Jesus i fariseeren Simons hus

Jesus reiste til byer og landsbyer i Galilea med mange av disiplene, og de var nå i Nain, hvor Jesus hadde avbrutt en begravelse og oppreist en enkes eneste sønn fra døden. På denne tiden av Jesu tjeneste var hans virksomhet blitt kjent og spredt omkring i provinsene Judea og Galilea. Mange betraktet Jesus som profet.

I Nain var det en fariseer som inviterte Jesus til måltid sammen med ham.  En kvinne, “som var en synder”, og bar en krukke med salve, gikk inn til banketten og frem til Jesus “og begynte å væte hans føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår og kysset hans føtter og salvet dem med salven.”

Jesus sier at hennes synder var mange. Det kan tyde på at kvinnen i denne fortellingen hadde levd et syndig liv. Det ser også ut til at fariseeren Simon kjente til hennes syndefulle liv, idet han beskriver henne som en synder (gr. hamartolos).

Basert på Jesu ord, at hennes synder er mange, og takknemligheten kvinnen viste for å ha mottatt syndenes forlatelse, er det rimelig å tro at kvinnen hadde levd et syndig liv. Imidlertid er saken i denne fortellingen ikke hennes tidligere liv, og heller ikke angeren. Det som disse versene i evangeliet etter Lukas forteller er takknemligheten og kjærligheten en rettferdiggjort synder har til Gud som tilgir synder.

Fortellingen i Lukas 7:36-50 begynner med at en av fariseerne i Nain inviterte Jesus hjem til seg for å dele et måltid, og han gikk inn i fariseerens hus og hvilte seg ved bordet.

Det ble ansett som en dyd å invitere en lærer til måltid, særlig hvis læreren var utenbys fra eller nettopp hadde undervist i synagogen. At de “hviler” i stedet for å sitte, indikerer at de bruker sofaer i stedet for stoler, og at dette er en bankett, til ære for den berømte gjestelæreren som i denne byen har oppreist fra de døde en enkes sønn. Bordfellesskap indikerte intime forhold mellom de som delte det. En invitasjon til felles måltid betydde at den inviterte var ønsket som innlemmet i vertens vennekrets. (IVP Bible Background Commentary)

Under måltidet kommer en kvinne inn i fariseerens hus. Hun hadde fått vite at Jesus var der og hadde med seg en alabaster-krukke med parfymert olje eller salve, et preparat for påføring på huden som en slags medisinsk hudkrem.

Hun sto bak Jesus, ved hans føtter, og gråt. Lukas-evangeliet forteller at hun begynte å vaske føttene hans med tårer og tørket dem med sitt hår. Og hun kysset hans føtter og salvet dem med salven.

Det var ikke noe usedvanlig som skjedde ved at kvinnen kom inn til selskapet, etter alt å dømme uten å være innbudt. Religiøse mennesker åpnet ofte sine hjem for de fattige. I banketter hvor ubudne kunne komme inn, skulle de være stille og holde seg et stykke fra divanen med gjestene og bare lytte til samtalen mellom verten og hans gjester. Dessuten var Nain en liten by hvor alle kjenner alle. Fariseeren Simon og kvinnen ville høyst sannsynlig ha kjent hverandre godt. I en slik setting ville det ikke være noe usedvanlig med kvinnens besøk under banketten. Det som var bemerkelsesverdig var hennes oppførsel som brøt alle regler for høvisk opptreden. (ibid.)

Da Simon, fariseeren som hadde innbudt ham, så hva som skjedde, sa han til seg selv: Hvis denne mannen er en profet, da ville han ha visst hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun er en synder.

Fariseerne prøvde iherdig å unngå all fysisk kontakt med hedninger. Selv å berøre en ville gjøre dem seremonielt urene. Dette er grunnen til at fariseerne opplevde Jesu nære kontakt med tollere og syndere som særdeles anstøtelig.

Den tradisjonelle forståelsen av denne fortellingen er at kvinnen var en prostituert.

Men ordet som er brukt er hamartolos, synder(inne). Det samme er brukt om tollere og andre. Alle som ikke fulgte Guds vilje, det vil si reglene og budene til den skriftlige toraen og tradisjonene, var syndere. Jesus ble beskyldt for å være venn av syndere (Luk 7:34); Jesus kalte syndere til omvendelse (Luk 5:32); alle som Kristus døde for var syndere (Rom 5:8); Paulus beskriver seg selv som den største av alle syndere (1Tim 1:15); og Peter sier at de som er ulydige mot evangeliet er syndere (1Pet 4:18).

“Dine synder er deg tilgitt.”

Det var forventet at voksne kvinner som var religiøse skulle gifte seg og dermed ville tildekke hodet. Enhver voksen kvinne som viste sitt hår for allmennheten, ble ansett som promiskuøs. At denne kvinnen tørker Jesu føtter med håret, vil således indikere hennes marginale religiøse status.

