For vår kamp er ikke mot menneskelige motstandere, men mot herskere, mot makter og myndigheter, mot verdens herrer i dette mørket, mot åndelig ondskap i det høye.  Ef  6:12.” Ef 6:12 

Demoners lærdommer

Okkultisme er preget av søken etter skjult kunnskap og makt gjennom divinasjon, spiritisme og magi. Vi finner det i New Age og hedenske religioner og neopaganisme. Det utgjør en stor trussel mot kirken idet den sprer seg i det skjulte, og infiltrerer menigheter og trossamfunn.

Definisjon
Okkultisme er et generelt begrep for å beskrive ulike teorier og praksiser som involverer en tro og kunnskap eller bruk av overnaturlige krefter eller vesener. Det omfatter fenomener som involverer utenomjordiske makter som mystikk, spiritualitet og magi. Det omfatter også overnaturlige fenomener som ekstrasensorisk persepsjon (ESP) og parapsykologi.

Begrepet okkult i betydningen hemmelig, ikke avslørt eller røpet, er fra 1530-tallet, og kommer fra fransk occulte, som på latin er occultus, partisipp av occulere “dekke over, skjule, forsegle”.

Betydningen (konnotasjonen) det har i dag, noe som ikke oppfattes utover det en forstår og opplever med de naturlige sanser, er fra 1540-tallet. Assosiasjonen til det overnaturlige som magi, trolldom, etc., er fra 1630-tallet. (Online Etymologi Dictionary)

Okkultisme har påvirket mange områder av verden, spesielt vestlige nasjoner, den begynner sakte å sive inn i hverdagslige aktiviteter, taler, og til og med religiøse ritualer og gudstjeneste. Den har nære bånd med hedenskap og animisme, og visker ofte ut linjene mellom disse religionene.

De mange individuelle sektene av okkultismen praktiserer spiritualitet på hver sin måte. Det inkluderer frimurere, hekser, synske, medier, satanister, nekromanere, og de som praktiserer voodoo. Okkultisme er knyttet sammen med hedendom og animisme, og slavebinder tilhengerne i frykt og usikkerhet.

Okkultisme i Bibelen

Ordet okkult og okkultisme i den betydningen det har i dag, finnes ikke i bibelen. Det latinske occult har en helt annen konnotasjon der ordet er brukt i den latinske bibelen (Latin Vulgate).

I Latin Vulgate forekommer occulte fem steder (de apokryfiske skrifter unntatt). Det er 1Mos 18:12; Fork 10:11; Jer 9:8; Matt 1:19; Apg 16:37. I 1Mos 18:12 er ‘occulte’ brukt om Saras latter. Sara lo ved seg selv, ikke åpenlyst, men i det skjulte, i det “occulte”. I Fork 10:11 er det (skjult, hemmelig) bakvaskelse og ond sladder eller ryktemakeri som sammenlignes med slangebitt. I Jer 9:8 brukes det om svik i det skjulte (et occulte ponit ei insidias).

I Matt 1:19 leser vi at Josef ville holde skjult at Maria var gravid (voluit occulte dimittere eam). I Apg 16:37 spør Paulus retorisk, “… og nå jager de oss lønnlig bort?” (et nunc occulte nos eiciunt).

Occultus er brukt kun én gang i Vulgate. Det er i Joh 19:38 hvor Josef av Arimatea var en av Jesu disipler i hemmelighet “lønnlig” (esset discipulus Iesu occultus autem).

Occultum er brukt tre ganger. Det er i Matt 10:26, Mark 4:22 og Luk 8:17. I disse tre versene er det brukt om onde planer og ondskap mot kristne som er skjult og som skal bli åpenbart.

Dette er den opprinnelige betydningen av okkult. Men i dag har det fått en helt annen konnotasjon. Ordet ‘okkult’ er generelt forbundet med hemmelig kunnskap og praksis som omhandler overnaturlige eller “psykiske” fenomener og praksis, som oftest med det formål å oppnå personlig makt over andre. Okkult praksis er avhengig av demoner eller “ånder” for å nå sitt mål.

Okkultisme øker nå raskt over hele verden. Det er tusenvis av utgivere av bøker magasiner og nettsider om okkultisme. Interessen for det okkulte og hekseri har blitt fremmet av New Age-bevegelsen, fremveksten av neo-paganisme, filmer og Heavy Metal rockeband.

Det okkulte, i videste forstand, er en kategori av esoteriske og overnaturlige trosoppfatninger og praksiser som inkluderer magi, trolldom, hekseri og mystikk og deres ulike ritualer og besvergelsesformler. Det inkluderer også overnaturlige ideer som ekstrasensorisk persepsjon (ESP) og parapsykologi.

