Myter om de vise menn

Illustrasjonen over viser en akvarell malt av den franske kunstneren Jacques Tissot (1836 – 1902). På dette maleriet, som har originaltittelen, “Les rois mages en voyage” (De kongelige magiene på reise), viser kunstneren hvordan han forestiller seg “de vise menn fra østen” på reise fra Parthia (dagens Irak) til Judea.

Tossot har holdt seg til den tradisjonelle forestillingen om tre vismenn som red på kameler, men har latt dem reise med en karavan og tjenere. Imidlertid var nok magiene høytstående kongelige embedsmenn. Disse red ikke på kameler, men på hester av edel rase. Andre i følget, bortsett fra militære offiserer, red nok på kameler, mens soldater og tjenere hadde andre trekkdyr, eller gikk til fots. Karavanen vill også inkludere vogner med forråd og proviant, som ble trukket av okser eller muldyr.

Det meste av det vi forbinder med de vise menn er fra tidlige kirkelige tradisjoner. De fleste har antatt at det var tre av dem, siden de hadde med seg tre spesifikke gaver (men den bibelske teksten nummererer dem ikke). De vise menn kalles “magi” fra den latiniserte formen av det greske ordet magoi, translitterert fra det persiske ordet for en utvalgt sekt av prester.

Ettersom årene gikk ble tradisjonene beriket med stadig nye påfunn. På 300-tallet var de blitt til tre konger. På 600-tallet hadde de fått navn: Bithisarea, Melichior og Gathaspa. Noen assosierte dem endog med Sem, Kam og Jafet – de tre sønnene til Noah – og dermed med Asia, Afrika og Europa. En armensk tradisjon fra høymiddelalderen identifiserer dem som Gaspar, Melchior, og Balthasar.

Gaspar ble gjort til konge av Persia og avbildet som en hvit mann i 60-årene; Melchior ble konge av Nubia og avbildet som en 40-åring med et ansikt av rødbrun farge; Baltazar ble konge av Saba som en 20-årig afrikaner. Slik skulle kongene representere både ulike aldre og verdensdeler.

Relikvier som ble tilskrevet disse tre kongene dukket opp på 400-tallet og ble overført fra Konstantinopel til Milano på 500-tallet, og deretter til Köln i 1162 hvor de fortsatt er bevart i Dreikönigsschrein, De Hellige Tre Kongers relikvieskrin i Kölnerdomen, hvor det er plassert over og bak høyalteret i katedralen.

Den tradisjonelle julefortellingen som er best kjent er tre “vise menn” på kameler som kommer om natten til Betlehem mens Jesus ennå ligger i krybben i stallen hvor han nettopp var blitt født, og med gjeterne, som først fikk budskapet om fødselen den natten Jesus ble født, stående ved krybben.

Da de vise menn fikk kunnskap om Jesu fødsel, var Jesus allerede født. Hvordan de nådde frem til Betlehem fra østen (dagens Irak), en reise på 160 mil, mens Jesus ennå lå i krybben, er et mysterium.

Enda mer mystisk er det at Gathaspa, Melichior og Bithisarea, og fra hhv Persia, Nubia, Saba skulle ha samlet seg, reist sammen, og nådd frem til den nyfødte Jesus mens barnet ennå lå i krybben. Bibelens ord og Den nye pakts evangelium blir ikke styrket ved slike eventyr om tre konger som reiste fra østen til Judea i løpet av et par timer i mørke natten, angivelig ledet av en stjerne som gikk foran dem.

Antall vise menn

Hvor mange “vismenn” som kom fra østen sier Bibelen ikke noe om. Det Matteus sier er at det «kom vise menn fra østen til Jerusalem». Noe antall er hverken oppgitt eller antydet. Den norske NB 1930 oversettelsen har et mengdeord (kvantor) i teksten, ‘noen’ vismenn (Mat 2:1). Den greske grunnteksten har ikke noe kvantor i teksten. Det har heller ikke Latin Vulgate, Geneva, KJV og andre anerkjente oversettelser. Det som står er at det kom vise menn fra østen.

