Det norske riksvåpenet er en del av vår judeo-kristne kulturarv.

Med judeo-kristen kulturarv forstås her det som er av, har sin opprinnelse i, eller er knyttet til historiske og religiøse skrifter, tro, ideer, overbevisninger, konsepter, tradisjoner, og etiske og moralske verdier, som jødedom og kristendom har felles. Disse to er bygget på felles sosialetisk verdinorm og rettsprinsipper, som for eksempel de ti bud slik beskrevet i 2Mos 20:1-17, og prinsippene for rettergang beskrevet i bl.a. 5Mos 16:19, 5Mos 1:17 og 3Mos 19:15. Ideen om demokrati og maktfordeling kommer fra Jesu lære og urkirkens praksis.

Den judeo-kristne kulturarven er grunnlaget for den vestlige verdens sosialetiske verdier og rettsforståelse, og gjenspeiles i de norske nasjonale symboler som riksvåpenet og nasjonalflagget, men også nasjonalsangen, nasjonalsalmen og kongesangen.

I den romerske perioden fulgte akademiske studier i Europa grekernes platoniske tradisjon. Men på 500-tallet e.Kr. ble disse læreinstitusjonene stengt av statskirken (sacerdotium) på grunn av læreanstaltenes tilknytning til hedensk praksis og filosofi. Med det romerske imperiets fall ble undervisning og studier knyttet til kirkelige institusjoner og klostre. Offentlig skolevesen ble således bygget opp av kirken. Slik ble kirken hovedaktør for kulturell innflytelse og grunnlaget for den europeiske judeo-kristne kulturarv, hvorpå den europeiske sivilisasjon er bygget.

Etter at kristningstiden begynte med de kristne kongene, brakte kirkens menn med seg kunnskap, kunst og kultur fra England og kontinentet. Således ble det norske samfunnet påvirket av den vest-europeiske kristne kulturutvikling og sivilisasjon.

Klostrene opprettet læranstalter og katedralskoler og opplæring i allmenne fag. Trondheim katedralskole er en videregående skole i Trondheim, grunnlagt omkring 1153 i tilknytning til Nidarosdomen. Bergen katedralskole er en videregående skole i Bergen, grunnlagt også omkring 1153. Det ble gitt opplæring i allmenne fag, og i dialektikk, retorikk,  aritmetikk, geometri, musikk og astronomi.

Den militære og sivile del av samfunnet overlappet hverandre inntil senmiddelalderen. Statsformen var nær det som etter moderne standard kan betegnes som et føydalt militærdiktatur, og statsadministrasjonen var et samarbeide mellom stat og kirke (regnum et sacerdotium). Den kulturen som under disse forhold ble skapt, under innflytelse av kirken, påvirket alle områder i samfunnet, også utviklingen av våpenskjold og valg av heraldiske merker til skjoldet.

I den første norske regjering under unionen med Sverige var Kirke- og Undervisningsdepartementet det første og viktigste departement, fordi kirke og undervisningssektor historisk og statsadministrativt hører sammen, slik uttrykt i paragraf 2 i Grunnloven av 1814.

Tabernaklet i ørkenen

Da hebreerne satte opp tabernaklet i ørkenen etter utgangen fra Egypt, måtte hver person over tjue år bringe én sekel sølv som løsepenger for seg selv da tabernaklet og forgården ble bygget, som en del av ritualet for forløsningen.

Søylehodene på søylene til forhenget som det hvite linet til omhenget som rammet inn forgården var laget av sølvet som forsamlingen ga til prestene som løsepenger for sin sjel.

And thou shalt take the atonement money of the children of Israel, and shalt appoint it for the service of the tabernacle of the congregation; that it may be a memorial unto the children of Israel before the LORD (Yahweh), to make an atonement for your souls.  Exodus 30:16 KJV

Løven av gull med øksebladet av sølv symboliserer Guds frelsesverk i Kristus på Golgata kors, gjenløsningen. I vår nasjonalsang blir vi påminnet om kong Olavs død, “På det landet Olav malte, korset med sitt blod …” Slik er øksen et symbol på martyrdom.