I sin bok “Occult ABC” beskriver Kurt E. Koch over 60 forskjellige typer okkulte gruppers tro og praksis, inkludert magi, astrologi, rock musikk, frimureri, falske profeter, clairvoyance (klarsyn, synskhet), og yoga.

Moderne feminisme er også preget av okkultisme og moderne hekseri, Wicca og Gaia-tilbedelse (Alan Morrison, Daughters of Babylon).

Bibelen advarer

Herren (Yahweh Elohiym) advarer Israels folk om okkultisme idet hebreerne skal vandre inn i løftets land etter ørkenvandringen:

“Når du kommer til det land [Yahweh Elohiym] gir deg, da skal du ikke ta etter disse folks vederstyggelige skikker. Det skal ikke finnes hos deg noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, eller som gir seg av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann, ingen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen sannsiger, ingen som gjør spørsmål til de døde. For enhver som gjør slikt, er en vederstyggelighet for Herren, og for disse vederstyggelige tings skyld er det Herren din Gud driver dem bort for deg.” 5Mos 18:9–12

Gå gjennom ilden: Molok var en gud for det kanaaneiske folket. Han satt med armene strakt ut. Kanaanittene varmet guden i ild, og ofret deretter sine spedbarn på Moloks armer ved å brenne barna levende.

Spådomskunster (divinasjon): kunsten eller praksisen å forutse eller forutsi fremtidige hendelser eller oppdage skjult kunnskap, vanligvis ved tolkning av varsler eller ved hjelp av overnaturlige krefter. Det omfatter orakler, astrologi, tarotkort, magiske runer, numerologi, ønskekvist (eng. dowsing) og “rod and pendulum”, mm.

spår av skyene: Usikker betydning. I Brenton’s English Septuagint er det oversatt til “deals with omens”, det vil si tolkning av en aktuell hendelse som et tegn eller advarsel om en fremtidig hendelse.

tyde varsler (eng. enchanter): magi for å oppnå mål ved hjelp av okkulte (demoniske) makter.

trollmann (wizard): heks, sjaman.

heksemester: en som driver med hekseri og besvergelser (eng. spells), immobilisere (“binde”) noen eller noe ved bruk av magi eller magiske ord.
dødningemaner (medium): utøver av nekromanti, påkalling av døde ved magi for å spørre døde om råd eller om fremtiden.

Dette var en kort beskrivelse av det bibelen sier om det vi i dag kaller okkultisme.

Okkultisme i kirken

New Age troende er fascinert av Østens religionsfilosofi. New Age begreper som “positive confession” og “mind creates reality”. I de siste fire tiårene har Trosbevegelsen (Word of Faith) med sin New Age lære og okkulte trosteknikker øvet innflytelse i evangeliske menigheter. Mange kristne er blitt forført.

Okkultisme og New Age-trosteknikk er utbredt i Trosbevegelsen og karismatiske kristne miljøer. Den mest særegne wicca-undervisningen er ‘positiv bekjennelse’; ‘Name it and claim it’; visualisering; ‘mind creates reality’. Alle disse teknikkene er beslektet. Det er ingen tydelig skillelinje. De griper inn i hverandre og henger sammen.

Navnet Jesus blir brukt som et slags mantra for å utøve makt (Kenneth Hagin, “The Name of Jesus”). “I Jesu navn!” blir brukt som en magisk formel. Den Hellige Ånd er en slags ”kraft” som man kan manipulere for å få sin egen vilje. Vi finner den samme ”Kraften” i George Lukas’ Star Wars-filmer.

Paul Yonggi Cho’s bok “Den fjerde dimensjon” er en innføring i okkult praksis med en kristen etikett. Cho lærer at positiv tenkning, positiv tale og positiv visualisering er nøklene til suksess. Hvem som helst kan bokstavelig talt skape fysisk virkelighet ved å inkubere og føde den ønskede virkeligheten ved først å skape et levende bilde i tankene og sinnet og fokusere sterkt og lenge på det til det blir virkelighet. Dette er reinspikka New Age og Wicca.

Kenneth Hagins lære “Have Faith in Your Faith” er ren New Age trosteknikk.

Det som kjennetegner okkultisme og dens innflytelse i menighetene er dens appell, løftet om hemmelig kunnskap, herske, makt og “ta autoritet”, og tegnene på dens innflytelse, inkludert utbredte trosoppfatninger som “vi er guder”, depersonalisering av Gud med diskusjon om Gud er mann eller kvinne, og magisk tenkning. Men det som tydeligst kjennetegner okkult innflytelse og New Age er en berøringsangst for korset, der Jesus seiret (1Mos 3:15; Joh 19:30; Kol 2:13-15).

