Gud viste Kain bort fra den jord hvor han drepte sin bror, men ga ham et merke til beskyttelse.

Hva slags type merke Kain fikk har vært gjenstand for endeløse spekulasjoner. Mange av de mest anerkjente bibelkommentarer leverer hver sine egne teorier, antakelser, sannsynligheter og forklaringer. Alle disse har til felles at de gir ingen svar.

Guds ord gir oss ingen direkte forklaring på hva Kains merke var (eller er). Det eneste vi får vite er at Gud ga Kain et merke som skulle beskytte ham ved å advare de som ville drepe ham at de som gjorde det ville bli utsatt for noe som var syv ganger verre.

Det hebraiske ordet i 1Mos 4:15 som er oversatt til ‘merke’, er ‘oth’. Det samme ordet er brukt i 1Mos 9:13 hvor det er oversatt til ‘tegn’. “Min bue setter jeg i skyen, og den skal være et tegn på pakten mellom meg og jorden.” (Regnbuen eksisterte ikke før flommen. For før flommen var det tropisk klima over hele jorden og det regnet aldri.  Det steg en damp opp av jorden og vannet jordens overflate. Det var et totalt endret klima som møtte Noah etter flommen.)

Vi finner også at mennesker fikk et “merke” andre steder i bibelen. Profeten Esekiel fikk beskjed om å sette et “merke på pannen til mennesker som sukker og gråter over alle de styggedommene som er i Jerusalem.” (Esekiel 9:4)

Ordet som er oversatt til ‘merke’ eller ‘tegn’ i Esek 9:4 er det hebraiske ordet for bokstaven ‘tav’, som var et kors i den gamle formen. I Åpenbaringens kap. 7 finner vi også dette merke, hvor det er blitt til segl, hvor seglet er navnet på den levende Gud (navn = person). Alle som sørget over vederstyggelighetene som ble gjort i Jerusalem, skulle ved merke omtalt i Esek 9:4 bli beseglet og spart av korset, dvs. de som ved troen har fått del i Guds frelsesverk i Kristus på Golgatas kors.

Merket som Kain fikk skulle advare de som ville drepe ham. Det må derfor ha vært et synlig merke som alle kunne se. Merket som engelen i Esek 9:4 skulle sette i pannen på de som sørget over det onde som foregikk i byen, var tâv. Det er den siste bokstaven i det hebraiske alfabet og brukes som symbol på fullendelse Navnet på bokstaven, tav betyr merke.

Det paleo-hebraiske alfabetet fra tiden 2500-1500 f.Kr. er likhet med det fønikiske alfabetet en liten regional variant og en videreføring av proto- kanaaneiske skrifter, som ble brukt i hele Kana’an i sen bronsealder.  Det fønikiske språket, det hebraiske språket og alle kana’anittiske søsterspråk var dialekter som i stor grad var umulige å skille fra hverandre. (Cambridge Bible)

Var det et kors Kain fikk som merke?

En katolsk kilde hevder at i den tidlige kirken tegnet kristne et lite kors på pannen som et tegn på at de tilhørte Kristus. Korset, en gang et symbol på død og skam, ble for kristne symbolet på Kristi seier over synd og død gjennom hans korsfestelse og oppstandelse. Korset er et symbol på frelsesverket, for gjenløsning, syndene forlatelse, forsoning, rettferdiggjørelse, Guds forsyn, og Guds fred. Kanskje de hadde en kunnskap om en sammenheng mellom Kains merke og den nye pakt i Jesu blod som siden er gått tapt?

Den levende Guds segl

Merking av de som ikke kommer inn under Guds vrede tilsvarer blodet på dørkarmen den natten da dødsengelen slo i hjel alle førstefødte i Egypt (2Mos 12:11-13).  De samme merket brukt i Esekiels bok ble tidlig assosiert med lammets blod på døren ved feiring av påsken, men fordi det lignet et kors ble den relasjonen upopulær blant de jødiske rabbiene i den nytestamentlige, kristne tid. (IVP Bible Background)

Ble korsets tegn satt på Kains panne? Men en slik forklaring forutsetter at de folk Kain levde blant var kjent med tegnet og forstod det. Det kan de ha blitt dersom protoevangeliet og Guds frelsesplan var blitt kjent.

Var korset kjent allerede fra begynnelsen? Det er god grunn til å anta at det var kjent. Det er ingen tilfeldighet at Jesus døde for våre synder på et kors og ikke ved en hvilken som helst annen type henrettelse. De sakrale ofringene var nok ikke noe Adam eller hans barn hadde funnet på. De var grunnlagt på den kunnskap omkring det første messianske løftet som Gud hadde gitt de første menneskene om den gjenløseren som i tidens fylde skulle bli født.

