Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus, likesom han utvalgte oss i ham før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulde være hellige og ulastelige for hans åsyn, idet han i kjærlighet forut bestemte oss til å få barnekår hos sig ved Jesus Kristus efter sin viljes frie råd, til pris for sin nådes herlighet, som han gav oss i den elskede, i hvem vi har forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse. . . Ef 1:3-7
Forutbestemthet eller predestinasjon, er et begrep som mange kristne har spørsmål omkring.
Tanker omkring dette kan være: “Jeg har problemer med å akseptere en oppfatning om at det meste er skjebne-bestemt. Jeg merker at min vilje til å forstå, og gå inn i disses tanke-sfære møter en vegg hos meg selv. Hvis det meste er bestemt allerede, hvorfor er vi da utstyrt med en fri vilje? En evne til å reflektere og filosofere? Til å ta beslutninger, og lære av disse? Å være menneske, slik jeg ser det, er stadig å måtte stå overfor valg som vil stille krav til deg, og stille deg til ansvar. Det er en storhet i seg selv, å ha disse mulighetene. En kilde til personlig vekst.”
Spørsmålet som reises her er kjent helt fra urmenighetens tid. Paulus tar opp spørsmålet i brevet til romerne, kap. 9 versene 1-29.
Gud har gitt oss evnen til å reflektere og filosofere, til å vurdere problemstillinger, finne løsninger, og ta beslutninger. Men for å kunne ta de riktige beslutninger og gjøre de rette valg trenger vi visdom, kunnskap og forstand. Det er noe Gud har gitt oss. Han har gitt oss treet med nøttene, men vi må selv plukke dem og knekke dem ved å bruke den kunnskap og innsikt han har gitt oss. Gud har gitt oss nøttene, men vi må selv lage nøtteknekkeren.
“Min sønn! Dersom du tar imot mine bud og gjemmer mine bud hos deg, så du vender ditt øre til visdommen og bøyer ditt hjerte til klokskapen, ja, dersom du roper etter innsikten og løfter din røst for å kalle på forstanden, dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå Herrens frykt og finne kunnskap hos Gud. For Herren er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand.” Ord 2:1-6
Kong Salomo nevner visdom, klokskap (intelligens), innsikt, forstand, kunnskap. Dette er egenskaper til bruk for å ta beslutninger og valg.
Visdom er arkitekten, kunnskap og innsikt er materialet, og forstand er motivasjonen. Visdommen sier oss hvordan vi skal anvende kunnskapen, og forstanden er motivasjonen. Forstanden forklarer oss hvorfor vi gjør det. Den sanne visdom, kunnskap og forstand, kommer fra Yahweh Elohiym, den eneste, sanne Gud, vår Skaper.
Den frie vilje
Jeg tar i dag himmelen og jorden til vitne mot dere: Livet og døden har jeg lagt frem for deg, velsignelsen og forbannelsen; velg da livet, så skal du få leve, du og din ætt. 5Mos 30:19
Gud skapte ikke mennesker som roboter. Det er ikke bestemt hvordan vi skal bruke vår frie vilje. Det avgjør vi selv. Gud vet hva vi passer best til, men vi får selv velge om vi vil bli lege eller snekker, og hvem vi vil gifte oss med, hvor vi skal bo osv. Men den allmektige og allvitende Gud, vår Skaper, vet hva vi kommer til å velge og hvordan vi kommer til å bruke vår frie vilje.
Han kjenner våre tanker og våre motiver. Det mest kloke vi kan gjøre er å gi vårt liv og vår vilje i Guds varetekt, og be vår Skaper om visdom og forstand. Da vil han også gi oss innsikt og kunnskap i samsvar med oppgaven og lede oss på den veien han vil vi skal vandre. (Rom 12:1; 1Kong 3:9-14; Jak 1:5; 1Kor 12:8) Så lenge Herren er din Gud og du vandrer i sannhet og oppriktighet, så vil han velsigne ditt virke.
Lær meg, Herre, din vei. Jeg vil vandre i din sannhet. Gi meg et udelt hjerte til å frykte ditt navn. . . Vis meg den veien jeg skal vandre, for til deg oppløfter jeg min sjel. Sal 86:11; 143:8
Det er således ikke bestemt av Gud hva mennesket skal velge. Vi har vår frie vilje. Men han vet hva vi kommer til å velge, om vi velger det gode eller onde.
For Gud er allvitende. Han har gitt oss vår frie vilje til selv å velge. Men du vet ikke hvilken avgjørelse du kommer til å ta før du er blitt forelagt den aktuelle problemstillingen, vurdert den, foretatt en konsekvensanalyse, og tatt den endelige avgjørelse.
Når en lovgivende forsamling har en sak til behandling, da vet Gud på forhånd hva utfallet av saken vil bli. Mennesker tar selv avgjørelsen, men Gud vet hvordan hver enkelt lovgiver velger å stemme.
