Et nasjonalt flagg er et symbol som representerer en suveren nasjon, nasjonens enhet, identitet, historie og kjerneverdier, slik at innbyggerne kan identifisere seg med sin nasjon, både hjemme og i utlandet. Flagget fremkaller nasjonale følelser og opplevelse av tilhørighet.

Flagg er blitt brukt av oppdagere som konkurrerte med andre om få plantet sitt flagg først på nyoppdagede områder, for i sin nasjons navn å gjøre krav på besittelse av landområder.

Flagg har en samlende makt. Det bringer mennesker sammen og fremmer en opplevelse av nasjonal stolthet, særlig under krisetider. Det skaper fellesskap og samhold. Nasjonalflagg gir en enkel identifisering av en nasjon på den globale scenen og som symbol skaper flagget internasjonal anerkjennelse.

Når et land får uavhengighet er nasjonalflagget noe av det viktigste symbol som vises i det seremonielle ritualet for uavhengighet og selvstendighet. Nasjonalflagget skaper samhold. Flagget symboliserer håp og enhet, særlig i krisetider. Under siste verdenskrig, da landet var hærtatt av den tyske krigsmakten, var flagget et symbol for motstand og samhold, og håp om seier og frihet.

En stats nasjonalflagg brukes av både sivilbefolkning og myndigheter. Flagget legemliggjør landets identitet, verdier og historie gjennom dets farger og design, nasjonens historie og nasjonalstatens sjel.

En tredjedel av verdens suverene stater har religiøst symbol i sitt nasjonalflagg. Av de 193 medlemstatene i FN er det 64 land som har et religiøst symbol i sitt nasjonalflagg. Av disse 64 nasjonene er det 31 stater som har et kristent symbol i sitt flagg.

Nedenfor vises noen eksempler på nasjonalflagg med religiøst innhold eller symbol.

Europa er det 27 stater, inkludert den europeiske union (EU), som har et nasjonalt flagg med religiøse symboler.

Norges nasjonalflagg vitner om at Norge er en kristen nasjon. Det norske nasjonalflagget har kristne symboler og viser nasjonens judeo-kristne kulturarv.

Historie

Slik som med riksvåpen og våpenmerker kan også nasjonalflaggenes historie føres tilbake til oldtidens militære bannere og standarter som ble brukt til å representere en hær eller militær tilknytning.  Historisk sett ble flagg først og fremst brukt i krigføring for å skille mellom vennlige og fiendens styrker. Det var konger og nasjonale ledere som hadde flagg. De betraktet landet som de hersket over som sitt personlige eiendomsområde og folket samlet seg som undersåtter under kongens flagg.

Flagget har stort sett samme opprinnelse som våpenskjold og riksvåpen. Det begynte med militære bannere og standarter. Til å begynne med var det konger som brukte flagg. Men etter hvert som føydalsamfunnet utviklet seg i demokratisk retning og allmuen ble mer nasjonalt bevisst, så ble kongeflaggene til nasjonale bannere som samlet nasjonens folk. I begynnelsen var handelsflagg (koffardiflagg) det sivile flagget.

Utformingen av et flagg inkluderer ofte farger og bilder relatert til landets historie, kultur og idealer. Fargene og symbolene på et nasjonalt flagg er ikke vilkårlig valgt, men har en betydning. Flagget formidler et budskap.

Nasjonalflagget begynte med det maritime flagget. De første flaggene som viste til nasjon, var maritime flagg brukt på skip i internasjonal sjøfart for å tilkjennegi nasjonal tilhørighet. På 1200-tallet brukte bystatene Genova og Venezia maritime flagg. Bystaten Genova var en av de første statene som tok i bruk et nasjonalt flagg.

Det norske flagget slik vi kjenner det i dag ble valgt av stortinget den 6 mai 1821, og er et av de sterkeste nasjonale symbolene på vårt samfunn, fellesskap og folkestyre.