Den heraldiske symbolikken som ligger i at løven og øksen er vendt mot vest, er denne:

Tabernaklet som Moses og hebreerne reiste i ørkenen etter utvandringen fra slaveriet i Egypt var satt opp i øst-vest retning. Inngangen til tabernaklet var i den østlige enden.

Fra øst (sinister) gikk man mot vest (dexter) inn i tabernaklets forgård. Deretter kom en inn i tabernaklets første kammer, Det hellige – og til slutt det indre kammer, Det aller helligste med paktens ark og nådestolen i den vestlige enden av tabernaklet.

Solen står opp i øst og går ned i vest. Gud er illustrativt omtalt i Bibelen som lys. Øst er den retningen hvorfra lyset (Gud) kommer, som solen (lyset) og dens oppgang symboliserer (jfr. Matt 24:27).

Vest er den retningen hvor solen går ned. Vest symboliserer således retningen til Guds rike og det evige liv – først død (solens nedgang) og deretter oppstandelse (solens oppgang). Løven med kronen og ”martyrøksen” vender seg mot vest – mot døden, Guds rike og det evige liv. Som det heter i en kjent bønn, “Det er ved å glemme seg selv at en finner seg selv, det er ved å dø at en oppstår til evig liv”.

Tabernaklet hadde tre forskjellige innganger før en kom inn til Det aller helligste, det indre kammeret i tabernaklets telt. Hver inngang hadde sin spesielle betydning og sitt spesielle navn.

Porten. Den første inngangen, som var den østlige, vendt mot soloppgangen, var porten, inngangen til forgården, på hebraisk sha’ar, som betyr inngangsport. Den var delt i tre, med fire støttende søyler. Tallet tre er Guds tall, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

Jeg er døren [porten]. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde. Joh 10:9

Døren. Den neste inngangen var til tabernaklets telt – sammenkomstens telt. Dette var døren, på hebraisk pethach, som førte inn til Det hellige, det første kammeret i tabernaklets telt. Det var kun prestene som kunne gå inn gjennom denne døren inn til Det hellige. Ordet pethach er også brukt om døren til Noahs ark, den frelsens “dør” som ble lukket før flommen kom over jorden. Et forbilde på dommens dag når Herren Jesus kommer igjen for å dømme levende og døde.

Forhenget. Den tredje og siste inngangen var forhenget, på hebraisk pôreketh, som førte inn til Det aller helligste. Det var et forheng som tjente som vegg og skilte mellom de to kamrene i tabernaklets telt, Det hellige og Det aller helligste. Gjennom denne inngangen, til Det aller helligste, var det kun ypperstepresten som hadde adgang.

Tabernaklet og kirken

De første kristne kirkene som ble bygd ble satt opp i øst-vest retning etter mønster av hebreernes tabernakel i ørkenen. Hovedinngangen var vendt mot øst. Man kom inn fra øst og gikk mot alteret i vest. Det var ikke noe skille mellom skipet og alteret. Forhenget revnet i to, fra øverst til nederst, da vår Gjenløser døde for våre synder på Golgatas kors.

I tidlig middelalder ble praksisen endret. Kirkebygningen ble da satt opp i retning vest-øst. Man kom inn fra vest og gikk mot alteret i øst. Bakgrunnen var at i den nye pakt er det Jesu gjenkomst vi ventet på. Derfor er retningen til alteret mot øst – mot soloppgangen.

“. . . for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse,  for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot soloppgang fra det høye gjeste oss, for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.” Luk 1:78-79

Det norske riksvåpenet samsvarer med Grunnlovens § 1, “Kongeriget Norge er et frit, uafhængigt og udeleligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk.” og § 2, første punktum, “Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion.” (Grl. 1814)

Det norske riksvåpenet viser symbolsk nasjonens historie, dens judeo-kristne kulturarv, og den norske rettsstatens fundament.

Norges lovgivende forsamling, høyesterett, regjeringen og dens forvaltningsorganer, plikter å se til at Norge forblir en selvstendig, uavhengig, udelelig og suveren rettsstat slik fastsatt i Konstitusjonen.

Det norske riksvåpenet minner oss om nasjonens kulturarv, at landet er bygget på de kristne sosialetiske verdier og rettsprinsipper.