Det er mennesket selv som velger, men Gud er allvitende og vet hva mennesker kommer til å velge. Han blir ikke overrasket over våre valg og avgjørelser, slik at han må gå i tenkeboksen og finne ut hva han skal gjøre om vi har valgt feil. Da det første mennesket falt i synd, da var det ikke Adonai Elohiym, Gud som hadde bestemt at Eva skulle la seg friste og bli forført, for deretter å trekke Adam med seg. Både Adam og Eva valgte det selv. Men Gud hadde i samme øyeblikk klart hvordan gjenløsningen og gjenopprettelsen skulle skje. (1Mos 3:15).
Forutbestemt i Kristus
Det står skrevet at Gud utvalgte oss i Kristus og forutbestemte oss til barnekår (adopsjon i Kristus) før verdens grunnvoll ble lagt. Paulus skriver innledningsvis i sitt brev til menigheten i Efesus,
Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus, likesom han utvalgte oss i ham før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn, idet han i kjærlighet forut bestemte oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus etter sin viljes frie råd . . . (Ef 1:3-5)
Utheve, “utvalgte oss i [Kristus] før verdens grunnvoll ble lagt . . . forut bestemte oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus.” Han forut «bestemte» oss til frelse fordi han visste «før verdens grunnvoll ble lagt» at vi ville velge frelsen og livet.
Når evangeliet blir forkynt, da blir de som hører budskapet kalt. Men Gud vet hvem som kommer til tro og tar imot Jesus som sin Frelser og Gjenløser. Som det står skrevet, «Mange er kalt, men få er utvalgt.» Den som tar imot evangeliet om frelse fra fortapelse, er utvalgt.
Da du tok imot Jesus som din Frelser, da visste Gud “før verdens grunnvoll ble lagt” at du ville ta imot Jesus som din Gjenløser og Herre. Men det var ditt valg. Om du hadde valgt å forkaste Jesus, så ville ikke det ha kommet som en overraskelse på Gud. At Gud vet på forhånd hva du kommer til å velge, betyr ikke at det er han som bestemmer hva du velger. Det er du selv som velger.
Yahweh Elohiym, himmelens og jordens Skaper, vår Fader i Kristus Jesus er ikke en skjebnens og tilfeldighetenes og upålitelig lunefull Gud som muslimenes Allah og hedningenes falske guder.
.
Det som Guds råd forut hadde besluttet skulle skje
I sin bønn til Faderen den natten han ble forrådt sa Jesus,
“Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullbyrdet den gjerning som du har gitt meg å gjøre; og nå, herliggjør du meg, Fader, hos deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden var til.” (Joh 17:4-5)
Da Peter og Johannes hadde blitt løslatt etter å ha blitt arrestert for å forkynne evangeliet samlet menighet seg i bønn og sa,
“Jordens konger steg frem, og høvdingene samlet seg sammen mot Herren og mot hans salvede — ja i sannhet, i denne by samlet de seg mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk, for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulle skje.” Apg 4:26-28
Det var ikke Gud som tvang jødenes religiøse ledere til å rope “Korsfest ham!” Det var noe de selv valgte. Det var ikke Gud som tvang Pilatus til å overlevere Jesus til korsfestelse. Det var noe Pilatus selv avgjorde. Men Gud hadde forutsett at dette ville skje (1Mos 3:15). Gud lot dette skje fordi det var korsfestelsen som førte til vår frelse og gjenløsning. Gud lot det onde tjene det godes sak. Ved Jesu død og oppstandelse ble veien til Livets tre (Jesus) gjenåpnet for hver den som tror (1Mos 3:24; Åp 22:2,14).
Tid og evighet
På Golgatas kors sa Jesus til den ene av de to røverne som ble korsfestet sammen med ham, Sannelig sier jeg deg: “I dag skal du være med meg i Paradis.” Men Jesus dro ikke til Paradis den dagen (1Pet 3:18-22). Jesus gikk tilbake til Gud førti dager etter oppstandelsen.
Djevelen var i Eden helt fra begynnelsen (Esek 28:13,14), samtidig som han var i himmelen og jublet over skaperverket sammen med de andre Guds engler (Job 38:7).
I Jobs bok (på Abrahams tid, ca. 1970 f.Kr.) finner vi Satan i himmelen (Job 1:6). I Åp 12:3f ser Johannes noe som skal skje, nemlig at djevelen blir kastet til jorden, mens i Jes 14:12 er han allerede kastet ut. Og var han ikke allerede nedstøtt til jorden før syndefallet (Jes 14:11), da han fristet kvinnen til fall (1Mos 3:1)? Hvordan kunne han da være i himmelen på Jobs tid?
I Luk 10:18 sier Jesus at han “så Satan falle ned fra himmelen som et lyn” (fortid) mens han noe senere sier i Joh 12:31b: “Nå skal denne verdens fyrste kastes ut.” (nåtid). Hvis dette beskriver en og samme begivenhet så er det tilsynelatende en selvmotsigelse.
Et annet eksempel er Jesu fortelling om den rike mannen og Lasarus (Luk 16:19-31). Lasarus er i himmelen og den rike mannen i dødsriket. Men vi skal alle hvile til oppstandelsen på den ytterste dag, når Herren kommer for å dømme levende og døde.
