Sommersolverv faller nær den kirkelige minnedagen for døperen Johannes 24. juni.
Tidligere ble 14. juli regnet som midtsommer. Inndelinga av året var i Norge noe forskjøvet i forhold til inndelinga av året ut ifra solåret, der sommersolverv er midt i sommerhalvåret. I Norge ble sommerhalvåret regnet fra 14. april til 13. oktober, og 14. juli var midtsommer. Dagen er ofte merket på primstaven med en strek tvers over flaten. Etter hvert ble betegnelsen midtsommer knyttet til sommersolverv også i Norge. (Store norske leksikon)
Sankthans eller jonsok, 24. juni, er en katolsk festdag til minne om døperen Johannes’ fødselsdag. Ifølge Det nye testamentet ble han født seks måneder før Jesus. Det at denne viktige kirkelige festdagen inntraff på en tid av året med urgamle tradisjoner knyttet til midtsommer og fruktbarhet, gjorde at sankthans ble svært sentral i folketroen. Mange skikker handlet om å verne liv eller øke fruktbarheten. Den eldgamle tradisjonen med å brenne bål på sankthansaften (23. juni) holder fortsatt stand. (ibid.)
Døperen Johannes
Prester gikk gjennom et renselses- og salvelsesrituale ved deres innvielse til tjenesten i tabernaklet/templet. Jesus gikk gjennom den gamle pakts rituale ved Johannes og ble salvet til yppersteprest av Gud, Faderen. Mt 3:16-17
For å “fullbyrde all rettferdighet” ble Jesus døpt for å oppfylle lovens (sinaipaktens) bud for å bli innviet til presteskapet og bli vår yppersteprest.
På brennofferalteret i tabernaklets forgård ofret prester til Gud på vegne av folket. Prestene tok seg av de sakrale pliktene i tabernaklets ytre kammer. Ypperstepresten var den eneste som hadde tillatelse til å gå inn i det aller helligste, med paktens ark og nådestolen. (Tabernaklets forgård tilsvarer skipet i kirken, det første kammeret i tabernaklets telt tilsvaret koret, og alteret i kirken tilsvarer det indre kammer med paktens ark og nådestolen.)
Nådestolen var lokket på paktens ark. Ypperstepresten var en “synde-bærer” som èn gang i året, på forsoningsdagen, bar folkets synder til arken i det aller helligste i tabernaklet/templet og stenket nådestolen med blod fra offerlammet. Nådestolen peker fram mot korset på Golgata.
Tabernaklet/templet og sinaipakten var et fysisk bilde på den nye, åndelige pakt (Jer 31:31-34). Tabernaklet var et bilde på den nye pakt i Jesu blod. Tabernaklet var det mysterium som Jesus forklarte. “Faderens skjød” i Joh 1:18 er tabernaklets indre kammer med paktens ark og nådestolen. Døperen Johannes knytter den gamle og den nye pakt sammen.
Johannes viser til Jesus som både offerlammet og synde-bæreren. “Se der Guds lam som bærer verdens synd.” Det vil si, han bærer (som yppersteprest) verdens synd på sitt legeme til det aller helligste og nådestolen i den nye pakt, som er Golgatas kors, det aller helligste sted i den nye pakt i Jesu blod.
Johannes var av Levis ætt, det levittiske presteskapet. Som yppersteprest etter loven, innviet han Jesus til presteskapet. Johannes’ dåp til omvendelse fra synd ble gjort i stedet for templets rituelle renselse ved synde-offer.
De som ikke var jøder og som ble proselytter til den gamle pakt fikk alle Israels privilegier ved det trefoldige ritualet, omskjærelse, dåp og offer. Den rituelle neddykkingen var en symbolsk renselse for moralsk urenhet, som korresponderte med den gamle pakts rituelle renselse for levittisk urenhet. Johannes brukte den gamle pakts rituale for å rydde vei for Messias ved omvendelsens dåp og gjøre klart for evangeliet om syndenes forlatelse.
Den troendes dåp til omvendelse i den Treenige Guds navn er et vitnesbyrd om troen på Faderens frelsesverk i Sønnen. Den er også de troendes innvielsesdåp til det allmenne presteskap. Som gjenfødte og døpte er kristne ved troen blitt tilregnet Kristi rettferdighet og har adgang til vår himmelske Fader (Heb 10:19-20) i Ånden, ved Kristus Jesus, “i hvem vi har forløsningen, syndenes forlatelse.”
“Han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen ble lagt på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei; men Herren lot våre alles misgjerninger ramme ham.” Jes 53:5-6
Nådestolen pekte frem til korset på Golgata. Korset er den nye pakts nådestol. Jesus var både offerlammet og ypperstepresten. Jesus bar våre synder på sitt legeme Jesus og stenket nådestolen med sitt eget blod da blodsdråpene rant fra korset på Golgata. I den nye pakt i Jesu blod trenger vi ikke lenger en prest som mellommann. Gud selv er vår yppersteprest, i Kristus. Han tar våre synder inn til det aller helligste, Guds hjerte.
For Sankthansdagen den 24 juni har Den norske kirke som lesetekst Mal 4:5–6 Jeg sender Elia til dere og Apg 13:16–26 Johannes forkynte omvendelse. Prekenteksten er Matt 11:7–14 Johannes er Elia. Men i dag er det ikke mange som knytter sankthansfeiring til døperen Johannes. Det er nok heller ikke mange menigheter som har gudstjeneste den 24. juni, dersom dagen ikke faller på en søndag.
Natten til 24. juni er «Jonsok». Navnet kommer av jónsvaka, som er norrønt og betyr våkenatt for Jon (Johannes). Midsommerfeiring er en religiøs tradisjon fra førkristen tid, men i dag har den liten eller ingen tilknytning til noen religion eller livssyn. Bålbrenning og leker for barn sankthansaften er en feiring av sommeren, en feiring som er forståelig i de nordiske land med en kalde og mørke vintre.