Kristne, både menigheter og enkeltindivider forsøker å finne en vei som går

utenom Golgata. Derfor har frafallet kommet (2Tess 2:3) og døren er åpen for endetidens religiøse trossystem (Åp 17:5).

Frykt, manglende vilje til å snakke om hekseri og sjamanisme og spørsmål om okkultisme, uvitenhet om Guds beskyttende makt, omfavnelse av en maktesløs kristendom, en svak forankring i Guds Ord og flere andre faktorer og forhold har tillatt hekseri og okkulte praksiser å bli i Herrens menighet.

Hvor har ting gått galt? Vi kjemper nå mot okkultismens monstre,

mammontilbedelse, et utvannet og blodfattig evangelium og i mange tilfeller ren vranglære, sviktende ekteskap, korrupt ungdom og frafalne pastorer, prester og biskoper. Det er blitt produsert en generasjon med svake og kjødelige kristne som for det meste er enda verre enn vantro.

Skilsmisseratene har skutt i været blant kristne, særlig blant karismatiske kristne som er sterkt farget av New Age. Utroskap blir drukket som vann av mange pastorer, mens mange andre går inn i okkultisme og New Age metoder for kirkevekst i alarmerende hastighet. Derfor bør okkultisme ble et sentralt tema i forkynnelsen i menighetene. Men vi bør også vite hva okkultisme ikke er, slik at kristne som er svake i troen ikke blir skremt og ser okkult og okkultisme i alle skuffer og skap.

Hvem er disse som har forgiftet Herrens menighet med slangens gift? Det er nærmest utall av falske lære og falske profeter blant kristne. Her vil jeg nevne noen få av de mest kjente.

Blant de mange kjente navnene som har tatt til orde for en eller annen av disse teknikkene har vært E. W. Kenyon, Oral Roberts, Kenneth Hagin, Kenneth Copeland, William Branham, Charles Capps, Morris Cerullo, David (Paul) Yonggi Cho, Frederick Price, Benny Hinn og Paul Crouch.

Deres trosteknikker for å få tilhengere og makt over forsamlingen er lånt direkte fra klassiske okkulte kilder, og er designet for å ta kristnes fokus bort fra Kristus og hans frelsesverk på korset og bringe dem inn i en satanisk form for synkretistisk New Age-religion. Vi kan bare konkludere med at slik “kristnet” okkultisme er enda en komponent i prosessen som fører til den profeterte tiden med stor ondskap på jorden.

Hva som ikke er okkultisme

Som eksempel på hva som ikke er okkultisme kan nevnes norske folkeeventyr, John Bunyans “Pilgrim’s Progress”, Frank E. Perettis bøker og C. S. Lewis’ “The Chronicles of Narnia”.

De norske folkeeventyrene har ukjent forfatter. De kan spores tilbake til

vikingetiden. De er gått fra generasjon til generasjon gjennom muntlig

overlevering. Underveis er det blitt gjort endringer og tilføyelser. I mange av dem finner vi bibelske sannheter. Det er sannsynlig at slike er blitt tilføyd under den katolske tiden da bibelen var en forbudt bok for andre enn kirkens ledere. Lekmannsforkynnelse kunne straffes med døden. Eventyrene kunne da tjene som skjult forkynnelse av bibelske moralske prinsipper og sosialetiske verdier som omfatter lærdom om rett og galt, godt og ondt, sannhet og løgn. “Soria Moria slott”, “Østafor sol og vestafor måne” og “Tro og Utro” er typiske eksempel på folkeeventyr med slike innslag. Troll og trollkjerringer, hulder og lignende skikkelser er brukt som symboler på det onde, som løgn, hovmod og forførelse. I engelske folktales er det gjerne drager som symboliserer det onde som mennesker må frelses fra.

Eventyrene om Askeladden forteller historien om hvordan brødrene, Per og Pål mislykkes i sine forsetter, mens Askeladden lykkes. I eventyret om “Prinsessa som ingen kunne målbinde” er Askeladden et symbol på ydmykhet, mens Per og Pål er stoltheten og innbilskheten. Sekulær kunnskap har gjort Per og Pål stolt og oppblåst. Askeladden fremstilles tilsynelatende litt dum og naiv, men som tar alle utfordringer som de kommer, uten motforestillinger. Han seirer alltid til slutt, og vinner “kongsdatteren og halve kongeriket”.

I kristen litteratur det først og fremst forfatteren av “Pligrim’s Progress”, John Bunyan som bruker figurer fra den okkulte verden for å beskrive en kristens vandring og åndskamp.