Vi kan også spørre hvor Elias og Moses kom fra når de viste seg for de tre disiplene på forklarelsens berg. Skal ikke de også hvile til den ytterste dag (Joh 6:40, 44? Og Lasarus, bror til Marta og Maria i Betania, han som Jesus vekket opp fra de døde – hvor hadde han vært mens han var død?
De tre disiplene på forklarelsens berg fikk se inn i en annen dimensjon, som det ikke er gitt oss mennesker i vår syndige og kjødelige tilstand å begripe.
Problemet med forutbestemthet oppstår når vi ikke skiller mellom tid og evighet. Vi mennesker lever i tid. Vårt liv er fortid, nåtid og fremtid. Vårt liv har begynnelse og slutt. Gud “lever” i evighet. Hans eksistens har hverken begynnelse eller slutt – hverken fortid eller fremtid. Den har bare nåtid. Gud ser hele sitt skaperverk i ett eneste “nå”. Han vet hva som skal kommer til å skje. Han vet hvilke valg hvert eneste menneske kommer til å ta. Han ser hvem som vil forkaste evangeliet og hvem som kommer til tro. Han som har skapt universet kjenner alle ting.
Da Jesus døde for våre synder på Golgatas kors for snart to tusen år siden, tok han alle våre synder på sitt legeme opp på korsets tre nesten to tusen år før vi ble født. Gud visste, fra verdens grunnvoll ble lagt, hvor mange synder vi kom til å begå eller gode gjerninger vi ville gjøre fra vår fødsel til vår grav.
Når en synder får høre evangeliet, da vet Gud “på forhånd” hvilket valg mennesket kommer til å ta. Men mennesket selv vet det ikke før han (eller hun) har tatt den endelige avgjørelse. Når du kom til tro og tok imot Jesus som din Fesler og Herre, da ble ikke Gud overrasket. Det var jo hans verk i Den Hellige Ånd. Det var Ånden som drev deg til Gud (Joh 6:37) fordi han visste «før verdens grunn ble lagt» at du vill tro evangeliet og ta imot Jesus som din frelser og herre, og ved syndenes forlatelse få del i Guds frelsesverk i Kristus på Golgatas kors – i Jesu død og oppstandelse. Når vi har tatt imot Jesus, da er vi utvalgt i Kristus. Fra evighetens “synsvinkel” er vi utvalgt “før verdens grunnvoll ble lagt”. Det er ikke mere komplisert enn det.
Gud holder sitt ord
Han er trofast som har kalt eder; han skal og gjøre det. . . Men Herren er trofast; han skal styrke eder og bevare eder fra det onde. . . er vi troløse, så er han trofast; for han kan ikke fornekte seg selv. 1Tess 5:24; 2Tess 3:3; 2Tim 2:13
Den hellige Skrifts forfattere ser hendelser, både de som har vært, de som er, og de som skal komme, stundom fra evighetens ståsted og stundom fra tid og rom, dvs. fra vårt jordiske liv. Også i salmene skifter dette noen ganger fra vers til vers, og jeg har også sett begge “synsvinkler” i et og samme vers,
Når man mister perspektivet og tror Gud er som mennesker, risikerer man også å bli bedradd til å tro at man kan forandre det som står i Åpenbaringsboken. Man bedrar seg selv ved å tro at dersom man ber om at det ikke må skje (dersom det er mange nok som ber) så kan man få Gud til å ombestemme seg. Men det Gud har sagt skal skje, det skjer, likegyldig hva vi tror eller ikke tror.
“For jeg, Herren, taler det ord jeg taler, og det skal skje. Esek 12:25
Det ord jeg taler, det skal skje, sier Herren Gud. Esek 12:28
For jeg vil våke over mitt ord så jeg fullbyrder det. Jer 1:12
Bibelens endetidsprofetier vil bli fullbyrdet (Åp 10:7), selv om det ikke skulle finnes et eneste menneske på jorden som tror det, når den tiden kommer. Gud holder ikke sine løfter fordi mennesker tror det. Gud holder sitt ord fordi han har sagt det.
Men i de dager da den syvende engels røst blir hørt, når han skal blåse i basunen, da skal Guds mysterium være fullbyrdet, således som han forkynte for sine tjenere profetene. Åp 10:7
Dersom vi gjør Gud til et menneske og flytter himmelens og jordens Skaper fra evighet og inn i tiden og gjør ham til en del av sitt eget skaperverk, da nærmer vi oss panteisme. Gud, vår Skaper ble menneske i Kristus for å dø for våre synder på Golgatas kors og gjenoppstå fra døden til vår rettferdiggjørelse. Han gikk tilbake til Faderen 40 dager etter oppstandelsen. Han sitter nå på Guds og Lammets trone, i evighet.
Salige er de som tvetter sine kjortler, så de må få rett til livets tre og gjennom portene komme inn i staden. Åp 22:14
Og veien til Livets tre er åpen for hver den som vil komme.