Skriften forteller oss også at i fremtiden vil Gud merke sitt folk for beskyttelse. For eksempel har vi i Åpenbaringsboken en gruppe mennesker, “hundre og førtifire tusen”, som får et merke fra Gud, et segl, som garanterer deres beskyttelse mot de ulykker som skal ramme jorden:

“Deretter så jeg fire engler som stod på jordens fire hjørner og holdt jordens fire vinder, for at det ikke skulle blåse noen vind over jorden eller over havet eller på noe tre. Og jeg så en annen engel, som steg opp fra solens oppgang og hadde den levende Guds segl, og han ropte med høy røst til de fire engler som det var gitt å skade jorden og havet, og sa: Skad ikke jorden eller havet eller trærne før vi har satt innsegl på vår Guds tjenere i deres panner.”  (Åp 7:1-3).

I Åpenbaringens kapitler 11, 13 og 17, beskrives krig som skal utkjempes mellom det onde og det gode.  Det er slaget mellom de som har Dyrets merke og Guds segl. Alle har et merke. De som tilhører Lammet er merket med Guds segl. De som tilber Dyret er merket med dyrets merke. Det første merket beskytter Guds folk, det andre merket er merket for evig fortapelse!

I Åpenbaringens kapitel 14 møter vi igjen de “hundre og førtifire tusen” som er “gjenløst fra jorden”. Der får vi vite hva merket var som de var beseglet med i pannen. Merket var Lammets og Faderens navn. Nå står de “hundre og førtifire tusen” (Guds menighet, Heb 12:22) på Sions berg sammen med Gud og Lammet, skrevet i det tegn (gr. sema) som engelen Jesus sendte til Johannes på Patmos brukte da han ga åpenbaringen til apostelen.

“Og jeg så, og se, Lammet stod på Sions berg, og med det hundre og førtifire tusen, som hadde dets navn og dets Faders navn skrevet på sine panner. Og jeg hørte en røst fra himmelen som lyden av mange vann og som lyden av en sterk torden, og røsten jeg hørte, var som av harpespillere som spilte på sine harper.  Og de sang en ny sang for tronen og for de fire livsvesener og de eldste, og ingen kunne lære sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som er gjenløst fra jorden.”  (Ap 14:1-3)

Satan forfalsker alltid det Gud gjør. Idet Gud merker (besegler) sitt folk til beskyttelse, vil Satan merke med sitt navn. Alle de som hører ham vil han merke med sitt navn og nummer på høyre hånd eller panne.

“Og han får alle, både små og store, rike og fattige, frie og slaver, til å motta et merke på sin høyre hånd eller på pannen.” (Åp 13:16)

Begge merkene indikerer eierskap. På samme måte som med Guds merke på de “hundre og førtifire tusen” viser at de tilhører Herren, så viser dyrets merke at de som bærer dette merket tilhører djevelen.

Begge merkene (tegnene eller seglene) er for å beskytte folket som mottar merket. De som tar dyrets merke og tilber dyret blir beskyttet mot forfølgelse og henrettelse. De som har Guds merke er under trengsel og forfølgelse beskyttet i Kristus og bevart til evig liv, slik det har skjedd gjennom hele kirkens historie og som fortsatt skjer i vår tid.

Merket til Kain var for å hindre at han ble drept mens han var fremmed og vagabond. Det garanterte ikke hans fysiske sikkerhet, det lovet bare en verre skjebne for de som tenkte på å ta hans liv, om de skulle fullføre sitt forsett.

En katolsk kilde hevder at i den tidlige kirken tegnet kristne et lite kors på pannen som et tegn på at de tilhørte Kristus. Korset, en gang et symbol på død og skam, ble for kristne symbolet på Kristi seier over synd og død gjennom hans korsfestelse og oppstandelse. Korset er et symbol på frelsesverket, for gjenløsning, syndene forlatelse, forsoning, rettferdiggjørelse, Guds forsyn, og Guds fred. Kanskje de hadde en kunnskap om en sammenheng mellom Kains merke og den nye pakt i Jesu blod som siden er gått tapt?

Gud velsignet Kain materielt i hans landflyktighet. Kains by utviklet musikk og musikkinstrumenter. De utviklet metallurgi og smidde alle slags skarpe redskaper av kobber og jern. Det faktum at Noah med tiden bygde arken, med en konstruksjon som motstod de store påkjenningene skroget ble utsatt for da alle kilder fra det store havdyp brøt fram, og himmelens sluseהr åpnet seg (1Mos 7:11), viser at menneskene hadde utviklet en avansert industri og teknologi.

Men selv om dette samfunnet øst for Eden var vellykket i materielle ting, fortsatte deres åndelige liv å være langt borte fra Guds nærvær.

Men ved tidens fylde skulle Guds messianske løftet i 1Mos 3:15 bli oppfylt, og gjenåpne veien til Livets tre.

Vi som har Guds segl, vi som ved troen på Guds frelsesverk i Kristus på Golgatas kors, i Jesu død og oppstandelse, vi skal stå frem for Guds og Lammets trone og arve evig liv.