Ifølge en myte falt det danske flagget Dannebrog ned fra himmelen under Volmerslaget ved Lyndanisse i 1219. Samtidig hørtes en stemme som forkynte at når denne fanen ble løftet, ville danskene seire. Myten er trolig inspirert av fortellingen om den romerske keiser Konstantin, som foran slaget mot sin rival Maxentius i år 312 så et kors på himmelen og hørte som sa, “In hoc signo vinces” (ved dette tegn skal du seire).

Korset var et mye benyttet symbol i middelalderen, og fargene rød og hvit går igjen i forskjellige kombinasjoner fra den tiden. Det engelske flagg er således et rødt kors på hvitt felt. Ifølge middelalderhistorikere var det stor symbolverdi i fargene rød og hvit, fordi de symboliserte blod og renhet og dermed var knyttet til den bibelske fortelling om Jesus. På Bayeuxteppet fra omkring 1068 (utstilt i det gamle biskoppalasset i Bayeux, Frankrike) fører troppen til Wilhelm Erobreren et rødt flagg med et hvitt kors i slaget ved Hastings. Vi finner også korsfarere med røde våpenkapper og hvitt kors og skjold med hvitt kors på rødt felt.

Noen stater, som Frankrike og USA, har kun nasjonalflagg og bruker dette til alle formål. Andre stater skiller mellom nasjonalflagg, statsflagg, handelsflagg og orlogsflagg. I Norge er det rektangulære flagget (stuttflagget) nasjonalflagg og handelsflagg, mens splittflagget er orlogsflagg og statsflagg.

Det blir vist på regjeringsbygg og bygninger for den lovgivende forsamling. Stuttflagget er nasjonalflagg og handelsflagg, mens splittflagget er statsflagget og orlogsflagg og kan brukes kun på statens bygninger, og militære installasjoner og marinefartøyer.

Folkets fane

Det norske nasjonalflagget er hele nasjonens fane. Det er et samlingsmerke for hele befolkningen, likegyldig hvilket trossamfunn eller etnisitet den enkelte borger sokner til, eller bakgrunn og tilhørighet forøvrig.

Nasjonalflagget blir vist på nasjonale festdager og andre begivenheter for å markere tilhørighet og felles historie og kulturell bakgrunn. Farger og design og merker har typisk spesifikke betydninger relatert til landets historie og verdier. Det er et merke som samler og forener nasjonens folk. Det blir vist under viktige hendelser, som internasjonale sportsarrangementer for å demonstrere patriotisme og nasjonal troskap. Under siste verdenskrig var Norges nasjonalflagg et viktig symbol og samlingsmerke som holdt norske patrioter sammen.

Norges nasjonalflagg vitner om at Norge er en kristen nasjon. Det norske nasjonalflagget har kristne symboler og viser nasjonens judeo-kristne kulturarv.

Flagget kommuniserer landets kjerneverdier og ideologiske ånd, nasjonens historie og samfunnets sjel. Flaggets farger og symboler har et budskap. Nasjonalflagget formidler kjernen i evangeliet om Guds frelsesverk i Kristus på Golgatas kors – Jesu død og oppstandelse – og vitner om at Norge er grunnlagt på kristne sosialetiske verdier og rettsprinsipper.

Korset i flagget

Slik som det norske riksvåpenet så vitner også Norges nasjonalflagg om vår judeo-kristne kulturarv.

Nasjonalflagg viser et blått kors med hvit kant på rødt felt. Korset er et liggende latinsk kors som symboliserer Kristi død for menneskenes synder på Golgata for at vi skulle lære frelse å kjenne ved syndenes forlatelse og ved troen på frelsesverket bli ikledd Guds rettferdighet i Kristus ved hans oppstandelse fra de døde. Den samme semiotikk og symbolikk og de samme farger finner vi i det internasjonale kristne flagg. Det er et hvitt flagg med et rødt kors i en blå kanton.

