Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel. Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet. Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse opp av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i hagen Livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt. . . Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den. Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i hagen; men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø. 1Mos 2:7-9, 15-17

Slangen fristet Eva og hun åt av treet til kunnskap om godt og ondt. Og hun ga Adam av frukten og de åt begge av det treets frukt som Gud hadde forbudt dem å ete av. Mennesket ble vist ut av Edens hage og veien til Livets tre ble stengt. Gud satte kjeruber med flammende sverd til å vokte veien til Livets tre.

Men Gud talte til slangen og sa, Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; han skal knuse ditt hode, men du skal knuse hans hæl (1Mos 3:15). Dette er det første messianske løftet, også kalt protoevangeliet. Det er løftet om en Gjenløser som skal seire over ondskapen og løgnen og gjenåpne veien Livets tre. Det viser til Guds frelsesverk i Kristus på Golgatas kors – Jesu død og oppstandelse.

Uten bibelens beskrivelse av skapelsen og syndefallet og det første messianske løftet i 1Mos 3:15 blir frelsesverket og ordet om korset uforståelig, uten mening. Derfor er dette det første djevelen angriper for å rive ned.

Tabernaklet som hebreerne satte opp på sin vandring til løftets land etter utvandringen fra Egypt, er Guds mysterium om kvinnes sæd som skulle knuse slangens hode. Det er et bilde på frelsen, og på Kristus og menigheten. Kristus kom for å åpenbare dette mysterium. “Ingen har noensinne sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, han har forklaret ham.” (Joh 1:18)

Det sentrale i Edens hage var Livets tre. Det sentrale i den sakrale gamle pakt, Sinaipakten var paktens ark og nådestolen. Det sentrale i den nye pakt i Jesu blod er korset og frelsesverket på Golgata – Jesu død for våre synder og oppstandelse til vår rettferdiggjørelse.

Nådestolen i tabernaklet

Nåde og miskunn er noe vi får del i ved troen på evangeliet om syndenes forlatelse. Når vi synder bryter vi med en etisk og moralsk normgivende standard. Men Gud har en gave til oss som kalles tilgivelse. Det gis av Guds nåde og miskunn. Nåden er ikke gaven, men den utløsende egenskap ved Gud som gir gaven. Vi blir tilgitt av Guds nåde og miskunnhet. ” For av nåde er I frelst, ved tro, og det ikke av eder selv, det er Guds gave.”

For å kunne få tilstrekkelig forståelse av frelse og nåde må vi gå tilbake til tabernaklet i det gamle testamentet. Slik som Guds frelsesverk i Kristus på Golgata er evangeliets hjerte og sentrum i den nye pakt i Jesu blod, slik var tabernaklet (og senere templet) sentrum i den gamle pakt.

Tabernaklet besto av tre hoveddeler: De to første var i tabernaklets telt. Det var det aller helligste, og det hellige (som også kaltes den indre forgård). Den tredje delen var den ytre forgård. Det aller helligste inneholdt paktens ark. Et forheng skilte det aller helligste fra det hellige. I det hellige var røkelsesalteret, skue-brødsbordet, og lysestaken (menorah).

I den ytre forgård var renselseskaret og brennofferalteret. Tverrsiden av gjerdet som vendte mot øst, mot soloppgangen, med inngangen til den ytre forgård, kaltes skulder. Den nordlige og den sørlige langsiden kaltes ribber, (som på mennesker) og tverrsiden som vendte mot vest, mot solnedgangen, kaltes hofte. Ordet som ofte er blitt oversatt til “hjerte” i våre bibler, som i Sal 40:9, er ordet for innvoller på hebraisk, og viser til tabernakelteltet med sin innredning, som er et bilde på Guds “hjerte” og “sjel”, Guds hellighet og hans vesen.

Innenfor forhenget, i det aller helligste, stod paktens ark med nådestolen. Dette var Guds hjerte, Faderens favn og hans skjød, livets kilde, Yahwehs bolig blant Israels folk.

