Kain og Abel

Eva fødte Kain og siden Abel. Kain ble jorddyrker og Abel ble fårehyrde.

Da en tid var gått bar de frem offer for Herren. Kain bar frem gave av jordens grøde. Abel tok av de førstefødte lam i sin hjord. Herren så til Abel og hans offer, men til Kain og hans offer så han ikke. Jesus sier at Abel var rettferdig (Mat 23:35) og i hebreerbrevet står det at Abel ofret i tro.

Ved tro bar Abel frem for Gud et bedre offer enn Kain; ved den fikk han det vitnesbyrd at han var rettferdig, idet Gud vitnet om hans gaver, og ved den taler han ennå etter sin død. Heb 11:4

Abels offer var et førstefødt lam, et bilde på Kristus (Heb 12:24), Guds lam, den førstefødte av enhver skapning.

Kain dreper Abel. Gud overbeviser Kain om synd. Han blir bannlyst fra den jorden han har dyrket. Kain forstår at det han har gjort er en grusom gjerning og han frykter for følgene av udåden, men erkjenner ikke skyld. Han er redd for at det samme skal skje med ham, at han vil bli drept. Men Gud trøster Kain og gir ham et merke som beskyttelse – et tegn som skal advare om at enhver som vil drepe Kain vil bli utsatt for noe som er sju ganger verre.

Religion blir etablert

Hvorfra hadde Abel fått tanken om å ofre et lam? Og hvorfor et førstefødt lam?

Tanken om at Kains og Abels ofring hadde sitt utspring i en sakral religion som de to brødrene fant opp, kan utelukkes.

Skriften gir oss ingen direkte svar, men ofringen var nok etablert praksis av brødrenes foreldre, Adam og Eva. Adam hadde fått vite mer om Guds plan for menneskenes gjenløsning enn protoevangeliet (1Mos 3:15), noe annet ville være utenkelig. Ofringen var etter Herrens anvisninger – noe som skulle vise til det Guds Lam som i tidens fylde skulle bære menneskets synder på sitt legeme til den nye pakts nådestol, Golgata kors, sone straffen for menneskets misgjerninger og gjenopprette fred med Gud og gjenløsning og gjenåpne veien til livet tre. Således var tabernaklet og tempelofringene, som pekte mot Golgata, etablert allerede fra begynnelsen.

Selv om det ikke er noen detaljer omkring det i den bibelske teksten kan vi med rimelighet anta at det var Adam som først bygde et alter og ofret dyr etter Guds instruksjoner. Det er lite i Skriften om det som er skrevet om menneskenes gudsdyrkelse i tiden etter Enos fødsel og til Noahs dager før flommen, men at Adam og Seths ætt skulle avslutte bygging av alter og ofringer er utenkelig. Den religiøse gudsdyrkelsen med alter og dyreofringer har nok vært vanlig blant menneskene helt til Noahs dager, og de fortsatte i tiden etter flommen. Noah bygger også alter for Herren og ofret dyr på alteret.

Evangelium er budskap om noe Gud gjør – om forsoning, rettferdiggjørelse, fred, helliggjørelse og evig liv. Religion er noe mennesker gjør. Det var evangelium og religion som skilte lag da Kain og Abel ga hver sin type offer. Kains offer var en sakralreligiøs øvelse.

Sakralisme er troen på at det er frelse i liturgier, ritualer og andre religiøse øvelser og aktiviteter administrert av en seremonimester. I sakral religion er det bare innvidde prester og religiøse ledere og guruer kan ha kontakt med religionens guddom. Andre som vil ha kontakt med guddommen må gå gjennom presten/guruen. Dette skjer ved diverse offer, seremonier og ritualer. Alle hedenske religioner er sakrale. Gudsdyrkelsen knyttet til tabernaklet og templet i det gamle testamentet var også en sakral religion, men ofringene og seremoniene pekte mot den lovede Frelser og Gjenløser – Messias.  Sakralismen tok slutt da forhenget til det aller helligste i templet revnet i det øyeblikk Jesus døde for våre synder på Golgatas kors (Mar 15:38). I den nye pakt i Jesu blod er Jesus vår eneste mellommann (1Tim 2:5) mellom Gud og menneske. Gud selv er vår yppersteprest, i Kristus (Heb 10:19-22).

Men hvorfor ble Kain så full av hat til Abel? Vi kan se en parallell i kirkens historie. Evangeliske kristne har alltid vært forfulgt. Den sakrale kirke og institusjonalisert religion har gjennom hele kirkens historie forfulgt den evangeliske menighet. I vårt eget land har vi hatt statskirkens forfølgelse av haugianerne. Men Gud viste sin nåde også til den kirken som forfulgte de troende. Slik viste Herren miskunnhet også mot Kain, ved å sette sitt merke på ham til beskyttelse.

Fra tidenes morgen

Mennesket “døde” ikke åndelig etter syndefallet. Mennesket døde heller ikke intellektuelt. Adam og Eva talte med Herren Gud, Adonai Elohiym, deres Skaper, også etter syndefallet. Endog Kain hadde god kommunikasjon med Herren, Gud.

Det var nok mye mer enn det som er nedskrevet som ble utvekslet mellom Gud og mennesker, slik også Jesus talte mye mer enn det som står skrevet i evangeliene (Joh 21:25). Det gir grunn til å tro at den første familie ikke bare ble kjent med det første løftet om Messias (1Mos 3:15), men at Adam og hans etterkommere fikk mer detaljert kunnskap om gjenløsningen som i tidens fylde skulle komme, og hvordan det skulle skje – Guds frelsesvei for å gjenløse mennesket og åpne veien til Livets Tre..

