Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og oppstå fra de døde på den tredje dag, og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. Dere er vitner om dette. Luk 24:46-48
Tro er sentralt i en kristens liv. Men hva er det vi tror, og hva er det vi vitner om? Vitner vi om vår tro, eller vitner vi om vår Frelser?
I Kristus har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom. I ham har vi også, da vi hadde hørt sannhetens ord, evangeliet om vår frelse, og kommet til tro, fått til innsegl løftets Hellige Ånd. (Ef 1:7,13)
Det kristne liv begynner med at Talsmannen, Den Hellige Ånd overbeviser oss om synd, rettferdighet og dom (Joh 16:8) ved forkynnelsen av evangeliet om Guds frelsesverk i Kristus på Golgatas kors – Jesu død og oppstandelse. I tro tar vi imot Kristus som vår Frelser og Gjenløser. Men den kristne tro er også det som bærer den kristne gjennom livet – i åndelig vekst og modning – helliggjørelse. Men hva er denne kristne troen?
Overbevisning og tro
På norsk har vi bare ett ord for tro, men det kan ha ulike betydninger. En elev tror på det som står i læreboken. Men vi har tro på at en person kan fullføre en utdannelse eller gjennomføre et krevende oppdrag.
I de norske bibler er det to ord som i det nye testamentets bøker er oversatt til tro, peithuo og pistis. Peithuo (verb) betyr å være overbevist. Pistis (substantiv) er tro i betydningen tillit/trygghet (Strong’s Concordance). Engelske bibler har belief og faith, som kan tilsvare peithuo og pistis.
For ved den nåde som er meg gitt, sier jeg til enhver blant dere at han ikke skal tenke høyere enn han bør tenke, men tenke sindig, alt etter som Gud har tilmålt hver enkelt hans mål av tro. Rom 12:3
Apostlene ba Herren Jesus om at han skulle gi dem mer tro: “Øk vår tro.” (Luk 17:5) Eller som det heter i engelsk oversettelse, “Increase our faith.” Ordet for ‘tro’ i grunnteksten er pistis – tillit (til Gud).
Tro i betydningen tillit, er alltid en gave fra Gud, og aldri noe som en kan produsere selv, slik hedninger gjør for å tekkes sin gud. Den kristne troendes pistis, tro, er Guds guddommelige overbevisning ved evangeliet og Ordet. Herren gir kontinuerlig den tilmålte tro til den som har gitt sitt liv i Herrens hender og søker Guds vilje (Mat 6:10; 1Joh 5:4).
Illustrasjoner
Bruken av ordene tro og tillit kan illustreres med en flyreise.
Når du befinner deg på flyplassen i Frankfurt og skal reise til Oslo, da tror du det som står på billetten. Når du har sjekket inn og fått boarding kort, da tror du det som står på kortet om flight nr, dato, avgangstid, setenummer, og destinasjon. Du følger med på den digitale oppslagstavlen som angir avgang og ombordstigning for din reise, og du tviler ikke på opplysningene som kommer frem på tavlen. Når du går ombord i flyet og finner ditt sete, da har du tro til at piloten kan ta flyet trygt til Oslo. Din tro eller tvil om at piloten vil ta deg trygt fram til Gardermoen vil ikke ha noen innvirkning på hans kvalifikasjoner og evne til å ta fly og passasjerer trygt frem.
Troen på at infoen på oppslagtavlen og boardingkortet fører deg til flyet og helt til setet, er peithuo.
Når flyet skal ta av, da har du tro til at piloten kan ta deg trygt frem. Denne troen ‘pistis’, tillit.
Disse to ordene for tro kan også illustreres med kjøp av et møbel på IKEA, for eksempel et skrivebord. Det følger med en instruksjon som forklarer hvordan delene settes sammen. Vi tror (peithuo) det som står forklart i instruksene. Men for å kunne få et skrivebord så må vi gjøre det som står i instruksjonen. Vi må handle i tro (pistis), og sette sammen delene slik instruksjonen forklarer.
Slik kan vi være overbevist om evangeliets sannhet, og tro på Guds frelsesverk i Kristus på Golgatas kors, Jesu død for våre synder og oppstandelse til vår rettferdiggjørelse, men uten å ha en frelsende tro. Bibelen kan ha blitt en bok om skikk og bruk, en «Code of Proper Behaviour», på linje med andre religiøse tanker og moralske ideer. De som tror på evangeliet, men som ikke vil ta imot Jesus som sin frelser og Herre, er som en forsker som nekter å utføre et bestemt eksperiment av frykt for at hans yndlingsteori skal vil vise seg å være feil.
Men søk først Guds rike og hans rettferdighet . . . Mat 6:33
For å kunne komme inn i Guds rike må vi gjøre det instruksjonen forteller. På grunn av vår overbevisning om evangeliets sannhet, så handler vi i tro.
Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn. Joh 1:12
I bønn påkaller vi Herrens navn i tro og tar imot Jesus som vår gjenløser, frelser og Herre, lærer frelse å kjenne ved syndenes forlatelse og får del i Guds frelsesverk – i Jesu korsfestelse og død, begravelse, og oppstandelse. Da kommer den frelsende tro som en gave fra Gud. Vi tror ikke lenger på vår tro, men på Gud, vår Frelser i Kristus.
For av nåde er dere frelst, ved tro, og det ikke av dere selv, det er Guds gave; ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulle vandre i dem. Ef 2:8-10
Troen på evangeliets sannhet og tilliten til Guds Ord hører sammen. Begge vil bevare oss gjennom vanskeligheter som setter vår tro på prøve og tester oss under fattigdom, sykdom, mishandling og forfølgelser (Rom 8:31-39). De eldste og modne kristne i menigheten, de som er grunnfestet i troen, plikter å ta seg av de som er ny på veien eller svake i troen, og styrke deres tro gjennom vanskeligheter og prøvelser og livskriser.
Tro og utfrielse
Noen tror de må fortelle Gud hvor mye tro de har for å være sikker på at han vil gjøre som de ber om. I en bønnegruppe hvor en som ber sier i sin bønn til Herren Jesus at han har tro for dette eller hint, tror at han vil bli bønnhørt på grunn av sin sterke tro, eller mengde av tro. (cf. Matt 7:21-23).
Hvor mye tro må vi ha for at Gud skal høre våre bønner? Hvordan måles troen? Hvilken måleenhet brukes? Dette er legitime spørsmål når troen gjøres til en kraft i seg selv.
Bær fram takksigelse til Gud og innfri dine løfter til Den Høyeste, og kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg. Sal 50:14-15
Det er ikke noen tilføyelse i Salme 50 som sier at løftet om utfrielse gjelder kun dersom den som påkaller Herrens navn har en nødvendig mengde av tro, hvordan nå enn den troen måles, og at dersom den nødlidende ikke oppfyller Guds fastsatte minimumskrav av tro så vil Gud ikke høre på nødropet. Men det Gud ser etter, det er oppriktighet og ærlighet.
For mange år siden meldte nyhetene om en 20 år gammel spansk turist som ble reddet fra å drukne i elven Sjoa i en ulykke under rafting. Han takket det profesjonelle redningsmannskapet for redningen. Det var en ganske dramatisk redningsoperasjon.
Trodde turisten på at redningsmannskapet kunne redde ham, eller tvilte han? Spurte redningsmennene om han trodde at de var i stand til å utføre redningsarbeidet? Var disse spørsmålene i det hele tatt oppe til drøftelse mens redningsarbeidet ble forberedt?
Hva om turisten hadde sagt til redningsmennene at han var i tvil om de kunne redde ham fordi redningsoperasjonen virket umulig å gjennomføre på grunn av omstendighetene? Ville det profesjonelle redningsteamet svart at siden han er i tvil om de kan gjennomføre redningsoperasjonen så vil de heller ikke forsøke, men la ham drukne? Det kunne være til pass for hans vantro.
Nei, det ville de ikke sagt. De ville heller ikke spurt om han som i nød hadde tro. Den som var i nød, trengte hjelp – og redningsteamet rykket ut og reddet ham. Så enkelt er det. Den som var i nød overlot alt til redningsmennene.
Det samme skjer når ambulansen rykker ut ved ulykke eller akutt sykdom. Ambulansepersonellet stiller ikke spørsmål om tro. Det er irrelevant om den nødlidende har mye eller liten tro eller tillit til ambulansearbeiderne.
Heller ikke legen stiller noen spørsmål til en bevisstløs pasient, som ankommer akuttmottaket med ambulansen eller ligger på operasjonsbenken, om han har nok tro til at operasjonen skal kunne lykkes, som om legens kvalifikasjoner avhenger av pasientens tro. Ambulansen rykker ut og for å redde den forulykkede, uavhengig av hva den nødlidende tror eller ikke tror. Og legen gjør sitt arbeide likegyldig hva pasienten tror eller ikke tror. Den som er i nød overlater alt til redningsteamet.
I Salme 50 sier ikke salmisten, ‘…og kall på meg med den nødvendige mengde tro på nødens dag, så vil jeg utfri deg, forutsatt du er sterk nok i troen, hvis ikke kan du ikke forvente noen hjelp fra meg’. Han sier, “Kall på meg på nodens dag.”
Slik den spanske turisten overlot til redningsmannskapet å redde ham, slik overlater vi vårt liv i Herrens hender for vår frelse. Vi har intet å bidra med, annet enn bønn og oppriktighet. Frelse, gjenløsning, rettferdiggjørelse, helliggjørelse i åndelig vekst og modning, er Guds verk.