“Da svarte Jesus og sa til fariseeren: Simon, jeg har noe å si deg. Simon sa: Mester, si det! En pengeutlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte ham fem hundre denarer, den andre femti. Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge deres gjeld. Hvem av dem vil elske ham mest? Simon svarte og sa: Jeg antar, den som han etterga mest. Jesus sa til ham: Du dømte rett! Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du ga meg ikke vann til føttene. Men hun vætte føttene mine med tårer og tørket dem med håret sitt. Du ga meg ikke noe kyss. Men hun har ikke holdt opp med å kysse føttene mine fra den stund jeg kom inn. Du salvet ikke mitt hode med olje. Men hun salvet føttene mine med salve.”

Vanlig gjestfrihet inkluderte å skaffe vann til føttene. Eksemplet på Abrahams gjestfrihet i 1Mos 18:4 hadde satt standarden. Olje for tørr hud på hodet ville også være en taktfull handling etter den tidens skikk. Et kyss var en kjærlig eller respektfull hilsen.

Jesus sa til Simon, Derfor sier jeg deg, hennes mange synder er henne tilgitt, derfor viste hun mye kjærlighet. Men den som lite er tilgitt, elsker lite. Og han sa til kvinnen: Dine synder er deg tilgitt.

Hvorfor kom kvinnen inn til fariseeren Simons hus? Hun visse hvem Jesus var, men hvordan hadde hun lært ham å kjenne? Hva hadde Jesus gjort for henne siden hun viste så stor takknemlighet?

Jesus virket i Galilea og forkynte evangeliet om Guds rike i byer og steder i provinsen og dette var ikke hans første besøk i Nain under hans misjon i provinsen. Ut fra Lukas’ beskrivelse av kvinnens oppførsel, forstår vi at hun hadde møtt Jesus ved en tidligere anledning, og at hun hadde opplevd noe som hadde skapt i henne et sterkt behov for å vise takknemlighet.

Det er åpenbart at hun hadde en enorm tillit til Jesus og en sterk følelse av trygghet. Hun hadde lært frelse å kjenne ved syndenes forlatelse. Derfor hadde hun frimodighet til å nærme seg sin Frelser uten frykt for mennesker og bryte all etikett og koder for skikk og bruk. Hun skammet seg ikke, og hun var ikke redd for å komme frem for Kristus. Hun brydde seg ikke om hva andre mennesker ville tro og mene. Det hun gjorde var ikke en botsøvelse. Hun tilsto ikke sine synder under måltidet. Hun hadde allerede angret og mottatt syndenes forlatelse. Det hun gjorde var å vise takknemlighet og den kjærlighet som det Jesus hadde gjort hadde skapt i henne.

Da Jesus sa til kvinnen i Simons og gjestenes påhør, “Dine synder er deg tilgitt,” så var dette for å bekrefte den tilgivelsen for syndene han tidligere hadde gitt kvinnen. Han sa det mest for Simon fariseeren og de andre gjestene, for at de skulle forstå hvem han var, og samtidig oppmuntre og styrke kvinnen i troen på syndenes forlatelse.

Da begynte de som var sammen med ham ved bordet å si ved seg selv: Hvem er denne, som endog tilgir synder?

Selv om prestene kunne tilsi Guds tilgivelse etter syndoffer, gir Jesus tilgivelse uten restitusjon med det foreskrevne offer til Gud i templet. Fariseisk etikk, og det meste av dens tids jødedom, ville i beste fall sett på det som en dårlig og marginal oppførsel, i verste fall blasfemi.

Men Jesus sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå bort i fred! (v. 50)

For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde. For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. Joh 1:16-17

Den som har fått lite tilgitt, elsker lite. Den som har fått mye tilgitt har mye kjærlighet. Den som kommer ut av mørket vet bedre å verdsette lyset enn de som aldri er blitt overbevist om synd, om (Kristi) rettferdighet, og om dom (Joh 16:8). Den som forstår hva som skjedde på Golgatas kors gleder seg i Herrens frelse og syndenes forlatelse. Derfor er kjærligheten stor i kristne “recovery groups”, som for eksempel Alcoholics for Christ og Homosexuals Anonymous, og den som har vært på et møte i Evangeliesenteret og hørt gleden, takknemligheten og kjærligheten i sangen til musikkgruppen og vitnesbyrdene blir ikke sittende tilbake uberørt.

I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. . .Vi elsker fordi han elsket oss først.  1Joh 4:10…19

Der hvor synden er stor, er nåden større. Når vi lærer frelse å kjenne ved syndenes forlatelse og får oppleve Guds kjærlighet i Kristus, da får vi også kjærlighet til Gud og til mennesker.