Frank E. Peretti er en forfatter i vår tid som bruker mytiske vesener i sine bøker, som i “The Oath” (anbefales) hvor en drage symboliserer ondskapen. I bøkene “This Present Darkness” og “Piercing the Darkness” beskrives allegorisk kampen mellom Herrens engler og djevelens demoner i en liten by hvor djevelen er i ferd med å ta kontroll over skole, avisredaksjoner og menighet ved New Age lære og – prinsipper.

C. S. Lewis (1898 – 1963) var professor i engelsk middelalder og renessanse litteratur ved Cambridge og Oxford. Lewis er regnet som vår tids største apologet. Hans bøker tar leseren med ut på dypt vann, og det er ikke alle som makter å følge med. De kjente barnebøkene av C. S. Lewis, “The Chronicles of Narnia” er en allegori om bibelen, fra skapelsen til den siste tid. I den siste boken i serien, “The Last Battle” beskriver allegorisk det som skjer nå, i våre dager, nemlig synkronismen, arbeidet med å føre alle religioner sammen, hvor Pavekirken og Kirkenes Verdensråd er to av de agenturer som fører an i dette arbeidet med å forføre evangeliske kristne. Narnia-bøkene er klassikere i verdens barnelitteratur og er oversatt til 47 språk.

Sluttord

Det begynte med at Eva lot seg friste av slangen. Hun fikk høre av slangen

(djevelen) at dersom huns åt av frukten av treet til kunnskap om godt og ondt, ville hun bli som guder (elohiym) og kjenne godt og ondt. Deretter trakk hun Adam med seg i fallet og dermed hele menneskeheten. “Og Gud Herren (Yahweh Elohiym) sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt; bare han nå ikke rekker ut sin hånd og tar også av livsens tre og eter og lever til evig tid!” Så ble mennesket vist ut av Edens hage, og Gud satte kjeruber til å vokte veien til livets tre. Mennesket kunne ikke ete av livets tre (Kristus) før synden var sonet og freden gjenopprettet. Det skulle skje slik:

“Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.” (Gen 3:15)

Dette er protoevangeliet som viser til Guds frelsesverk i Kristus på Golgatas kors, det sentrale i evangeliet om Jesus Kristus, det evangeliet som frelser – Jesu død for våre synder og oppstandelse til vår rettferdiggjørelse i Kristus.

I dag forkynnes ikke lenger Guds frelsesverk i Kristus på Golgatas kors. Ordet om korset og evangeliet om syndenes forlatelse, hjertet av evangeliet om Jesus Kristus, der veien begynner, er ikke med i forkynnelsen.

Jesus seiret over djevelen på korset. Derfor hater djevelen Ordet om korset og evangeliet om syndenes forlatelse. Derfor forkynnes et annet evangelium i dag.

Evangeliet som forkynnes i dag er blottet for gjenløsning, syndenes forlatelse, forsoning, Guds fred og rettferdiggjørelse. New Age infiltrert forkynnelse lærer kristne at det ikke var våre synder Kristus tok på sitt legeme opp på korsets tre da han tok vår plass på Golgatas kors, men våre sykdommer. Som om synden og fallet var at Adam og Eva ble syk!

Trosbevegelsens far, E. W. Kenyon, som Kenneth Hagin har hentet sin teologi fra, lærer at Jesus ikke døde for våre synder:

“If Jesus’ physical death could pay the penalty for Sin as some contend,

then why is it necessary that a Christian die? If a Christian dies physically, does he not pay the penalty of his own sin? If physical death is the penalty for sin, then why do not the whole human race pay their own penalty, and save themselves, for all die? But we hold that the physical death of Jesus did not touch the sin issue at all.” (Daniel R. McConnell, A Different Gospel (Peabody, MA: Hendrickson Publishers, 1988), 23, 28 note 23)

Andre har erstattet korset med sabbaten og “investigative judgment”, andre har erstattet korset med “åndsdåp” og tungetale, andre med dåp og medlemskap i institusjonalisert sakral religion. Atter andre med følelsesmessige og “herlige” opplevelser, andre igjen med underholdning og “kristen” rockemusikk. Listen kan gjøres milelang. Våre dagers religionsoppfinnere og kultstiftere mangler ikke fantasi og ideer for å finne en vei som går utenom Golgatas kors. Alt etter sjelefiendens ønske.

Så pervertert er det nye evangeliet blitt. Og forførelsen og frafallet fortsetter i øket tempo. Det sanne evangelium om vår frelse, at Kristus døde for våre synder og gjenoppstod til vår rettferdiggjørelse, forkynnes ikke lenger i menighetene. Slike ord fyller ikke benkeradene og gir ikke penger til predikantene.

I sannhet, vi lever i de siste tider.