Riksvåpen, nasjonalflagg og nasjonalsang er de tre viktigste symboler som representerer en nasjonalstat. Disse symbolene tjener også til å samle nasjonens folk under felles banner og merke, slik skjoldmerker og bannere gjennom hele historien har tjent til å samle både en hær og en nasjons folk. Således er det norske riksvåpenet, ved siden av nasjonalflagget, et symbol på tilhørighet, samhørighet, frihet og trygghet for nasjonalstatens borgere.

Kunnskap om riksvåpenet og nasjonalflagget bør derfor enhver statsborger tilegne seg for bevisstgjøring om de grunnleggende samfunnsetiske verdier og kulturarv som de nasjonale symboler representerer.

Riksvåpenet er merket som tilkjennegir den suverene stats eiendom. Det er et symbol på statsmakten og brukes kun av denne og regjeringens administrative etater og institusjoner.

I den offisielle blasoneringen, som ble fastsatt ved kgl.res. 19. mars 1937, heter det: “Noregs riksvåpen er ei upprett gull-løve på raud grunn med gullkrone på hovudet og gullskjeft sylvøks i framlabbane.” Videre heter det, “Riksvåpnet skal vanleg ha skjoldform. Over skjoldet skal vanleg stå ei kongskrone med rikseple og kross.”

I utlandet brukes riksvåpenet på ambassade-bygninger og konsulater og viser nasjonalstatens eiendom og suverenitet. Riksvåpenet brukes på omslaget til pass, som er et offisielt dokument utstedt av en regjering. Passet bekrefter innehaverens identitet og statsborgerskap og gir passholderen rett til å reise utenfor nasjonalstatens grenser under regjeringens beskyttelse. Det er derfor utarbeidet strenge regler for bruk av disse nasjonale symboler for å hindre misbruk.

Det norske riksvåpen – utvikling

Skjoldets innhold har siden 1285 ikke skiftet. Krone over skjoldet ble tilføyd i 1699, men formen på løven og øksen har variert betydelig.

Det norske riksvåpen er blant de eldste i Europa. Som de fleste slike våpen var også det norske opprinnelig et personlig kongevåpen. (–Den norske regjering)

I Norge kan våpenskjold som riksvåpen ha begynt allerede i kong Magnus Erlingsons tid (1161-1184). I høymiddelalderen ble de også benyttet i segl på dokumenter og det er som våpensegl de tidligste varianter av det norske riksvåpen er bevart. Også de viktigste norske høvdingeættene hadde da etterhvert fått sine slektsvåpen. Dette gjaldt også kongeætten, som brukte en oppreist løve som Eirik Magnusson i 1280 eller straks etter utstyrte med øks, martyren som drepte Olav den hellige. Dette har siden vært den norske konges merke og samtidig Norges riksvåpen. (ibid.)

Løven har blitt brukt på Kontinentet og i England som heraldisk merke siden kristningstiden. I Norge har nok løven som symbol vært kjent siden Haakon Adelsteinfostres dager, muligens før hans tid.

Haakon Magnusson, Norges konge 1355-1380, hadde segl med riksløven i skjoldet, kronet hjelm, hjelmklede og hjelmtegn. Snorre hevdet at kong Sverre (d. 1202) hadde en løve i våpenet sitt. Det skal ha vært en gull-løve på rød felt.

Skule Jarl, som var av kongelig slekt, hadde en stående løve i sitt segl i 1225. Det hadde også kong Håkon Håkonsson (konge 1217-1263) og Magnus Lagabøter (konge 1263-1280).

Kong Sverre brukte våpenskjoldet med løve som kongelig familiemerke. Håkon V Magnusson var den siste kongen av Sverre-ætten. Etter hans død i 1319, opphørte våpenskjoldet med oppreist løve med krone og øks å være et kongelig familievåpen, og ble et riksvåpen. Bildet til høyre viser Håkon VI Magnusons rikssegl. Skjoldet på seglet viser en oppreist løve med langøks.

Beskrivelse

I heraldikk og heraldisk vexillologi er en blason en formell beskrivelse av et våpenskjold, flagg eller lignende emblem. Blasonering er en formell heraldisk beskrivelse av våpenets bestanddeler, eng. heraldic achievements, hvorfra det kan rekonstrueres et passende bilde av våpenet. Det er ikke en forklaring på hva de forskjellige figurene i våpenskjoldet betyr. Blasonering kan sammenliknes med denotasjon innen ikonologi.

En beskrivelse, eller tolkning av betydningen av våpenets figurer er konnotasjon, men brukes ikke offisielt innen heraldikk. Men i denne artikkelen om Norges riksvåpen vil betydningen av våpenets bestanddeler bli beskrevet.

Det norske riksvåpenet – denotasjon

Det har en opprett gull-løve på rød bunn med gullkrone på hodet og gullskjeftet sølv-øks i framlabbene.

Riksvåpenet har vanlig skjoldform (eng. bulwark shield). Over skjoldet står en krone med globus og kors (Globus Cruciger), rikseple. 

