I brev til menigheten i Korint skriver apostelen Paulus om splittelsen blant brødrene:

”For det er av Kloes folk blitt meg fortalt om dere, mine brødre, at det er tretter blant dere.  Jeg mener dette at enhver av dere sier: Jeg holder mig til Paulus; jeg til Apollos; jeg til Kefas; jeg til Kristus. Er Kristus blitt delt? Var det Paulus som ble korsfestet for dere, eller var det til Paulus’ navn dere ble døpt?” 1Kor 1:11-13

Det hevdes at dersom Paulus skulle adressere problemet med splittelse i dag og skrive et felles brev til hele den kristne menighet, så ville det ha inkludert sirka 40 tusen navn på personer som kristne holder seg til for lære, doktrine og teologi, inkludert organisasjoner og trossamfunn som splitter kristne. Utviklingen har ikke gått slik som Paulus ønsket. Og stadig kommer det nye sekter til, skapt og etablert av lærere og teologer med sine egne religiøse ideer.

Det kan virke som de som arbeider for økumenikk mener det er beklagelig at Gud ennå ikke har oppfylt Jesu bønn i Joh 17, også kalt Jesu yppersteprestelige bønn. De er kanskje lei seg på Jesu vegne fordi han nå, etter snart to tusen år, ennå ikke er blitt bønnhørt av sin Fader, enda Jesus sa at Faderen alltid hørte hans bønner. Derfor vil de hjelpe Jesus slik at hans bønn kan oppfylles. På den måten spiller de Gud ved å sette seg i Faderens sted for å oppfylle Sønnens bønn til Faderen. Det er den ytterste villfarelse, å tro at en kan gjøre Faderens gjerninger. Det er Gud som er Herre, vi er tjenere.

Jesus ba til Faderen om at han, Gud, skulle oppfylle Sønnens bønnebegjær. Jesus sa (Joh 17:1): ”Fader, timen er kommet.” Han ba til Faderen, Gud. Han ba om at Faderen, Gud, skulle oppfylle hans bønnebegjær.

Jesus sa ikke at han ba for alle fraksjoner av institusjonalisert religion og organiserte trossamfunn som mennesker etablerer en gang i fremtiden, at de alle må fusjoneres til et eneste kooperativt system for at verden skulle tro at Gud hadde utsendt ham. Jesus rettet ikke sin bønn til mennesker og ba om at mennesker skulle oppfylle hans bønnebegjær en gang i fremtiden. Han ba ikke til mennesker for Gud. Han ba til Gud for mennesker.

Jesus ba for dem som ved apostlenes ord, ordet om korset og evangeliet om syndenes forlatelse, kom til å tro på ham. Jesus sa:

”Fader . . . jeg ber ikke for disse alene, men også for dem som ved deres ord kommer til å tro på meg, at de alle må være ett, likesom du, Fader, i meg, og jeg i deg, at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg.” Joh 17:1, 20-21

Jesus ble bønnhørt av Faderen der og da, ved byporten på vei til Getsemane den natten han ble forrådt. Hans bønnebegjær ble oppfylt pinsedagen da den Hellige Ånd ble utgytt over “alt kjød”, Sannhetens Ånd som utgår fra Faderen og som Kristus sendte fra Faderen.

Siden pinsedagen har kristne alltid vært ett. Det er den Hellige Ånd som binder kristne sammen og gjør oss til ett med hverandre og ett med Faderen, i Kristus Jesus. Det er ikke religiøse organisasjoner som binder kristne sammen, men den Hellige Ånd. Organisert religion er ikke av Gud, men av kjødet.

La oss enda tro at det er håp og la oss be om at økumenikerne vil henvende seg til Gud i bønn og stole på ham, i stedet for å henvende seg til organisasjoner og sette sin lit til organisert religion og kristelige fusjoner av alle slag, men takke Herren for at vi er ett i den Hellige Ånd i det vi gir akt på apostelen Paulus’ formaning i sitt brev til de hellige i Efesus, som tror på Jesus Kristus:

”Jeg formaner dere altså, jeg, den fangne i Herren, at dere vandrer så som verdig er for det kall som dere er kalt med, med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så dere tåler hverandre i kjærlighet, idet dere legger vinn på å bevare Åndens enhet i den fred som binder sammen. Ett legeme og én Ånd, likesom dere og er kalt med ett håp i deres kall; én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennom alle og i alle.”  Ef 4:1-6

Selvsagt var det sagt også til alle de som skulle bli overgitt til trengsel, bli hatet og slått i hjel for hans navns skyld – og det har skjedd gjennom hele kirkens historie (ref. Foxe’s Book of Martyrs) og det skjer nå i større omfang enn tidligere (Open Doors WWL).

I vår tid har forfølgelsen av kristne eskalert. Men det er noen bibeltolkere og teologer som ikke får dette til å passe inn i sitt eskatologiske narrativ, idet de lærer at det bare er jøder som skal overgis til trengsel og bli slått i hjel (Dispensasjonsteologien). Derfor lukker disse “teologene” øynene for de tusener av kristne som i dag blir forfulgt, fengslet, voldtatt, torturert, henrettet, halshugget, brent levende, og myrdet. Det passer ikke inn i deres timeplan for endetidens begivenheter. Det viktigste er å vinne nytteløse teologiske diskusjoner, ikke bry seg om de som lider og de som blir drept for sin tro på evangeliet om Jesus Kristus. Deres kjærlighet er død. Lysestaken er tatt bort fra menigheten.

“Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. Kom derfor i hu hva du er falt ifra, vend om og gjør de første gjerninger. Ellers kommer jeg over deg og vil flytte din lysestake fra dens sted, hvis du ikke vender om. Åp 2:4-5

Gud vil ta menigheten bort fra oss dersom vi ikke vender om. Kirken går i oppløsning. Den menigheten vi da sitter tilbake med er en menighet hvor evangeliet ikke blir forkynt, fordi den første kjærlighet er død. Mange av disse kristne trossamfunn går over til å bli en sekt eller en kult som dyrker en gud de selv har designet.

Den første kjærlighet er Guds frelsesverk i Kristus på Golgatas kors, Jesu død for våre synder og oppstandelse til vår rettferdiggjørelse. For slik har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne til soning for våre synder, for at vi skulle ha fred, og i hans sår har vi fått legedom. Hver den som har lært frelse å kjenne ved syndenes forlatelse, elsker brødrene. Dette er de første gjerninger, for kjærligheten er lovens oppfyllelse.