Oppstandelsen

Guds aller største gave er syndenes forlatelse i Kristus Jesus – forsoningen og rettferdiggjørelsen – og det evige liv. Den gaven er gjort klar (“Det er fullbrakt”) og ferdig innpakket for hvert eneste menneske og synder på jorden. Det er gjeldsbrevet med de utslettede anklagepunktene og underskrevet med Jesu blod. Den gaven gis gratis, av Guds nåde alene, til hver den som vender seg til ham og i oppriktighet påkaller Herrens navn og ved troen tar imot frelsens gave og får del i Guds frelsesverk i Kristus på Golgatas kors – i Jesu død og oppstandelse.

Kjerubene på nådestolen, lokket over paktens ark, var vendt mot hverandre og deres vinger var utbredt og oppløftet, så de dekket over nådestolen og deres ansikter var vendt ned mot nådestolen. Vinger symboliserer Guds beskyttelse. Kjerubene så ned på nådestolen hvor ypperstepresten på forsoningsdagen stenket den med blodet fra offerlammet (2Mos 37:9). Kjerubene, elohiym tar aldri blikket bort fra blodet på nådestolen. Det betyr at det eneste Gud godtar som offer for synd er Lammets blod – frelsesverket på Golgata.

Det eneste som rettferdiggjør en synder for Gud, er Jesu Kristi blod. Hans soningsoffer er vår rettferdighet. Kristus er “Den rettferdige”, og vi er rettferdiggjort i Kristus. Kristi rettferdighet blir tilregnet oss ved troen på evangeliet. Det er det eneste vi kan stille opp med til vår frikjennelse når vi står for Guds og Lammets trone på Herrens dag.

Ved troen på evangeliet om syndeneses forlatelse får vi del i frelsesverket på Golgata, den nye pakts nådestol. Vi er korsfestet med Kristus, død med Kristus, begravet med Kristus, og oppreist fra de døde med Kristus. Alle anklagepunktene punktene på vårt gjeldsbrev er strøket ut.

Uten oppstandelsen ville det ikke ha vært noen gjenløsning, syndenes forlatelse, forsoning og rettferdiggjørelse. Det ville ikke ha vært noe evangelium. Uten oppstandelsen ville vi ikke ha vært gjenløst. Det ville ikke vært noen Gjenløser. Vi ville død i våre synder og aldri se frihet. Vi ville ha vært evig fortapt. Men Jesus døde for våre synder og gjenoppstod fra døden til vår rettferdiggjørelse. Vi lever og kan glede oss i frihet fordi han lever.

Etter syndefallet ble veien til Livets Tre stengt. Synden måtte sones før veien kunne gjenåpnes. Ved Jesu soning for våre synder og hans oppstandelse til vår rettferdiggjørelse ble veien til Livets Tre gjenåpnet for hver den som tror.

“Og en av de eldste tok til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de lange hvite kjortler – hvem er de? Og hvor er de kommet fra? Jeg sa til ham: Herre, du vet det! Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.” Åp 7:13-14

“Salige er de som tvetter sine kjortler, så de må få rett til livets tre og gjennom portene komme inn i staden.”   Åp 22:14

Det som her følger er en sannsynlig kronologisk rekkefølge av det som skjedde den første dag i uken da Jesus ble reist opp fra de døde som førstefrukten, og vår Frelsers oppdrag på jorden var fullendt. Rekkefølgen av hendelsene er bygget på vitnesbyrdene slik de er beskrevet i fire evangeliene i bibelens nye testamente.

Jesus står opp fra de døde
Jerusalem – Graven ved Golgata
4. nattevakt (mellom kl. 04:00 og kl. 05:00
Matt 28:2-4

Og se, det kom et stort jordskjelv; for en Herrens engel for ned fra himmelen og trådte til og veltet stenen fra og satte seg på den. Han var som et lyn å se til, og hans kledning var hvit som snø; og av frykt for ham skalv de som holdt vakt, og de ble som døde.

Maria Magdalena og kvinnene fra Galilea finner graven tom
4. vakt, ”mens det ennå var mørkt”
Luk 24: 1-9a; Joh 20:1-2a

Samme morgen, på den første dag i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennå var mørkt, og hun så at stenen var tatt bort fra graven. Og litt etter, tidlig i grålysningen mens Maria ennå stod der, kom Johanna og de kvinner som var kommet med ham fra Galilea, til graven, og de hadde med seg de velluktende urter som de hadde tilberedt. Men de fant stenen veltet bort fra graven, og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme. Maria løp da av sted, for å fortelle om det til disiplene.  Og det skjedde mens de andre kvinnene stod rådville over dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende kledning; og da de ble forferdet og bøyde sitt ansikt til jorden, sa de til dem: “Hvorfor søker dere den levende blant de døde? Han er ikke her, han er oppstått; kom i hu hva han talte til dere mens dere ennå var i Galilea, da han sa at Menneskesønnen skulle overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og oppstå på den tredje dag.” Da kom de hans ord i hu, og de vendte tilbake fra graven.