Skjoldets felt har fargen rød. Skjoldmerket er i gult, heraldisk, or, som står for metallet gull. Løven bærer en krone. Løven holder i framlabbene en øks med gult (or) skaft og økseblad i sølv, heraldisk, argent. Løven med øksen er vendt fra sinister mot dexter. Kronen over skjoldet har en krans av trefoil som omgir hele kronen. Hjelmtegnet er en Globus Cruciger, som er en del av kronen.

Det norske riksvåpen – konnotasjon

Skjoldet. Skjoldet symboliserer det sekulære regimet. Det har rød farge, heraldisk gules. Rødt er tradisjonelt forbundet med militær styrke, martyrdom, krigsmot og storsinn. I judeo-kristen sammenheng står rødt også for Jesu blod, lidelse og offer, soning, død og liv, og Jesu Kristi nåde ved soningen på Golgata (Mat 26:28; Luk 22:20).

“This cup is the new covenant in my blood, which is shed for many for the remission of sins.” (Mat 26:28 KJV)

Skjoldmerket. Våpenskjoldets løve med krone og øks kalles ofte Den norske løve. Dette er ikke en korrekt betegnelse. Løven er en mye brukt heraldisk figur i våpenskjold over hele den vestlige verden i land med en judeo-kristen kulturarv. Den er opprinnelig hebraisk, og omhandlet i artikkelen, .

Fra tidlig middelalderen  og helt til begynnelsen av det tjuende århundret var kirke og stat knyttet sammen. musikk, forfatterskap og bildende kunst var inspirert av Bibelens fortellinger og lære. Den judeo-kristne kulturarv øvde normgivende innflytelse på alle samfunnsområder, også innen heraldikk.

Løven i gull, or, er hentet fra Juda stammes merke. Den symboliserer “Juda Løve” – som er Kristus. Det er fra 1Mos 49:9 og Åp 5:5. (Ogsa septeret i de kongelige regalier er fra 1Mos 49:10, hvor “Shiloh”, no. “fredsfyrsten”, er et epitet for Kristus) Gull er det edle og evige metall, guddommelighetens metall. Inventaret i hebreernes tabernakel, skuebrødsbordet, røkofferalteret og paktens ark var kledd i gull. Den sjuarmede lysestaken var hamret i massiv gull.

Våpenskjold med løver er mye brukt i Europa både for familier og for nasjonalstater og institusjoner. Det som skiller den norske løven fra alle andre er øksen som løven holder.

Øksen. Øksen symboliserer Olavsøksen, eller “martyrøksen”, den øksen som drepte kong Olav Haraldsson i slaget på Stiklestad i 1030..

Det er ulike varianter i detaljene omkring kong Olavs fall i slaget på Stiklestad , men den som kanskje har festet seg best, og som har gitt løven i riksvåpenet en øks og ikke et spyd, er denne:

Olav ble først hugget i låret av Torstein Knarresmed, som gjorde at kongen slapp sverdet sitt. Finn Arnesson, lendmann av Austrått og kongens mann, drepte da straks Torstein. Deretter stakk Tore Hund spydet sitt i Olavs mage, før kongen endelig ble tilført et hugg på venstre side av halsen av Kalv Arnessons øks. Av disse banesårene døde kong Olav “den hellige” Haraldson.

I det norske riksvåpenet har øksebladet sølvfarge, argent. Sølv er forløsningens metall. Forgården til tabernaklet var omgitt av 60 søyler – 20 på hver side, og 10 i hver ende. Søylehodene var kledd med sølv og hadde haker av sølv.

Det er usikkert hvilken type øks som har fått plass på riksvåpenet. I tidlige utgaver av riksvåpenet holder løven en kortskaftet øks. Det er mulig at Torstein Knarresmed, som hogg Olav i låret og avvæpnet kongen, brukte et kortskaftet øks. På den kjente tegningen av Olavs død som er vist ovenfor har tegneren, Halfdan Egedius utstyrt Kalv Arnesson med en langsøks. Kalv Arnesons øks kan ha vært en daneøks, en type stridsøks som brukt fra omkring åttende århundre til senmiddelalder. Løven på skjoldet i Haakon VI Magnusons rikssegl fra 1360 holder en langøks. Dette riksseglet er fra tiden da stridsøkser ennå ble brukt som våpen. Det er derfor rimelig å anta at det var en daneøks som ble brukt av Kalv Arneson, og som siden er blitt til “Olavsøksen” som løven holder på riksvåpenets skjoldmerke i dag

I de eldste europeiske våpenskjold hvor løven er brukt som skjoldmerke er løven alltid vendt mot dexter. Grunnen til dette vil bli forklart i neste artikkel, Norges nasjonale symboler Del 3.

Løven (Juda løve) av gull med øksebladet av sølv symboliserer Guds frelsesverk i Kristus på Golgata kors, gjenløsningen.

Kronen. Kongelige regalier har eksistert siden antikken. Regaltypene og deres design har variert mellom ulike kulturer og over tid.

