Artikkel av Ron Matsen, Koinonia House
Oversatt fra engelsk
Originalens tittel: The downside of democracy
Gjennom menneskets historie har det vært to grunnleggende former for offentlig styresett: 1) Elitestyre (monarki, aristokrati, oligarki) og 2) Folkestyre (demokrati). De tre grunnleggende formene for demokrati er:
- Direkte demokrati der allmennheten stemmer om alle spørsmål om lov og styring,
- Representativt demokrati (parlamentarisk demokrati) der representanter velges av folket og igjen avgjør alle spørsmål om lov og styring, og
- Presidentdemokrati (autoritært demokrati) der en person velges av folket og som deretter etablerer alle lover og saker om styring.
Doktrinen om Demokrati
Kjernen i ideen om demokrati er læren om folkesuverenitet. Folkesuverenitet betyr ganske enkelt at flertallet av de stemmeberettigede vet hva som er best for alle andre. Men, som ordtaket sier: «Demokrati er to ulver og et lam som stemmer over hva de skal spise til lunsj.» Med andre ord, demokrati er flott så lenge du deler den samme oppfatning og filosofi som flertallet.
Drømmen om demokrati
Da Benjamin Franklin hadde avsluttet arbeidet med å forfatte USAs konstitusjonelle konvensjon, ble han kontaktet av en gruppe borgere som spurte hva slags regjering delegatene hadde opprettet. Svaret hans var: «En republikk, hvis du kan beholde den.» En republikk betyr ganske enkelt en styreform der landet anses som en offentlig sak. Derfor løftet de som utformet det amerikanske systemet med føderal regjering rollen til offentlig deltakelse ved å implementere en representativ form for demokrati med maktfordeling.
Grunnleggerne av denne spirende formen for føderal administrasjon visste at det var risikabelt å la allmennheten styre etableringen av lovene som skulle styre dem. Derfor ga de et sett med grunnleggende prinsipper kjent som Konstitusjonen, som ga et rammeverk for offentlig lovgivning i håp om at denne nye eksperimentelle prosessen til slutt ville bli styrt av mennesker som selv var styrt av bibelske absolutter. I virkeligheten utspiller demokratiprosessen seg bare på overflaten av samfunnet, mens de brutale kreftene i skitten politikk danner understrømmen som til slutt lager lover og sørger for styring.
Demokratiets bedrag
I dag er det svært populært for ulike grupper å uttrykke sine synspunkter heftig i et forsøk på å oppnå offentlig aksept og til slutt bli presentert som flertallets synspunkt. I noen tilfeller kan et flertall i volum utgjøre et flertall av meninger, ettersom mindretallets skrik overdøver deres opposisjon.
Vi ser at uttrykk for «folkeviljen» kan skape en kakofoni av uharmoniske stemmer, noe som etterlater mange forvirret over den sanne betydningen av flertallsstyre. Altfor mange steder rundt om i verden i dag er uttrykk for «folkeviljen» ikke noe annet enn å slippe løs personlige lidenskaper som har liten, om noen, interesse for samfunnets beste. Det kan til og med skape og fremme folkemordspolitikk mot de som ikke har en stemme i den demokratiske prosessen.
Den triste slutten på demokrati er anarki der rivaliserende fraksjoner splitter samfunnets struktur for å oppnå sine egne egoistiske mål. Til syvende og sist blir den demokratiske prosessen til ingenting annet enn en forferdelig form for tyranni som initieres og håndheves av flertallet.
Media og demokrati
For at demokratiet skal fungere, må man ha minst tre viktige ingredienser:
- En vilje til å gjøre det som er riktig;
- En resignasjon overfor det endelige resultatet av den demokratiske prosessen; og
- En bred offentlig tilgang til objektiv kunnskap om de relaterte fakta og omstendigheter som den demokratiske prosessen skal vurdere.
Dessverre lever vi i dag i en verden fylt med giftige nyhetsbyråer som serverer sin egen mening i stedet for objektiv informasjon. De virker de ser det som sin hovedoppgave å forme opinionen – ikke formidle informasjon.
Følgelig er den moderne offentligheten fanget i en hengemyr av falske nyheter, forfalskede bilder/videoer og konspirasjonsanklager. I denne verdenen med overbelastning av informasjon erstatter lydklipp sunn logikk, og skrikende slagord erstatter åpen dialog og meningsfull debatt. Midt i all denne forvirringen ser det ut til at folk er ganske fornøyde med å ta resolutte beslutninger basert på ingenting annet enn en tegneserie-representasjon av kompliserte problemstillinger.