Lokket på arken ble kalt nådestolen, kaporet, som betyr å tørke bort. Det viser til renselse fra synd gjennom syndenes forlatelse ved Guds barmhjertighet og nåde i Kristus. Nåde og miskunn er nært beslektede begreper og er brukt vekselsvis i King James Version (KJV). Nådestolen, som i KJV er oversatt til ’mercy seat’, var det sentrale i tabernaklet. Derfor kalles det kristne evangeliet også Guds nådes evangelium.

Kjerubene skal skygge over nådestolen med sine vinger . . . mot nådestolen skal kjerubenes ansikter være vendt. 2Mos 25:20

Det var kun ypperstepresten som hadde adgang til det aller helligste. Det skjedde en gang i året, på forsoningsdagen. Da stenket ypperstepresten blod fra offerlammet på nådestolen. Det var et bilde på det som skulle skje på Golgatas kors. Jesus åpenbarte hemmeligheten som var skjult i tabernaklet/templet. Det var Jesus som var i “Faderens skjød” i tabernaklets indre kammer med paktens ark og nådestolen. Jesus var selv Lammet som ble slaktet, han var selv ypperstepresten som bar vår synd inn til det aller helligste, til Faderens skjød, til Guds hjerte, og stenket sitt eget blod på nådestolen under kjerubenes vinger. Det var dette som skjedde på Golgatas kors, den nye pakts nådestol.

Det var to kjeruber som skygget over nådestolen og paktens ark. De lærde mener også at det var to kjeruber som var avbildet med broderi på forhenget som stengte veien til nådestolen og paktens ark i det aller helligste, for andre enn ypperstepresten. Det er således antatt at det var to kjeruber med flammende sverd som stengte og voktet veien til Livets tre i Edens hage etter syndefallet.

Lukas sier at forhenget i templet revnet etter midten da Jesus døde på korset. De to kjerubene som på forhenget ble skilt da forhenget revnet og delte seg på midten og åpnet veien inn til nådestolen, Guds skjød.

Veien til Livets tre var åpen for hver den som ville komme. Prestetjenesten etter den gamle pakt var avsluttet. Gud selv var nå vår yppersteprest, i Kristus. Kristus var nå vår mellommann. Vi var nå selv prester som med frimodighet i Jesu blod kan å gå inn i helligdommen gjennom det nye og levende vei til Guds hjerte gjennom forhenget, det er hans legeme som brast på korset.

Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for dere; gjør dette til minne om meg. Likeså tok han kalken, etter måltidet, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere. Luk 22:19-20  

Den sakrale gudstjenesten opphørte da forhenget til det aller helligste i templet revnet, fra øverst til nederst, fra himmelen til jorden, i det øyeblikk Jesus overga sin ånd i Faderens hender og døde for våre synder på Golgatas kors. Den gamle pakt, sinaipakten ble avsluttet. Den nye pakt i Jesu blod ble opprettet med “Israels hus og med Jakobs hus” til evig tid.

Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus, ikke som den pakt jeg opprettet med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egypts land, den pakt med meg som de brøt, enda jeg var som en ektemann for dem, sier Herren. Men dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus efter de dager, sier Herren: Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk; og de skal ikke mere lære hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren; for jeg vil tilgi deres misgjerning og ikke mere komme deres synd i hu. Jer 31:31-34

Jesu død på Golgata var den siste stenking av lammets blod på nådestolen under kjerubenes vinger. I dette øyeblikk ble den nye pakt i Jesu blod opprettet. Veien til Livets tre var gjenåpnet (1Mos 3:24; Åp 2:7) for hver den som tror på evangeliet om syndenes forlatelse og ved troen får del i frelsesverket på Golgatas kors – i Jesu død og oppstandelse, idet han tok vår plass på Golgatas kors.

At loven er skrevet i vårt hjerte er kjærligheten. Vi gjør ikke lenger etter loven for å tekkes Gud eller kvalifisere oss til frelse, men fordi vi elsker Gud for hans frelsesverk i Kristus på Golgatas kors, Jesus død og oppstandelse, og fordi vi elsker mennesker. For kjærligheten er lovens oppfyllelse.

