Og han tok en kalk, takket og sa: “Ta dette og del det mellom dere! For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet. Og mens de åt, tok han et brød, takket, velsignet og brøt det, gav dem og sa: Ta det, et. Dette er mitt legeme, som gis for dere; gjør dette til minne om meg.” Og han tok en kalk, etter aftensmåltidet, og takket, gav dem og sa: “Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere. Drikk alle derav. For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse. Gjør dette, så ofte som dere drikker det, til minne om meg. Sannelig sier jeg dere: Jeg skal ikke mere drikke av vintreets frukt før den dag jeg skal drikke den ny med dere i min Faders rike. Matt 26:26-29; Mark 14:22-25; Lukas 22:17-20; 1 Kor 11:23-26
Påskemåltidet ble innstiftet den natten da dødsengelen gikk over Egypt og alle førstefødte i Egypt døde. Hebreerne var blitt gitt instrukser om å slakte et lyteløst lam og stryke blodet av lammet på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken på de hus hvor de eter det. For Gud Herren skulle holde dom over alle Egypt guder.
Hebreerne skulle ete måltidet med belte om livet, med sko på føttene og med stav i hånden. Og de skulle ete det i hast, for det var påske (forbigang) for Herren. “For samme natt vil jeg gå gjennom hele landet Egypt og slå i hjel alt førstefødt i landet Egypt, både folk og fe. Og over alle Egypts guder vil jeg holde dom. Jeg er Herren.” Lammets blod beskyttet hebreerne, og ingen av de førstefødte blant dem døde.
Lammet og blodet talte om det som i tidens fylde skulle skje på Golgatas kors.
Og jeg så midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste et lam stå der, likesom slaktet, og det hadde sju horn og sju øyne, det er de sju Guds ånder som er sendt ut over all jorden. Og lammet kom og tok boken av hans høyre hånd som satt på tronen. Og da det tok boken, falt de fire livsvesener og de tjuefire eldste ned for Lammet, hver med sin harpe og med gullskåler, fulle av røkelse, som er de helliges bønner. Åp 5:6-8
Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta boken og åpne seglene på den, for du ble slaktet og med ditt blod gjenløste oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal være konger på jorden! Åp 5:9-10
«Gjør dette til minne om meg»
Den natten Jesus hadde det siste påskemåltidet med disiplene, da gjenløsningen stod for døren, forklarte Jesus hvordan han var den som skulle oppfylle det som påskelammet og blodet natten før utgangen av Egypt pekte fram til. Jesus sa at etter dette skulle påskemåltidet være til minne om frelsesverket og gjenløsningen på Golgata.
Elementene i nattverden, brødet og vintreets frukt, er til minne om Jesu Kristi offer på korset for sitt folk.
Brødet minner oss om hans legeme som han ga som løsepenge for vår gjenløsning idet våre synder ble lagt på ham. Vinen minner oss om blodet som ble utgytt som tilgivelse for våre synder til vår frelse.
Da Jesus brøt brødet, viste han til sitt legeme på korset, og til forhenget som skilte det aller helligste fra den indre forgård, det hellige. Ved å bryte brødet viste han til sin død og til forhenget som revnet i to, fra øverst til nederst, etter midten (Luk 23:45, i det øyeblikket han døde for våre synder på korset, og gjenåpnet veien til livets tre.
Brødet er Jesus legeme. At Jesus brøt brødet var et bilde på det som skulle skje ved hans død på korset. Han sa, “dette er mitt legeme.” Forfatteren av brevet til hebreerne forklarer at forhenget til det aller helligste i tabernaklet/templet var et bilde på Jesu legeme:
Da vi altså, brødre, i Jesu blod har frimodighet til å gå inn i helligdommen, som han har innvidd oss en ny og levende vei til gjennom forhenget, det er hans kjød (legeme) . . . Heb 10:19-20
Da Jesus døde revnet forhenget som skilte de to kamrene, fra øverst til nederst, fra himmelen til jorden, fra Gud til menneske. Veien til det aller helligste, Guds hjerte, var åpen for hver den som tror. Gud selv er nå vår mellommann, i Kristus. I evangelisk teologi heter dette det allmenne prestedømme.