Den darwinistiske effekten på demokratiet
Nylig har det dukket opp en tredje form for sosialt styre: Individets styring. Den har utviklet seg fra den opprinnelige tanken om «folkevilje» og er bygget på de grunnleggende prinsippene om personlig suverenitet og personlig sannhet. Selv om den sprer seg raskest i den ufruktbare jorden til den anarkistiske bevegelsen, finner den rot i det vanlige samfunnet.
I denne fiendtlige verdenen med voldsomt konkurrerende agendaer blir vanlig høflighet tråkket under føttene til rivaliserende motstandere. Det er her trosbekjennelsen om «The Survival of the Fittest» (den sterkestes rett) er den ledende motivasjonen som muliggjør sosialdarwinisme. Derfor baner denne typen demokrati i darwinistisk stil en glatt skråning hvor samfunnet stadig glir nedover.
Bibelen forteller oss at demokrati, i betydningen personlig selvbestemmelse, til syvende og sist er agenten for samfunnsmessig og personlig ødeleggelse. Ord 14:12
Demokratiets katastrofe
På en plakat utenfor Auschwitz er George Santayanas berømte sitat en kraftig påminnelse om at «De som ikke kan huske fortiden, er dømt til å gjenta den.»
Den bibelske fortellingen om nasjonen Israel er et utmerket sted å starte når det gjelder å få både et historisk perspektiv og profetisk innsikt for tiden vi lever i.
Nasjonen Israel ble grunnlagt på en ny type regjering som var basert på Guds lov. Dette tillot hver person å styre sitt eget liv i henhold til én guddommelig standard. Det samlende faktum var ikke folket, men lovene Gud hadde gitt dem å følge. Josvas bok avsluttes med denne siste formaningen:
«Frykt derfor Herren og tjen ham i oppriktighet og sannhet! Legg av gudene som deres fedre tjente på den andre siden av flommen og i Egypt, og tjen Herren. Men hvis det synes dere ondt å tjene Herren, velg i dag hvem dere vil tjene, enten gudene som deres fedre tjente på den andre siden av flommen, eller gudene til amorittene, i hvis land dere bor. Jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.» Jos 24:14-15
Kapitlet avsluttes deretter med å si:
«Israel tjente Herren alle Josvas dager og alle de eldstes dager som levde etter Josva, og som kjente til alle de gjerninger Herren hadde gjort for Israel.» Josva 24:31
Ulykkeligvis, uten disse gudfryktige ledernes veiledende hender, drev Israels nasjon snart bort og ble som nasjonene rundt dem.
«Og hele den generasjonen ble samlet til sine fedre. Og en annen generasjon stod opp etter dem, som ikke kjente Herren og heller ikke de gjerninger han hadde gjort for Israel. Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og tjente Ba’al.» Dom 2:10-11
I bunn og grunn vendte Israel seg bort fra Gud som hadde fridd dem ut fra trelldommen i Egypt og ble selv tjenere for kanaanittenes guder.
Når en leser Dommernes bok, blir en stadig slått av bilder av mennesker som er så opptatt av å følge sine egne lyster at de gjentatte ganger finner seg selv fanget i sin appetitt og deretter slavebundet av sine fiender. I kapittel 17 får vi vite: «I de dager var det ingen konge i Israel, men hver mann gjorde det som var rett i sine egne øyne.» Dermed leser du i resten av Dommernes bok om den økende fordervelsen til en nasjon som ikke har rom for Guds råd eller korrigering. Her tror jeg vi har et perfekt bilde av demokratiets katastrofe når folket har mistet sitt moralske kompass.
En profetisk parallell
Vi lever nå i en tid hvor det universelt kan sies, uten frykt for motsigelser, at det «oppsto en annen generasjon etter dem, som ikke kjente Herren (Bibelens Gud)» og «hver mann gjorde det som var rett i sine egne øyne.» Derfor ser vi nå nøden, sykdommen, undergangen og ødeleggelsen av det moderne samfunnet som ble lovet av Gud for Israel dersom de ikke var trofaste og fulgte hans bud. 3Mos 26
Men la oss være rettferdige, opprør mot Gud er et problem som har eksistert gjennom hele menneskehetens historie. Før den første globale dommen fra Gud, høres verdens tilstand på den tiden mye ut slik som den kan beskrives i dag.