Peter og Johannes finner graven tom
4. vakt (før kl. 06:00)
Luk 24:12; Joh 20:2b-10

Imens kom Maria til Simon Peter og til den andre disippel, han som Jesus elsket, og sa til dem: “De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.” Peter og den andre disippel gikk da av sted og kom til graven. De to løp sammen, og den andre disippel løp i forveien, hurtigere enn Peter, og kom først til graven. Og da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge der, men han gikk ikke inn. Simon Peter kom da etter ham, og han gikk inn i graven, og han så at linklærne lå der, og at svededuken som hadde vært på hans hode, ikke lå sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for seg selv. Da gikk også den andre disippel inn, han som var kommet først til graven, og han så og trodde, men de forsto ennå ikke Skriften, at han skulle oppstå fra de døde. Disiplene gikk da hjem igjen og de undret seg over det som var skjedd.

Maria Magdalena møter Jesus
3. time (kl. 06:00 – kl. 0610)
Mark 16:9; Joh 20:11-17

Men etter at han var oppstått tidlig den første dag i uken, åpenbarte han seg først for Maria Magdalena, som han hadde utdrevet syv onde ånder av.

Da Peter og den andre disippelen var gått fra graven, stod Maria utenfor graven og gråt. Som hun nå gråt, bøyde hun seg og så inn i graven, og hun fikk se to engler sitte i hvite klær, en ved hodet og en ved føttene, der hvor Jesu legeme hadde ligget. Og de sier til henne:  “Kvinne hvorfor gråter du?” Hun sier til dem: “De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham!” Da hun hadde sagt dette, vendte hun seg om og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus. Jesus sier til henne: “Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?” Hun trodde at det var urtegårds-mannen, og sa til ham: “Herre, dersom du har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham.” Jesus sier til henne: “Maria!” Da vender hun seg om og sier til ham på hebraisk: “Rabbuni!” Det er, mester. Jesus sier til henne: “Rør ikke ved meg. For jeg er ennå ikke faret opp til Faderen; men gå til mine brødre og si til dem: Jeg drar opp til min Fader og deres Fader, og til min Gud og deres Gud.”

Den andre Maria og Salome og engelen ved graven
4. vakt – 3. time, ”da det begynte å lysne” – ”da solen gikk opp” (mellom kl. 05:30 og e. kl. 06:00)
Matt 28:1, 5-7; Mark 16: 1-7; Joh 20:18

Også Maria, Jakob den yngres og Joses’ mor, og Salome kjøpte velluktende urter for å gå og salve ham. Og da sabbaten var over og det begynte å lysne mot den første dag i uken, gikk de for å se til graven. Mens de var på vei til graven sa de til hverandre: “Hvem skal velte bort stenen fra døren til graven for oss?”

Meget tidlig, på den første dag i uken, da solen gikk opp, kom Maria, Jakob den yngres og Joses’ mor, og Salome til graven. Maria Magdalena var da gått fra graven. Og da de så opp, ble de var at stenen var veltet bort; for den var meget stor. Og da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit, sid kjortel, og de ble forferdet. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: “Frykt ikke! Vær ikke forferdet! Jeg vet at dere søker etter Jesus, den korsfestede; han er ikke her, han er oppstått, som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!” ”Se, der er stedet hvor de la ham. Men gå bort i hast til hans disipler og si at han er oppstått fra de døde. Si til hans disipler og til Peter at han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere se ham, som han har sagt dere.”

I mellomtiden, mens Maria, Jakob den yngres og Joses’ mor, og Salome er ved graven, kommer Maria Magdalena til disiplene og forteller til dem: “Jeg har sett Herren.” Og hun sa at han hadde sagt dette til henne at han drar tilbake til sin og deres Fader og Gud.

Den andre Maria og Salome møter Jesus
Jerusalem
3. time (mellom kl. 06:00 og kl. 07:00)
Matt 28:9-10,8; Mark 16:8

Men den andre Maria og Salome gikk ut og flyktet bort fra graven; for beven og forferdelse var kommet over dem; og de talte ikke et ord til noen, for de var redde. Og se, Jesus møtte dem og sa: “Fred være med dere!” De gikk frem og omfavnet hans føtter og tilbad ham. Da sa Jesus til dem: “Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea; der skal de få se meg.” Og de gikk i hast bort fra graven med frykt og stor glede, og løp av sted for å fortelle hans disipler det.

