lignet Menneskesønnen, Jesus. De skriver at det var en skikkelse som lignet en menneskesønn.

Men skikkelsen la sin høyre hånd på Johannes og sa: “Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende; og jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og til dødsriket.” (1:18)

Dette blir av mange oppfattet som at Jesus har steget ned fra sin trone i himmelen og kommet in persona til Johannes på Patmos og taler til apostelen – at Jesus hadde en gjesteopptreden på jorden før den andre advent. Nå er det, slik mange tolker det, Jesus som er kommet tilbake til jorden for å gi Johannes et viktig budskap fra Gud, mens engelen som han sendte er forsvunnet.

Denne misforståelsen skyldes manglende kunnskap om oldtidens kommunikasjon, og hvordan Gud formidler budskap ved sine sendebud, englene.

Som vi har sett av Skriften, engler fremtrer i ulike skikkelser, alt etter hva som er deres oppdrag. Den engelen Jesus sendte til Johannes på Patmos hadde et utseende og kledning som for formidlet flere budskap.

Engelens skrekkelige utseende var ikke for å imponere Johannes, eller fylle apostelen med frykt. Både engelens utseende og hans kledning formidlet budskap fra Gud Herren, han som er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, han som er og som var og som kommer, den Allmektige. (1:8)

Sju lysestaker

Engelen stod midt mellom sju lysestaker av gull. De sju lysestakene er de sju menighetene i Asia, som Johannes skulle skrive til. Lysestakene typifiserer menoraen av gull i tabernaklet. Gull symboliserer guddommelighet. Det er det evige metal fordi det ikke korroderer.

Sju stjerner

I sin høyre hånd hadde han sju stjerner. Det var de sju engler for de sju menighetene. Sterner er assosiert med engler. Ordet ‘engel’, gr. aggelos, betyr sendebud eller utsending. Ordet brukes både om himmelske utsendinger og mennesker som sendebud. (Strong’s)

På norsk er ‘aggelos’ oversatt til engel eller sendebud, beroende på konteksten. Når det er himmelske utsendinger brukes engler og sendebud vekselsvis. Når det er mennesker oversettes ordet til sendebud. Det greske ordet ‘aggelos’ kan være både himmelske vesener (engler) og mennesker. For eksempel, de som døperen Johannes sendte til Jesus, var ‘aggeloi’ (engler), altså ikke overjordiske vesener, men mennesker, som utsendinger. Disiplene som Jesus sendte foran seg da han skulle til Jerusalem (Luk 9:51-52) var ‘aggeloi’ (engler). Døperen Johannes var aggelos, engel (Matt 11:10; Mark 1:2; Luk 7:27).

I Jakobs brev 2:25 omtales Josvas to speidere til Jeriko (Jos 2:1) som engler, ‘aggeloi’.

Her, i Åp 1:20 er “engelen for menigheten” eldsterådet for de respektive menigheter. Disse var engler, i egenskap av Guds Ords forkynnere – budskapsformidlere av evangeliet. (På den tiden var det ikke noen “pastor” eller “prest” eller annen sjef som leder for menigheten. Menigheten ble ledet av et eldsteråd, uten religiøse titler.)

De sju lysestakene og de sju stjernene var budskap spesielt til menigheten i Ephesus som hadde forlatt sin første kjærlighet:

“Dette sier han som holder de sju stjernene i sin høyre hånd, han som går midt mellom de sju lysestaker av gull. . . . Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. Husk derfor hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted.” (Åp 2:1-5)

Fotsid kledning og gullbelte

Han var kledd i en fotsid kledning og ombundet under brystet med et gullbelte. Med fotsid kledning og gullbelte under brystet fremstår engelen som å representere Jesus som yppersteprest (2Mos 29:5). Jesus er vår yppersteprest som tok våre synder på sitt legeme og bar dem inn til det aller helligste og stenket sitt blod, Lammets blod, på den nye pakts nådestol – Golgatas kors.

Hvitt hode og hår

Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø. Hvit er symbol på renhet og uskyld. Omhenget rundt forgården til tabernaklet var hvitt. Beskrivelsen “hvit som ull, som snø” er hentet fra Jes 1:18 og betegner omvendelsen og syndsbekjennelsen og rettferdiggjørelsen ved troen:

“Kom og la oss gjøre opp vår sak med hverandre, sier Herren; om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli som [den hvite] ull.” Jes 1:18 (se også Sal 32:1-5; Luk 18:9-14; 1Joh 1:8-9)

Daniel beskriver “den gamle av dage” med hår som ren [hvit] ull (Dan 7:9). Om engelen som veltet stenen fra Jesus grav sier Matteus at hans kledning var hvit som snø (Mat 28:3).

Øyne som ildslue

Hans øyne var som ildslue. Herrens øyne ser og prøver vår sanne åndelige tilstand. Ild er et symbol i Skriften som ofte representerer renselse og dom.