«Men jorden var fordervet for Gud, og jorden var full av vold. Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin vei på jorden. Og Gud sa til Noah: Enden på alt kjød er kommet for mitt åsyn, for jorden er full av vold ved dem; og se, jeg vil ødelegge dem sammen med jorden.» 1Mos 6:11-13
Jesus ga oss en viktig profetisk innsikt i endetiden da han sa: «Og som det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager.» (Luk 17:26) Jesus fortsetter med å si:
«Skal ikke Gud hjelpe sine utvalgte, som roper til ham dag og natt, selv om han har tålmodighet med dem? Jeg sier dere at han skal hjelpe dem snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?» Luk 18:7-8
Jesus forutsa tydeligvis en overveiende korrupt verden som ville være fiendtlig innstilt til evangeliet. Høres ut som i dag, gjør det ikke?
Handlingsplanen for kirken
Hvis vi går tilbake til det banebrytende øyeblikket for Israels nasjon og deres påfølgende nedgang i sine destruktive handlinger, kan vi se en viktig forutgående innflytelse.
«Israel tjente Herren alle Josvas dager og alle de eldstes dager som levde etter Josva og som kjente til alle de gjerninger Herren hadde gjort for Israel.» Josva 24:31
Disse tidlige eldste i Israel var en konstant kilde til instruksjon og korrigering som tjente til å lede folket inn på Guds viljes veier.
Enkelt sagt ligger kjernen i menneskets problem i menneskets hjerte. Hvis menneskets hjerte er vendt mot Gud, hersker rettferdigheten, men hvis menneskets hjerte vender seg bort fra Gud, blir syndens lønn betalt i sin helhet (Romerne 6:23). For å motvirke en verden som er blitt gal, sa Jesus til disiplene sine:
«Dere er jordens salt. Men hvis saltet mister sin kraft, hvor skal det da saltes? Det duger ikke lenger til noe annet enn å kastes ut og tråkkes ned av mennesker.» Mat 5:13
Jesus fortsatte med å si:
«Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man et lys og setter det under en skjeppe, men i en lysestake. Da lyser det for alle som er i huset. La deres lys skinne for menneskene, så de kan se deres gode gjerninger og prise deres Far i himmelen.» Mat 5:14
Å forhindre forråtnelse er renselse. Mørke kan ikke overleve der det er lys. Å sørge for disse rensende påvirkningene bør være Kirkens primære funksjon i dag. Jesu etterfølgere i det første århundre sto overfor et overveiende hedonistisk samfunn som ikke var så ulikt det vi ser i dag. Konfrontert med mange forskjellige hedenske kulturer, greske filosofier, politisk korrupsjon og romersk overdrivelse, var den tidlige kirken fokusert på sitt hovedmål, som var å «Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen.» (Mark 16:15) Den tidlige kirken dannet ikke en hær, promoterte ikke et politisk parti eller svekket på noen måte deres innsats for å utføre sitt store oppdrag fullt ut. Hvis du ønsker å se forandring i verden rundt deg, begynn med gode nyheter som går rett til hjertet.
En apostolisk epilog
På slutten av apostelen Paulus’ liv satt han i fengsel hvor han var omgitt av realiteten av sin egen forestående død. Urettferdighet, sosialt kaos og politisk korrupsjon var overalt. Likevel, midt i disse forferdelige tidene, skrev han sitt siste brev til Timoteus, der han sier:
«Jeg formaner deg derfor for Gud og Herren Jesus Kristus, som skal dømme levende og døde ved hans åpenbarelse og hans rike: Forkynn ordet, vær pågående i tide og utide, irettesett, irettesett, forman med all langmodighet og lære! For det skal komme en tid da de ikke lenger skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de samle seg lærere, fordi de klør i ørene. De skal vende ørene bort fra sannheten og vende seg til fabler. Men vær våken i alle ting, tål lidelser, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste.» 2Tim 4:1-5
Ron Matsen, President, Koinonia House
November 2020
The Downside of Democracy | Koinonia House
– – – – –
With over 30 years in the pastoral ministry, Ron Matsen has taught verse-by-verse through the Bible many times, hosted a live two-hour TV programme broadcast across Europe for more than two years, and taught extensively on the subjects of evangelism, leadership, and end-times topics. Although Ron and his wife are native Californians, they moved to England in 1992 and in 2011 immigrated to New Zealand where they partnered with Chuck Missler at the ministry base, The River Lodge. Ron is currently the President of Koinonia House and Koinonia Institute.