At Abel ofret et førstefødt lam tyder på at han visste at Gud skulle gi sin enbårne sønn, kvinnens ætt som skulle knuse slangen hode, til menneskets gjenløsning, at kvinnens “frukt” var “Guds Lam” som skulle sone for menneskehetens synder (Jes 53:5-6; Joh 3:16). Dette løftet, om en frelser som skulle fødes av en kvinne og gjenløse menneskene, gikk fra generasjon til generasjon.

Kunnskap om skapelsen og hvordan de første menneskene ble skapt var sikkert noe Elohiym hadde delt med Adam. Og det ville være utenkelig at Adams etterkommere ikke fikk kunnskap om skapelsen, om hvordan de første menneskene ble skapt, om Adams liv i Edens hage, om syndefallet og utvisningen fra hagen, den stengte veien til livets tre, og om det første messianske løftet om gjenløsning. Noahs far levde på samme tid som Adam og kan ha fått høre fra Adam personlig løftet om han som skulle knuse slangens hode, og om hvordan gjenløsningen skulle skje. Noah hadde fått høre av sin far om livets tre og om treet til kunnskap om godt og ondt, om fristelsen, om syndefallet, løftet om kvinnens frukt. Livet i Edens hage og det som skjedde der har nok vært tema i mange samtaler blant Adams slekt.

Gud forlot ikke mennesket

Gud sa til Kain, Din brors blod roper til meg fra jorden. Du skal nå være bannlyst fra den jord som lot opp sin munn og tok imot din brors blod av din hånd! Når du dyrker jorden, skal den ikke mere gi deg sin grøde; omflakkende og hjemløs skal du være på jorden.

Da sa Kain til Gud: Min misgjerning er større enn at jeg kan bære den. Se, du har i dag drevet meg ut av landet, og jeg må skjule meg for ditt åsyn; og jeg vil bli omflakkende og hjemløs på jorden, og det vil skje at den som finner meg, kan drepe meg. Men Herren sa til ham: Nei! Dersom noen dreper Kain, skal han hevnes sju ganger. Og Herren gav Kain et merke, for at ikke noen som møtte ham, skulle drepe ham.

Så gikk Kain bort fra Herrens åsyn og bosatte seg i landflyktighet øst for Eden.

Hvorfor øst for Eden og ikke i en annen retning? Frelsen var mot vest. I tabernaklet kom en fra øst (fra verden borte fra Herrens åsyn) og inn gjennom porten til forgården og brennofferalteret (korset). Deretter mot vest og inn til det hellige og til slutt til det aller helligste, paktens ark og nådestolen – Guds hjerte.

Ordet som er oversatt til hage betyr egentlig inngjerdet område (Strong’s). Eden var navnet på den regionen eller landområdet hvor Edens hage lå. Eden betyr glede, fryd. Hagen som Gud plantet for mennesket lå i den østlige delen av Eden. Kain gikk bort fra Herren til landet Nod. Nod betyr eksil, vandring, uro. Ordet ‘Nod’ finnes ikke andre steder i Bibelen. Nod må derfor tolkes som beskrivelse av en tilstand eller et forhold, «bort fra Herrens åsyn», uten Guds fred. Landet Nod, hvor Kain bosatte seg, var da et liv borte fra Herren. Men Nod kunne også ha vært navnet på regionen hvor Kain bosatte seg og hvor hans etterkommere bygde byer og etablerte samfunn, øst for Eden, utenfor Seths og hans ætts landområde.

Adam og Eva ble utvist fra Edens hage, men ikke fra Eden. Kain gikk bort fra Eden til landet Nod, øst for (regionen) Eden. Adam og Seths slekt var fortsatt i Eden, men ikke i hagen med livets tre, for veien dit var stengt og voktet av kjeruber og et flammende sverd. Den veien skulle være stengt inntil synden ble sonet på Golgatas kors.

Men Gud forlot ikke Kains etterkommere. De utviklet en kultur med jordbruk og håndverk (industri) og musikk. (1Mos 4:20-22) De utviklet også arkitektur og bygde byer. De skapte en avansert kultur og sivilisasjon. Ifølge en artikkel i Scientific American tilsvarer hjernens minnekapasitet rundt 2,5 petabyte (eller en million gigabyte). Adam må ha vært mer enn et geni, slik Gud hadde skapt ham, selv om han brukte bare en liten del av hjernens kapasitet. De første menneskene var nok utstyrt med en intelligens og kunnskap som langt oversteg nåtidens menneskers begrepsevne

På Noahs tid var det utviklet en høy teknologi. Noahs ark ble bygget med en konstruksjon som tålte påkjenningen av den katastrofen som fant sted da flommen kom, med de store geologiske og atmosfæriske omveltningene som inntraff over hele jorden – da “alle kilder i det store dyp brast, og himmelens sluser åpnet seg.”

Og Yahweh Elohiym sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. . .  1Mos 3:22 

Menneskene var blitt gitt fri vilje til å velge det gode eller det onde, og de hadde fått dømmekraft til å skille mellom rett og galt, sannhet og løgn. De kunne bruke sin kunnskap til det gode eller det onde.

Mennesket skulle komme til å velge det onde og ondskapen vokste, inntil flommen kom, og de bare åtte sjeler som fant nåde hos Gud.