Soldatene rapporterer til yppersteprestene
3. time (mellom kl. 06:00 og kl. 07:00)
Matt 28:11-15

Mens de var på veien, se, da kom noen av vakten inn i byen og fortalte yppersteprestene alt det som var skjedd. Da kom disse sammen med de eldste og rådslo, og de gav soldatene mange penger og sa: “Dere skal si: Hans disipler kom om natten og stjal ham bort mens vi sov. Og om det skulle komme landshøvdingen Pilatus for øre, da skal vi tale vel med ham, og lage det så at dere kan være trygge.” De tok imot pengene, og gjorde som de ble fortalt. Og dette ryktet kom ut iblant jødene, og har holdt seg til denne dag.

Kvinnene vitner om Jesu oppstandelse
3. time (e. kl. 06:30)
Mark 16: 10-11;  Luk 24:9b-11

Men Maria Magdalena gikk bort og fortalte det til dem som hadde vært med ham og nå sørget og gråt; og da disse hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke. Også Johanna og Maria, Jakob den yngres og Joses’ mor, og de andre kvinnene med dem fortalte til de elleve og til alle de andre alt dette som de hadde sett. De sa dette til apostlene, men deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke.

Jesus viser seg for to disipler på veien til Emmaus
På veien fra Jerusalem til Emmaus; Emmaus
9. time (“det stunder til aften, og dagen heller”)
Mark 16:12-13; Luk 24:13-32

Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier, det er elleve kilometer, fra Jerusalem, og som heter Emmaus, og de talte med hverandre om alt det som hadde hendt. Da åpenbarte han seg for dem i en annen skikkelse, mens de gikk på veien ute på landet. Det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem. Men deres øyne ble holdt igjen, så de ikke kjente ham. Han sa til dem: “Hva er dette for tale som dere fører med hverandre på veien?” Og de stod stille med sorgfullt åsyn. Men en av dem, som het Kleopas, tok til orde og sa til ham: “Er du alene fremmed i Jerusalem, og vet ikke noe om det som er skjedd der i disse dager?” Han sa til dem: “Hva da?” Og de sa til ham: “Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og for alt folket, og hvordan våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham. Men vi håpet at han var den som skulle forløse Israel. Og dog – med alt dette er det i dag den tredje dag siden alt dette hendte. Men så har noen av våre kvinner forferdet oss. De kom tidlig i morges til graven, og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever; og noen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.” Da sa han til dem: “Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?” Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.

Jesus åpenbarer seg for Emmausvandrerne
I et hus nær Emmaus
12. time (“det stunder til aften, og dagen heller”)

De var nå nær ved byen som de gikk til, og han lot som han ville gå videre. Da ba de ham inntrengende og sa: “Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller.” Og han gikk inn og ble hos dem. Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem. Da ble deres øyne åpnet, og de kjente ham; og han ble usynlig for dem. De sa da til hverandre: “Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og opplot skriftene for oss?”

Emmaus-vandrerne vitner for de andre
Emmaus – Jerusalem
12. time (mellom kl. 15:00 og kl. 18:00)
Mark 16:13; Luk 24:33-35; (1Kor 15:5a)

Og de stod opp i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem. Mens de var underveis til Jerusalem viste Herren seg for Peter. Da Emmaus-vandrerne kom til Jerusalem, gikk de bort og fortalte det til de andre, men disiplene trodde heller ikke det som Kleopas og den andre fortalte. De fant da de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa: “Herren er sannelig oppstått, og er sett av Simon!” Og Emmaus-vandrerne fortalte hva som var skjedd på veien, og hvordan de kjente ham igjen da han brøt brødet.

Jesus viser seg for apostlene
Johannes Markus’ hjem
1. vakt (e. kl. 18:00)
Luk 24:36-43; Joh 20:19-20

Det var nå blitt aften den dag, den første dag i uken, og dørene var lukket der hvor disiplene var, av frykt for jødene. Mens de talte om det som hadde hendt, da kom Jesus og stod selv midt iblant dem og sa til dem: “Fred være med dere!”  Men de ble forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd. Og han sa til dem: “Hvorfor er dere forferdet, og hvorfor oppstår tvilende tanker i deres hjerte? Se mine hender og mine føtter, og se at det er meg selv! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som dere ser at jeg har.” Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter og sin side.  Men da de ennå ikke trodde for glede, og undret seg, sa han til dem: “Har dere noe å spise?” Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noe av en honningkake, og han tok det og spiste det mens de så på det. Da ble disiplene glade, da de så Herren.

