Arkitektonisk rekonstruksjon av Babylon, slik byen kunne ha sett ut på profeten Daniels tid. I sentrum av bildet ses etemaki (ziggurat), og esagila (Marduks tempel) til høyre for etemaki. Marduk var Babylons skytsgud (ref. Associates for Biblical Research).

På Jesu tid var det Parthia (Persia) som var stormakten i “østen”. De “vise menn fra østen” kan ha vært guvernører eller andre høye, kongelige adelsmenn i regioner omkring det gamle Babylon, der hvor profeten Daniel sirka 500 år tidligere ble gjort til hersker og hans religion ble statsreligion i det persiske riket onder kong Darius.

En kunstners oppfatning av profeten Daniel og kong Darius i samtale. Darius gjorde Daniels gudstro til statsreligion.

Teorier omkring “stjernen”
På noen julekort er de vise menn plassert sammen med gjeterne ved det nyfødte barnet i krybben. Stjernen hadde de sett i østen i det øyeblikk Jesus ble født. De dro straks til Betlehem. Skal vi tro julekortene som illustrerer og fortellingene som plasserer de vise menn ved krybben med barnet, sammen med gjeterne, så hadde de vise menn brukt like lang tid på reisen fra østen til Betlehem som gjeterne hadde brukt ved å gå fra markene utenfor Betlehem til stallen hvor den nyfødte Jesus var. De vise menns reise, en distanse på sirka 1600 kilometer, hadde tatt kanskje bare et par timer! Slik kan altså historien bli når kunstnere som illustrerer julekort og salmediktere bruker sin frie fantasi uten hensyn til hva vitnesbyrdene i evangeliene faktisk sier.

Matteus-evangeliet sier ikke noe om at de vise menn så en stjerne på himmelen, eller hvordan den viste seg for dem. De sier til Herodes at de har sett hans (kongebarnets) stjerne i østen. “Hvor er den jødenes konge som er blitt født? Vi har sett hans stjerne i østen og er kommet for å tilbe ham.” (Matt 2:2) Fra dette er det av noen teologer blitt utledet at de vise menn var astrologer.

Fra “hans stjerne” hadde de vise menn på en eller annen måte fått vite at jødenes Messias var født (Mat 2:4). Det står ikke noe om at stjernen ledet dem på veien fra østen til Judea og Jerusalem. De fortalte til Herodes at de hadde sett “hans stjerne” i østen, men ikke at denne stjernen hadde ledet dem på veien til Judea og Jerusalem (Mat 2:7). De så ikke stjernen under reisen fra østen til Jerusalem.

Babylonske astronomer (vise menn) på Daniels tid.

Hedenske astrologer og deres spådomskunst var anerkjent og respektert over alt i den gresk-romerske verden. Astrologi var blitt populært gjennom Østens “vitenskap”, og det var den allmenne oppfatning at de beste astrologene var å finne i øst. Men Gud, Yahweh Elohiym, forbød prognoser og profetier fra astrologiske spådommer og tegn (5Mos 18:11; Jes 2:6; Jes 47:11-15). (IVP Bible Background Commentary)

Helt siden det første tiåret e.Kr. har astronomer kommet med forskjellige forslag og teorier om hvordan “Betlehem-stjernen” så ut. Oldtidens folk trodde kometer og fallende stjerner forutså herskeres fall. Noen keisere til og med forviste astrologer fra Roma som ytret slike spådommer. I denne perioden var det mange jøder som aksepterte ideen om at stjernene kunne forutsi fremtiden nøyaktig. Mange herskere fryktet astrologiske tegn om deres bortgang. Keiser Nero skal ha drept flere adelsmenn i håp om at deres død (i stedet for hans egen) ville oppfylle spådommen fra en komet. (ibid.)

Det er mest nærliggende å anta at det er denne kulturelle bakgrunnen som hos bibelforskere har skapt forestillingen om at de vise menn fra øst var hedenske astrologer og spåmenn. Sekulære historikere og forskere utelukker selvsagt engler og det overnaturlige, og kristne forskere, teologer og bibelkommentatorer vil gjerne fremstå som akademiske lærde som holder seg strengt til “vitenskapelig fakta”.