Herrens øyne nevnes første gang i 1Mos 6:8, “Noah fant nåde for Herrens øyne.” Andre steder i bibelen som beskriver Guds øyne og ildslue:

“For Herrens øyne farer over all jorden for at han med sin kraft kan støtte dem hvis hjerte er helt med ham.” 2Krøn 16:9

“Og han skal sitte og smelte og rense sølvet, og han skal rense Levis barn og gjøre dem rene som gull og sølv; og de skal bære frem for Herren offergaver i rettferdighet.” Mal 3:3

“…for at deres prøvede tro, som er mer kostelig enn det forgjengelige gull, selv om den prøves med ild, må bli funnet til lovprisning, ære og herlighet ved Jesu Kristi åpenbarelse.” 1Pet 1:7

Gull blir renset i ild, og når alle urenhetene er brent bort, er det 24 karat gull. Det kan for mange være en smertefull prosess.

“Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg. Vær derfor nidkjær og vend om.” Åp 3:19

Føtter lik skinnende kobber

Hans føtter var lik skinnende kobber, som om de var gjort glødende i en ovn. Dette viser til brennofferalteret i tabernaklet. Det tilsvarer korset på Golgata hvor Jesu ble ofret for våre synder som det lyteløse offerlam. Bennofferalteret var laget av akasietre ikledd kobber. Kobber er dommens metall. Det kunne bli glødende når offeret ble brent på alteret. Etter lang tids bruk ble kobberet “skinnende”.

Føtter er det vi står på, det som holder oss oppreist. Guds frelsesverk i Kristus på Golgatas kors er evangeliets og den kristne tros fundament, det vi “står” på. Det er “den første kjærlighet” (Åp 2:4; se 1Joh 4:9-11).

Øyne som ildslue og føtter som skinnende kobber var et spesielt budskap til menigheten i Tyatira:

“Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som ildslue og føtter som skinnende kobber. . . . Men jeg har imot deg at du tåler kvinnen Jesabel, hun som sier at hun er en profetinne, og som lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer.” (Åp 2:18, 20)

Høyre hånd

I sin høyre hånd hadde engelen sju stjerner.  En av beskrivelsene av Jesus i det gamle testamentet er Guds “høyre hånd”, som f.eks. i 2Mos 15:6; Sal 17:7; Jes 41:10; og Jes 48:13.

Det er ved sin høyre hånd, Jesus, at Gud utfører sin vilje. Gud (Elohiym) skapte himmelen og jorden ved Jesus. “Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.” (Joh 1:3) Stjernene som engelen holder i sin høyre hånd er menighetene. Gud holder menighetene i sin høyre hånd – i Kristus.

“Herrens engel slår leir omkring dem som frykter ham, og utfrir dem.” Sal 34:8

De sju stjerner fulgte med et spesielt budskap til menigheten i Sardes.

“Dette sier han som har de sju Guds ånder og de sju stjernene: Jeg vet om dine gjerninger, at du har navn av at du lever, men du er død.” Åp 3:1

I sin åpning hvor Johannes hilser de sju menighetene i Asia, sier  han, “Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de sju ånder som er for hans trone, og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte blant de døde og Herren over kongene på jorden! Ham som elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod.” Åp 1:4-5

De sju ånder var til alle menighetene, men spesielt til menigheten i Sardes fordi det var en åndelig døende menighet.

Tveegget sverd

Av hans munn gikk det ut et tveegget skarpt sverd.  Uttrykket “tveegget” er fra det greske ordet distomos. Det er sammensatt av ordet ‘di’ som betyr to, og ordet ‘stomos’ som betyr munn. At sverdet er tveegget betyr at rettferdighet kan dømme mot en av partene når bevisene er gjennomgått og håndheve domstolens kjennelse, og samtidig beskytte og forsvare den uskyldige part. Et tveegget sverd skal fullbyrde gjengjeldelse over hedningene, straff over folkene. (Salme 149:6-9)

Som et tveegget sverd er Guds Ord. Det kløver sjel og ånd og dømmer hjertets tanker og råd. (Heb 4:12)

Det tveeggede, skarpe sverd var et spesielt budskap til menigheten i Pergamum:

“Dette sier han som har det tveeggede skarpe sverd. . . . Men jeg har noen få ting imot deg: Du har noen der som holder fast ved Bileams lære, han som lærte Balak å legge anstøt for Israels barn – å ete avgudsoffer og drive hor.” Åp 2:12,14)

Åsyn som solen

Hans åsyn var som solen når den skinner i sin kraft. Inkarnasjonen, «Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss» er beskrevet som en soloppgang i Luk 1:78. Solen er her symbol på Jesu lys – evangeliet om Jesus Kristus er lyset.

“Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket.” Joh 12:46

Den siste profetien i det gamle testamentet var Malakias kapitel 4. I vers 2 står det skrevet at for de som frykter Guds (Yahweh) navn skal “rettferdighetens sol” gå opp med legedom under hans vinger. “Rettferdighetens sol er Kristus. “Legedom” er utfrielse, men også åndelig og sjelelig og fysisk helbredelse (Strong’s). “Vinger” referer til kjeruber (elohiym) og er bibelsk symbol for beskyttelse og omsorg.