Og Elihu tok atter til orde og sa: Holder du det for rett, du som har sagt: Jeg er rettferdigere enn Gud, at du sier: Hva nytter det meg, hva gagn har jeg av at jeg ikke synder? Jeg vil gi deg svar, og dine venner med deg. Vend ditt øye mot himmelen og se, gi akt på skyene høyt over deg! Om du synder, hva gjør du ham med det? Og er dine overtredelser mange, hva skade volder du ham? Er du rettferdig, hva kan du gi ham, hva mottar han av din hånd? Bare for et menneske, din likemann, kan din ugudelighet ha noe å si, og bare for et menneskebarn din rettferdighet. Job 35:1-8

Den barmhjertige samaritan slo ikke opp i en lovbok for å se hva loven påla ham å gjøre da han kom til den reisende som blitt ranet og nesten slått i hjel av røvere. Han gjorde det han kunne gjøre for å hjelpe den nødlidende, uten tanke på hva loven sier. Slik gjør også vi når vi blir stilt overfor en forulykket. Vi griper til de midler vi har til rådighet for å hjelpe, uten annen tanke enn å redde eller hjelpe et menneske i nød. Vi trenger ingen lovbok som sier oss om vi skal hjelpe eller la være. Vi hjelper fordi vi har kjærlighet til mennesker. Vi har loven skrevet i vårt hjerte. Slik er kjærligheten lovens oppfyllelse. I glede over Guds frelse begynner vi å leve til Guds ære. Det er troens og frelsens frukt.

Kristus vår rettferdighet

Veien til Guds helligdom, til Guds hjerte, ble åpnet på Golgata for hver den som tror. I frimodighet kan vi i våre bønner gå inn i det aller helligste og møte Gud, vår Fader. For Gud selv er nå vår yppersteprest, i Kristus.

Kjerubenes ansikter var vendt mot blodet på nådestolen. Dette pekte frem mot Guds frelsesverk på Golgata. Ved dette viste Gud at det eneste offer han ville se og den eneste gjerning han ville godta som tilgivelse for synd, og deretter rettferdiggjørelse, var det offer Jesus bar frem da han tok våre synder på sitt legeme og som Guds lytefrie offerlam sonet for våre synder på Golgatas kors for å gjenåpne veien til Livets tre.

Og en av de eldste tok til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de lange hvite kjortler, hvem er de, og hvor er de kommet fra? Og jeg sa til ham: Herre, du vet det. Og han sa til meg: Dette er de som kom ut av den store trengselen, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Åp 7:13-14

I paktens ark var stentavlene med de ti bud, en potte med manna og Arons stav. Lokket på paktens ark, nådestolen, dekket Guds vilje og lov, som mennesket ikke kan oppfylle. Loven ble oppfylt i Kristus. Slik er Kristus blitt vår rettferdighet for Gud. Ved troen på Guds frelsesverk i Kristus på Golgatas kors blir vi tilregnet Kristi rettferdighet. På regnskapets dag er Kristi rettferdighet det eneste vi har å stille opp med for Guds og Lammets trone. Våre gode gjerninger gjelder ikke. For våre gode gjerninger er ikke vår gave til Gud. Våre gode gjerninger er Guds gave til oss, som han forut har lagt til rette for oss, for at vi skal vandre i dem.

Hele tabernaklets konstruksjon var et bilde av Kristus og Guds frelsesplan for menneskets gjenløsning. Det var et bilde på Kristus i menigheten, fellesskapet mellom vår Frelser og Gjenløser, og alle de troende. I evangeliet etter Johannes står det skrevet: “Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss …” og “av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde. For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. Ingen har noensinne sett Gud, men den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, han har forklaret ham.” (Joh 1:14a,16-18)

Ordene “tok bolig iblant oss” betyr egentlig at han “tabernaklet (verb) iblant oss”. “Loven” er budene og forskriftene, inkludert renselses- og offerseremoniene og ritualene for tabernaklet (og senere templet). “Sannheten” referer til 2Mos 34:6 hvor det står skrevet at Herren [Yahweh] Gud [el] er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet og sannhet.