Den samme kristne symbolikk og farger finner vi i alle de nordiske lands nasjonalflagg, selv om elementene i det evangeliske budskapet og symbolfargene er betonet og arrangert ulikt. For eksempel har korset i det svenske flagget fått fargen gul, som er heraldisk for gull, or. Gull blir raffinert og foredlet gjennom ild. Gull er det edle og evige metall, guddommelighetens metall. Gull symboliserer åndelig vekst og karakterforedling gjennom tester og prøvelser. Men felles for alle de nordiske flagg er korset. Korset sår for det sentrale i evangeliet om Jesus Kristus og den evangeliske kristne arv, kultur og sivilisasjon.

Den røde fargen symboliserer offer, blod og død, men også barmhjertighet, kjærlighet og liv. Det er Kristus som er påskens offerlam, “i hvem vi har gjenløsningen, syndenes forlatelse”.

Den hvite fargen symboliserer renhet og Guds rettferdighet. Den som har lært frelse å kjenne ved syndenes forlatelse er “vasket ren i Jesu blod” og blitt ikledd Guds rettferdighet i Kristus.

“Kom og la oss gjøre opp vår sak med hverandre, sier Herren; om dine synder er som skarlagen, skal de bli hvite som snø; om de er røde som karmosin, skal de bli som den hvite ull.” Jes 1:18

Blått er lovens farge. Moses så Gud sitte på stener av safir (blå). På disse blå stenene ble loven skrevet. Men blått er også himmelens farge, og den blå himmel symboliserer den evige Guds trone og hans rike. Lovens intensjon, i.e. “ånd”, er å beskytte og bevare.

I det norske flagget er korset gitt lovens farge, blått. For “gjeldsbrevet”, det er anklageskriftet eller tiltalebeslutningen, som anklaget oss, det tok han bort idet han naglet det til korset og utslettet gjeldsbrevet mot oss, det som anklaget oss.

Også dere, som var døde ved deres overtredelser og deres kjøds forhud, dere gjorde Gud levende med Kristus, idet han tilga oss alle våre overtredelser og utslettet gjeldsbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot, og det tok han bort idet han naglet det til korset. Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, idet han viste seg som seierherre over dem på korset. Kol 2:13-15

Budskapsformidling

Riksforsamlingen på Eidsvoll, våren 1814, hentet impulser i arven fra Jerusalem med menneskeverd og menneskerett, den amerikanske uavhengighetserklæringen (1776), Bill of Rights (1791), og britenes Magna Carta (1215).

Den norske forfatning og det parlamentariske maktfordelingsprinsippet er grunnlagt på kristen tro og de kristne sosialetiske verdier. Den judeo-kristne arv er grunnlaget for den norske kultur, og for rettsstaten. De nasjonale symboler er blant de midler som kommuniserer og formidler denne kunnskapen.  Det norske riksvåpen og det norske nasjonalflagg bærer vitne om at Norge er en kristen nasjon. Det budskapet som landets borgere formidler når de går i tog på Norges Grunnlovsdag den 17 mai og marsjerer under det norske nasjonalflagg og holder oppe det kristne banner med Kristi kors, er dette:

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens Skaper.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fór ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, og skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse, og det evige liv.

Det er dette budskapet, den apostoliske trosbekjennelse og vår kristne og humanistiske arv, som avsenderen formidler med riksvåpenet og nasjonalflagget – og som blir mottatt, uavhengig av senderens og mottakerens individuelle trosbekjennelse eller livssyn, eller til hvilken kultur, etnisk gruppe eller religion de tilhører.

Med flagget bærer vi alle vitne om evangeliet om Jesus Kristus, om den judeo-kristne kulturarv og sivilisasjon, om de verdier hvorpå vår Grunnlov er tuftet, og det demokrati, den forfatning og den frihet vi har fått i Kristus, vår Frelser – vår Gud.