Den første misjonsbefalingen
Johannes Markus’ hjem
Luk 24:44-49; Joh 20:21-25

Han sa da atter til dem: “Fred være med dere! Likesom Faderen har utsendt meg, sender også jeg dere.” Og han sa til dem: “Dette er mine ord som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene måtte oppfylles.” Da opplot han deres forstand så de kunne forstå skriftene. Og han sa til dem: “Så står skrevet, at Messias skal lide og oppstå fra de døde på den tredje dag, og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. Dere er vitner om dette.  “Jeg sender over dere det som min Fader har gitt løfte om, men dere skal bli i byen inntil dere blir ikledd kraft fra det høye.” Og da han hadde sagt dette åndet han på dem og sa til dem: “Ta imot den Hellige Ånd! Dersom dere tilgir noen deres synder, de er de tilgitt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt.” Men en av de tolv, Tomas, det er tvilling, var ikke sammen med dem den gang Jesus kom. De andre disipler sa da til ham: “Vi har sett Herren.” Men han sa til dem: “Uten at jeg får se naglemerket i hans hender og stikke min finger i naglegapet og stikke min hånd i hans side, vil jeg ikke tro.”

Jesus viser seg for de elleve apostlene
Johannes Markus’ hjem
Åtte dager etter oppstandelsen
Matt 28:16a; Mark 16:14; Joh 20:26-29

Åtte dager deretter åpenbarte han seg for de elleve selv, mens de satt til bords, og Tomas med dem. Jesus kom mens dørene var lukket, og stod midt iblant dem og sa: “Fred være med dere!” Deretter sier han til Tomas: “Rekk din finger hit, og se mine hender, og rekk din hånd hit og stikk den i min side, og vær ikke vantro. men troende!” Tomas svarte og sa til ham: “Min Herre og min Gud!”  Jesus sier til ham: “Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, men likevel tror.” Og han refset dem for deres vantro og hårde hjerte, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett at han var oppstått. Etter dette dro de elleve disipler til Galilea.
Jesus viser seg for syv disipler mens de fisker
Ved Genesaretsjøen, Galilea
En dag i tiden mellom den femtende og den trettiniende dag etter oppstandelsen
Joh 21:1-25, 20:30-31

Siden åpenbarte Jesus seg atter for disiplene ved Tiberias-sjøen; og han åpenbarte seg på denne måte: Simon Peter og Tomas, det er tvilling, og Natanael fra Kana i Galilea og Sebedeus’ sønner og to andre av hans disipler var sammen. Simon Peter sier til dem: “Jeg går av sted for å fiske. De sier til ham: “Vi går også med deg.” De gikk av sted og steg i båten; men den natten fikk de ikke noe.  Da det alt led mot morgenen, stod Jesus ved stranden, men disiplene visste ikke at det var Jesus. Jesus sier da til dem: “Barn, har dere fisk?”
De svarte ham: “Nei!” Han sa da til dem: “Kast garnet på den høyre side av båten, så skal dere få!” De kastet det da ut, og nå var de ikke istand til å dra det opp. så meget fisk var det i garnet. Den disippel som Jesus elsket sier da til Peter: “Det er Herren!” Da nå Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han sin kjortel om seg – for han hadde tatt den av – og kastet seg i sjøen. De andre disiplene kom med båten – de var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen – og dro garnet med fisken etter seg. Da de var steget iland, så de glødende kull ligge der, og på dem fisk og brød.
Jesus sier til dem: “Kom hit med noe av den fisken dere nå fikk!”
Simon Peter gikk ombord og drog garnet på land, fullt av store fisker, hundre og femtitre, og enda det var så mange, revnet ikke garnet.
Jesus sier til dem: “Kom hit og hold måltid! Men ingen av disiplene vågde å spørre ham: Hvem er du? for de forstod at det var Herren.
Jesus kommer og tar brødet og gir dem, og likeså fisken. Dette var nå tredje gang Jesus åpenbarte seg for sine disipler etter at han var oppstått fra de døde.
Da de nå hadde holdt måltid sier Jesus til Simon Peter: “Simon, Johannes’ sønn! Elsker du meg mere enn disse?” Han sier til ham: “Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Han sier til ham: “Fø mine lam!”
Atter sier Jesus til ham, annen gang: “Simon, Johannes’ sønn! Elsker du meg!” Han sier til ham: “Ja, Herre! Du vet at jeg har deg kjær.” Han sier til ham: “Vokt mine får!”
Jesus sier tredje gang til Simon Peter: “Simon, Johannes’ sønn! Har du meg kjær?”
Peter ble bedrøver over at han tredje gang sa til ham: Har du meg kjær. Og han sier til ham: “Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær.”
Jesus sier til ham: “Fø mine får! Sannelig, sannelig sier jeg deg: Da du var yngre, bandt du selv opp om deg og gikk dit du ville; men når du er blitt gammel, skal du rekke ut dine hender, og en annen skal binde opp om deg og førre deg dit du ikke vil.” Dette sa han for å gi til kjenne med hva slags død Simon Peter skulle ære Gud. Og da han hadde sagt dette, sier han til ham: “Følg meg!”
Jesus begynner da å gå og Peter følger etter ham. Da Peter vender seg, ser han den disippel som Jesus elsket, og som lå opp til hans bryst ved nattverden og sa: Herre! Hvem er det som forråder deg? Da nå Peter ser denne, sier han til Jesus: “Herre! Hvordan skal det da gå med ham?”
Jesus sier til ham: “Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva kommer det deg ved? Følg du meg!” Derfor kom det ord ut blant brødrene: Denne disippel dør ikke. Men Jesus sa ikke at han ikke skulle dø, men: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva kommer det deg ved?