Ordet “sannheten” i Joh 1:17 betyr her forsikring, troverdighet, visshet (Strong’s). “Faderens skjød” er det aller helligste med paktens ark og nådestolen i tabernaklet. Jesus var i det aller helligste – i Faderens skjød – Guds “hjerte”.

At Jesus har “forklart” (ham), betyr at Jesus har åpenbart Guds mysterium, det vil si Guds frelsesplan, som var skjult i tabernaklet/templet. At “sannheten” kom ved Jesus Kristus, betyr at Jesus “bekreftet” og beviste at det som Gud hadde talt gjennom Moses og profetene var sant. Tabernaklet, som var et bilde på Kristus og menigheten, ble levende. Den kristne menighet som består av alle kristne som er født på ny og har fått Den Hellige Ånd i sitt hjerte som pant på at de er Guds barn er nå Guds levende tempel, hans tabernakel.

Apostlene, urkirken og de første kristne hadde ikke de fire evangeliene og brevene.  De hadde kun det gamle testamentet. Det var tabernaklet og templet Paulus brukte for å overbevise jødene om at Jesus var Messias – den som skulle komme. Med dette budskapet plantet de kristne menigheter over hele Middelhavsområdet, og like til Etiopia i sør og Persia i øst i løpet av tretti år.

Andre guder og den eneste sanne

Tilbedelsen og gudstjenesten i hedenske religioner inkluderer ofring for å blidgjøre guddommen og hindre at guden eller gudene sender ulykke over menneskene eller økonomisk uår og hungersnød eller annen ulykke. Det er en rekke ritualer og forordninger, krav og bud som må iakttas for å sørge for guddommens velbefinnende. Dersom menneskene ikke oppfyller guddommens krav, kan det få alvorlige følger. For eksempel måtte aztekerne ofre en jomfru hver kveld for at sola skulle stå opp neste morgen. De norske vikingene ofret treller for å blidgjøre gudene.

Noen av disse religiøse guddommenes fellestrekk er at de trenger mennesker til å ta vare på seg. Tenk bare på lover som blir vedtatt i vår tid. Blasfemilover blir vedtatt for å beskytte religionens gud. Islams gud, Allah påbyr muslimer å drepe de som spotter ham. Han tar seg selv svært høytidelig og blir lett fornærmet, men han er ikke så mektig at han kan ta vare på seg selv. Troende muslimer må ta vare på Allahs interesser og sørge for at han har det bra. I andre religioner må de hengivne også gi gudene mat, som om gudene var små, hjelpeløse barn. Dette skjer i vår tid i moderne stater med en skolert og opplyst befolkning. Mennesker har skapt gud i sitt eget bilde. Slik de selv er, slik tror de Gud er. De gir Gud sine egne personlige karaktertrekk og etiske og moralske kvaliteter. De dyrker en avgud.

Universets Skaper, den eneste, sanne Gud, skapte ikke mennesker for å ha noen til å ta vare på seg, slik som hedenske guder. Vår Skaper kan ta vare på seg selv. Det er mennesker han vil ta vare på. Han blir ikke blidgjort med offergaver og tiende. Alt hører ham til. Vaire gode gjerninger er ikke vår gave til Gud, de er Guds gave til oss. Endog om vi gir vårt liv i Herrens hender, så er det noe Gud Forst har gitt oss. Det eneste som gleder Gud er en synder som påkaller Herrens navn, bekjenner sin synd og lærer frelse å kjenne ved syndenes forlatelse ved tronen på Guds frelsesverk i Kristus på Golgatas kors – i Jesu død og oppstandelse.

Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg, og det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og gav seg selv for meg. Gal 2:20 

Til frihet har Kristus frigjort oss; stå derfor fast, og la dere ikke atter legge under [religiøs] trelldoms åk! Gal 5:1