Kjerubene skal holde vingene utbredt og oppløftet, så de dekker over nådestolen med sine vinger, og deres ansikter skal vende mot hverandre; mot nådestolen skal kjerubene vende sitt ansikt. 2Mos 25:20
Vinger er et bibelsk bilde på beskyttelse og omsorg. At kjerubenes ansikt skulle være vendt mot blodet på nådestolen, viste at det eneste Gud ser og godtar som rettferdiggjørelse, det er Jesu Kristi blod som ble utgytt på Golgata, hvor Kristus gjenåpnet veien til livets tre ved å sone for våre synder.
Korset er den nye pakts nådestol. Vinen viste til hans blod som rant fra hans legeme på korset, blodet som ypperstepresten bar inn til paktens ark i det aller helligste og stenket på nådestolen under kjerubenes vinger. Begeret med vinen var Guds vredes beger, og Jesu blod var det som kjøpte oss fri fra lovens forbannelse. Det var blodet som gjenløste oss, og Jesu blod beskytter oss.
Vinen minner oss om blodet som ble stenket på nådestolen under kjerubenes vinger etter den gamle pakt. Jesus stenket sitt eget blod på den nye pakts nådestol, korset på Golgata. Jesu blod var det siste blodet som ble stenket på lokket av paktens ark, nådesolen.
Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus, ikke som den pakt jeg opprettet med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av Egypts land, den pakt med meg som de brøt, enda jeg var som en ektemann for dem sier Herren. Jer 31:31-32
Og dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk; og de skal ikke mere lære hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren; for jeg vil tilgi dem deres misgjerning og ikke mere komme deres synd i hu. Jer 31:33-34

Ved korsfestelsen og Jesu soning for våre synder ble den gamle, sakrale pakts ordning med ypperstepresten som mellommann opphevet. Den nye pakt i Jesu blod ble opprettet langfredag, på korset. Kristus er nå vår yppersteprest og mellommann. Den Hellige Ånds segl gir oss loven i vårt hjerte, kjærlighet til Gud og mennesker.
Den første kjærlighet
Det er ikke noen makt i nattverdens elementer eller noe slags skjult mysterium i påskemåltidet, og det er ikke et nådemiddel. Den nye pakt kjenner kun ett nådemiddel – Herren Jesus Kristus, han som er blitt gitt all makt i himmel og på jord. Men nattverden minner oss om at vi er korsfestet, død og oppreist med Kristus, at vi er frelst av Guds nåde. Nattverden styrker den kristne i troen og fellesskapet med Kristus, og er et middel til å bevare den troende fra å forlate den første kjærlighet, frelsesverket på Golgata, og hindre frafall og at lysestaken blir tatt bort fra menigheten (Åp 2:4-5).
I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. … Vi elsker fordi han elsket oss først.1Joh 4:10,19
Forhenget var brodert med to kjeruber som skulle vise at veien til livets tre var stengt og bevoktet (1Mos 3:24). Da Jesus overga sin ånd i Faderens hender og utåndet og forhenget revnet etter midten, ble kjerubene som var brodert på forhenget skilt. Ved dette viste Gud at veien til livets tre var gjenåpnet fordi vår synd var sonet, og hver den som tror på evangeliet om syndenes forlatelse – Gud frelsesverk i Kristus på Golgata, Jesu død for våre synder og oppstandelse til vår rettferdiggjørelse, kan komme inn til livets tre i Det aller helligste, Guds hjerte, og ete av treets frukt til evig liv.
Det er dette vi minnes, den første kjærlighet – Guds frelsesverk i Kristus på Golgata og opprettelsen av den nye pakt i Jesu blod, når vi tar del i nattverden og eter brødet og drikker vinen.
Jesus er til stede blant oss i nattverden, slik han er til stede alltid når “to eller tre” er samlet i hans navn. Når vi deltar i nattverden, når vi ber, når vi leser i Bibelen, når vi er sammen med andre kristne og deler erfaring, styrke og håp, sorg og glede, og styrker og bygger opp hverandre i vår hellige tro – da eter vi av frukten av livets tre til evig liv. I de helliges samfunn vokser vi og modnes i nåde og kjærlighet i Kristus.