I kristne samfunn er kronen, septeret og globus cruciger de viktigste nasjonale regaliene. Kronen i Norges riksvåpen er dekorert med krans av trefoil som omgir kronen. En trefoil er et heraldisk symbol med tre kryssende sirkler. Trefoil kommer fra det latinske trifolium, som betyr ‘tre-bladet plante’. I heraldikken er trefoil et symbol på treenigheten: Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd. Irlands apostel, St. Patrick i det fjerde århundret brukte shamrock (trekløver) for å forklare den treenige Gud. Det er således sannsynlig at trefoil er et av de eldste heraldiske symbol som ble brukt,  da heraldikk begynte å bli vitenskap på 1200-tallet.

Hjelmtegnet. Fra historiens første krigførende sivilisasjoner og frem til vår tid har de ulike hjelmtegn eller merker i kroner og uniformsluer tilkjennegitt kongelig og militære lederes offisersgrad og autoritet.

Helt til venstre på illustrasjonen over er to ulike kroner som ble brukt av faraoene i oldtidens Egypt. Den blå kronen, khepresh, ble brukt i krig. Begge kronene hadde en kobra som distinksjon. Kobraen, som tilsvarer hjelmtegn, var tegn på kongelig makt. Helt til høyre er luen til admirals uniform (USA). Skjermen er dekorert med blader av eiketre. Det symboliserer styrke, lang levetid, stabilitet og utholdenhet, egenskaper assosiert med eiketreet. Luemerker og skjermdekorasjoner i uniformsluer er den moderne tids hjelmetegn.

Hjelmtegnet på oldtidens hjemler er forløpet til hjelmtegnet i våpenskjold i moderne heraldikk. Det tilsvarer korset og globen (Globus Cruciger) på kronen i Norges og andre nasjoners riksvåpen eller våpenskjold.

Globus cruciger, som er latin for ‘korsbærende kule’, har vært et kristent symbol på autoritet og makt. Symbolet er best kjent som rikseplet, et av de kongelige regalier.

i det norske riksvåpenet er hjelmtegnet plassert over kronen, etter de heraldiske regler for våpenskjold. Korset over globen representerer Kristi herredømme over verden. I vestlig, ikonografisk kunst, når Kristus holder globen, kalles han Salvator Mundi, Verdens Frelser.

Korset er representativt for Kristus og hans soning, mens globusen er det “verdslige”, det sekulære regiment, som er underlagt Kristus. Sammen symboliserer globusen og korset Kristi seier over døden og det onde på Golgatas kors – hans død og oppstandelse. Dette sammensatte symbolet er også kjent som ‘crucis triumphantis’, det triumferende kors.

Løven på skjoldet symboliserer at staten, det sekulære regime, er underlagt Kristus. Skjoldet og løven symboliserer at staten vil forsvare kongen, folket og fedrelandet med Kristus som den øverste makt, hjelper og Herre.

Kongevåpenet

I monarkier brukes riksvåpenet i statsoverhodets personlige våpen, slik som det norske kongevåpen.

”Kongelig Resolution, hvorved bestemmes, at det til offentlig Brug bestemte Kongevaaben skal – som i et fremlagt Udkast – bestaa af Rigsvaabenets Skjold paa den kongelige Hermelinskaabe, der holdes af den norske Kongekrone. Kongevaabenets Skjold er omgivet af St. Olafsordenens Kjede. Kaaben og Kronens hætte er purpurfarvet”. (Lovtidende, 30. desember, 1905)

Det norske kongevåpenet har purpurfarget kappe. Purpur er en kongelig farge. Som de fleste andre heraldiske farger er den hentet fra hebreernes tabernakel. Denne fargen var i porten inn til forgården, i døren inn til det ytre kammer, og i forhenget som skilte det ytre og indre kammer. Purpur var også i prestenes påkledning, og ved leirens oppbrudd under ørkenvandringen skulle brennofferalteret tildekkes med en kappe i fargen purpur. «And they shall take away the ashes from the altar, and spread a purple cloth thereon” (Num 4:13 KJV). Purpur er satt sammen av fargene blått og rødt, loven og nåden.

Kappen i kongevåpenet er hermelinsfóret, heraldisk ermine. Det er et symbol som er mye brukt i heraldikken, særlig i kongelige våpenskjold. Hermelin er et svært kostbart pelsverk, brukt av kongelige. I Norge ble en slik kappe brukt ved kroningen av Haakon VII.

På riddertiden var det vanlig å bære en kappe over ringbrynjen eller annen rustning. Illustrasjonen til høyre viser korsfarere med en hvit kledning over rustningen merket med kors som heraldisk symbol. Over dette bærer de en rød kappe. Dette var forløpet til den heraldiske våpenkappen i kongevåpen, som også ga våpenskjold det engelske navnet, Coat of Arms. (Figurene på skjoldet og banneret som ser ut som tre løver er opprinnelig det heraldiske symbolet for leopard, som senere ble til løver. Figurene har ingen slektskap med den heraldiske Juda løve.)

Det norske riksvåpen med løven og øksen på skjoldet, kronen med trefoil og globus cruciger som hjelmtegn, vitner om vår judeo-kristne kultutarv og kommuniserer at det sekulære regime, staten er underlagt Kristus.

Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud!
Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett,
har den Herre stille lempet, så vi vant vår rett.
Har den Herre stille lempet, så vi vant, vi vant vår rett.