Apostelen Johannes vitner om Jesu gjerninger og sier: -Dette er den disippel som vitner om dette og har skrevet dette, og vi vet at hans vitnesbyrd er sant. Men det er også mye annet som Jesus har gjort, skulle det skrives, hver ting for seg, da mener jeg at ikke hele verden ville romme de bøker som da måtte skrives. Også mange andre tegn gjorde Jesus for sine disiplers øyne, tegn som ikke er skrevet ned i denne bok; men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.

Den andre misjonsbefalingen
Et fjell i Galilea
En dag i tiden nær hjemreisen
Matt 28:16b-20; Mark 16:15-18

Disiplene dro deretter til det fjell hvor Jesus hadde satt dem stevne. Og da de så ham, tilba de ham, men noen tvilte. Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa:  Meg er gitt all makt i himmel og på jord; gå derfor ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og lærer dem å gi akt på alt det jeg har befalt dere. Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror skal bli fordømt. Og disse tegn skal følge de som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale med tunger, de skal ta slanger i hendene, og om de drikker noe giftig, skal det ikke skade dem; på syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!

Den tredje misjonsbefalingen – Jesus går tilbake til Faderen
Jerusalem – Oljeberget
Førti dager etter påske
Mark 16:19-20; Luk 24:50-53; Apg 1:4-12 [4Mos 6:22-27]

Da Jesus skulle dra tilbake til Faderen, var disiplene atter samlet i Jerusalem. Og da han var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulle vike fra Jerusalem, men vente på det som Faderen hadde gitt løfte om, “som dere,” sa han, “hadde hørt av meg. For Johannes døpte med vann, men dere skal døpes med den Hellige Ånd ikke mange dagene heretter.” Og han førte dem ut imot Betania, til Oljeberget, og da de nå var kommet sammen, spurte de ham: “Herre, gjenreiser du på den tiden riket for Israel?” Han sa til dem: “Det tilkommer ikke dere å vite tider eller timer som min Fader har fastsatt av sin egen makt; men dere skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.”

Da han hadde sagt dette, løftet han opp sine hender og velsignet dem,

“Jeg velsigner deg og bevarer deg. Jeg lar mitt åsyn lyse over deg og er deg nådig! Jeg løfter mitt åsyn på deg og gir deg fred.”

 Og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem.

Så ble den Herre Jesus, etter at han hadde talt til dem, opptatt til himmelen. Han fòr opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øyne.

Løfte om Jesu gjenkomst
Jerusalem – Oljeberget

Menneskesønnen ble opptatt til himmelen, og satte seg ved Guds høyre hånd, slik som han hadde sagt, “Jeg farer opp til min Far og deres Far, min Gud og deres Gud.” (Joh 20:17)

Og mens de stirret opp mot himmelen idet han fòr bort, se da stod to menn hos dem i hvite klær, og de sa:  “Dere galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som er opptatt fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måte som dere så ham fare opp til himmelen.” Og de tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem fra Oljeberget med stor glede, og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.

Da tiden kom gikk de ut og forkynte ordet alle steder, og Herren virket med og stadfestet ordet ved de tegn og under som fulgte med.