Ordet stjerne er i bibelen mye brukt illustrativt. I Judas 1:13 brukes planetene illustrativt for falske lærere, “villfarende stjerner” (asteres planetai). Ordet planet kommer fra det greske verbet planan som betyr å vandre. I motsetning til fiksstjerner endrer planeter deklinasjon etter som de beveger seg i forhold til jorden og posisjon i forhold til andre himmellegemer i sin egen bane i solsystemet. Beskrivelsen “villfarne stjerner” i Judas 1:13 om falske lærere er ordrett oversatt “vandrende stjerner” – planeter.

Israels Stjerne og Scepter

Jeg skal se ham, men ikke nå, jeg skal skue ham, men ikke nær; en stjerne skal komme ut av Jakob, og et scepter skal reise seg fra Israel; han skal knuse Moabs hjørner og ødelegge alle Seths sønner. 4Mos 24:17 (KJV)

I Åpenbaringsboken beskriver Kristus metaforisk seg selv som “den klare morgenstjerne.” Bileams profeti peker mot Kristus – ikke til en fysisk stjerne, supernova eller planet eller lignende som skulle vise seg på himmelen og varsle om Jesu fødsel. I den messianske profetien i 4Mos 24:17, “. . en stjerne skal komme ut av Jakob [Israel] . .” er ‘stjerne’ brukt i betydningen ‘prins’, dvs. fyrste eller konge (Strong’s).

“En stjerne skal komme ut av Jakob (Israel)” = Kristus; “Han knuser Moabs hjørner (pê’âh)” = prinser i besatte regioner eller områder; “og [skal] ødelegge alle Sets barn (ufreds-ætten)” = Han skal legge under seg alt som motstår ham. (Geneva Bible Translation Notes).

Bileams profeti i 4Mos 24:17 gir ingen mulighet til å tolke stjernen som skal stige opp av Israel, en stjerne som skal beseire prinser (okkupanter) i besatte regioner og legge under seg alt som motstår Gud, som et fysisk himmellegeme, en stjerne, en supernova eller planet som en gang i fremtiden skulle gi noen hedenske astrologer et tegn eller varsel om Jesu fødsel, som om Yahweh Elohiym skulle benytte seg av demonisk okkult praksis – en hedensk praksis som han hadde forbudt (5Mos 18:10; Jes 47:13-15; m.fl.).

Vismennene at de hadde sett “hans stjerne”, dvs. Kongens stjerne, i østen. Kan det ha vært Jesu “bilde” de hadde sett? Hadde de sett hans engel, Herrens engel, i en eller annen skikkelse eller form? (jfr. Åp 1:1, “. . han sendte bud ved sin engel.”)

Det er ikke sannsynlig at de vise menn, dersom de var kyndig i astronomi, ville kalle en gruppe stjerner for “hans stjerne”. Aldri var to planeter noen gang så nær hverandre at de kunne se ut som en enkelt stjerne, og de så aldri ut som om de kom i berøring med hverandre. Planetariske konjunksjoner forekommer forholdsvis hyppig, og kyndige astronomer kunne lett ha regnet det ut fra planetenes kjente baner. Det var ikke noe mirakuløst med disse konjunksjonene. Men først og fremst, slike ting – å assosiere stjerner og det planetariske og posisjoner i Zodiac med begivenheter på jorden – det er et element i den okkulte og hedenske kulten, astrologi som Bibelen fordømmer. Det synes ikke akkurat rimelig å tro at Gud ville assosiere noe som angikk hans kommende inkarnasjon med en hedensk, okkult praksis som han forbanner og hadde advart sitt folk om å holde seg borte fra. (Institute for Creation Research)

Fortellingen i Matteus om de vise menn og budskapet om vår Frelsers fødsel, tyder på at dette var noe helt annet enn astrologi og stjernetyding og okkult spådomskunst. Men det som gjør det virkelig problematisk å forklare stjernen som en planet eller supernova eller annet fysisk himmellegeme – det er når vismennene forlater Herodes og Jerusalem og drar til Betlehem, om lag 10 kilometer syd for Jerusalem, og nærmer seg Betlehem. (Mer omtalt i Del 6)