Palmesøndag med inntoget i Jerusalem er første akt i påskedramaet den uken som endte med Jesu korsfestelse, død og oppstandelse – vår gjenløsning. Hva som skjedde på denne dagen er nedtegnet i Matteus 21:1-11; Markus 11:1-10; Lukas 19:28-40; Johannes 12:12-19.

Inntoget i Jerusalem på et esel palmesøndag ble profetert av Sakarja omtrent 550 år før det skjedde:

“Gled deg, Sions datter! Rop høyt, datter av Jerusalem! Se, din konge kommer til deg. Han er rettferdig og kommer med frelse, ydmyk og ridende på et esel, på en eselfole.” Sak 9:9

I oldtidens Midtøsten var eselet et ridedyr for fattige mennesker og den laveste sosiale klasse. Konger og store menn red på hester. Østens vise menn, kongelige sorenskrivere i det mektige Parterriket i øst, er tradisjonelt fremstilt av illustratører som ridende kameler, men de og deres militæreskorte kom mest sannsynlig ridende på hester, mens tjenerne red på kameler, satt i vogner eller gikk til fots.

Denne kulturelle markeringen av sosialt klasseskille fra oldtiden ble ført videre til Europa av muslimene under deres erobringskriger. Da Iberia var under islamsk okkupasjon og herredømme fra 711 til 1492 e.Kr., var det forbudt for kristne i det okkuperte territoriet å ride på hest. De fikk bare ride på esler. Den gang som nå var kristne “urene”, og som sådan de laveste på den islamske religiøs-sosiale rangstigen. De skulle undertrykkes og ydmykes og måtte betale jizya, beskyttelsesskatt for liv og eiendom.

Da Sakarias profeterte at Sions konge skulle komme ridende på et esel, og ikke på en praktfull hest av den edleste rase, var det fordi kongen var ydmyk og fattig. Han ble født i en stall og ikke i et slott. Slik beskrives Kongen av profeten Jesaja:

For [Jesus] skal vokse opp for [Yahweh] som en sart plante, og som et rotskudd fra tørr jord. Han hadde ingen [statelig] skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham. Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med lidelser. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. Sannelig, våre lidelser har han tatt på seg, og våre sorger har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen ble lagt på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei; men Herren lot våres alles misgjerninger ramme ham. Jesaja 53:2-6

Den evige Gud og Skaper er ikke tilfeldighetenes Gud. Således var det ingen tilfeldighet at Jesus ble født i en stall og lagt i en krybbe, og kom ridende på et esel, de fattige og elendiges ridedyr, på sitt inntog i Jerusalem palmesøndag.

De som først mottok budskapet om vår Frelsers fødsel, var getere, de laveste på datidens sosiale rangstige, religiøst urene og nektet adgang til templet. Kongenes konge stilte seg på side med de fattige og den laveste sosiale klasse og var synderes venn. Han valgte å være fattig og hadde ikke det han kunne “legge hodet til”.

Ved sitt triumferende inntog i Jerusalem på palmesøndag, red ikke kongenes Konge inn i byen på en hest av edel avstamning, men på et esel, trekkdyret til de fattige og de lave sosiale klassene.

Den som var i Guds skikkelse, Ordet som ble mennesket, som var ett med Faderen, anså det ikke som «et røvet gode å være Gud lik”, men gjorde seg selv til en som var uten anseelse, og tok på seg en tjenerskikkelse, og kom i kjøds skikkelse. Han ydmyket seg og ble lydig til døden på korset. Derfor har Gud opphøyet ham og gitt ham et navn som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære. (Fil 2:6–11)

Jesus sitter ikke lenger på ryggen til et esel. Han sitter på Guds og Lammets trone.

Og jeg så himmelen åpnet – og se: En hvit hest. Og han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og han dømmer og strider med rettferdighet. Hans øyne er som ildslue. På hans hode er det mange kroner. Han har en innskrift med et navn som ingen kjenner uten han selv. Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord. Hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent. Åp 19:11-14

– – –

All glory, laud, and honour
to you, Redeemer, King,
to whom the lips of children
made sweet hosannas ring.
You are the King of Israel
and David’s royal Son,
now in the Lord’s name coming,
the King and Blessed One.

(From a hymnal by Theodulf, Bishop of Orléans, ca. 820 AD)

https://www.youtube.com/watch?v=teZStNXh-dk