Der finnes ingen historisk grunn eller bibelsk kulturell bakgrunn til å anta at det var kun tre av dem. Det faktum at tre typer av gaver, gull, røkelse og myrra ble gitt til barnet betyr ikke at følget bestod av tre menn. Det har nok vært mange flere enn tre i dette følget. På grunn av utbredt landeveis-røveri, men også av rent praktiske hensyn, foregikk lange reiser på den tiden i karavaner eller mange i følge. Også tatt i betrakting at disse vismenn var høytstående embetsmenn i kongens råd, så er det usannsynlig at de reiste uten betydelig følge og militær eskorte.

Ordet som er brukt i den greske teksten for vismenn er magos (flertall, magi). Strong’s Concordance: a Magian, that is, Oriental scientist; by implication a magician: – sorcerer, wise man.

I de fleste bibler er ‘magi’ oversatt til “vise menn”. I Det nye testamente ordet oversatt til “vise menn” er det greske ordet magos. Dette er det samme som magus, et gammelt persisk ord som er ekvivalent med det gamle testamentets chakam (intelligent, dyktig, kunstig eller listig mann). Magi er flertall av magus.

Ordet magisk er avledet fra samme rot som magi, og er vanligvis forbundet med okkulte studier. Der finnes imidlertid ingen indikasjon på at disse “vise menn fra øst” praktiserte trolldom eller astrologi eller var i besittelse av magiske krefter. De ser ut til å ha studert det gamle testamentet og trodde på de messianske profetiene.

I oldtiden var Babylons vismenn (magi) hedenske leger, prester og lærde menn, og fra dem skal det ha utgått en ond linje av perverse prester og trollmenn, som skal ha inkludert Haman i Esters bok og Barjesus (Elymas) omtalt i Apg 13:6-12. Det er helt usannsynlig at de vise menn i fortellingen i Matteus 2, som kommer for å tilbe den jødiske nyfødte konge, Messias, skulle tilhøre denne klasse av hedenske trollmenn eller presteklan.

Adelsmenn i Babylon

I profeten Daniels bok 2:48 finner vi en annen type vise menn.

Kong Nebukadnesar gjorde Daniel til en stor mann, og han gav ham mange store gaver og satte ham til hersker over hele provinsen Babylon og til øverste forstander for alle Babylons vismenn (magi). Disse vise menn var religiøse og sekulære stormenn i landet. De var drømmetydere og astronomer/astrologer. (Det var ikke skille mellom astronomi og astrologi på den tiden.) Som religiøse prester og kongens rådgivere var de vise menn de mektigste ved siden av kongen.

Ved at Daniel ble gjort til den øverste av de babylonske vismennene fikk Daniel makt og mulighet til å gjøre betydelige endringer blant magiene i Babylon – i deres tro, lære og praksis.

Under kong Darius ble Daniels religion og gudsdyrkelse gjort til statsreligion i Babylon. Daniels Gud ble dyrket i Babylon (Dan 4:34–37; 6:25-29). Astrologi, en okkult spådomskunst utledet av stjerners og planeters antatte innflytelse på jordiske hendelser og menneskers liv (horoskop), som Gud forbanner, ville høyst sannsynlig ha vært forbudt i Babylon fra den tid.

Vi kan ta med i historien at et stort antall jøder, levitter og benjamitter fortsatt var tilbake i Babylon og de omkringliggende områdene, for bare en del av jødene vendte tilbake til Jerusalem fra eksilet i Babylon (Esra 2:64-67). De fleste ble værende. Noen av dem, etterfølgere av Daniel, Sadrak, Mesjak og Abed-Nego, kan ha vært “magier” eller guvernører. Det er derfor sannsynlig at “vismennene” var etterkommere av jødene som var blitt tilbake og som tilhørte presteklassen eller var gudfryktige guvernører eller høytstående embetsmenn, som dyrket Israels og Daniels Gud. De kunne ha tilhørt konges råd.

De vise menn som kom fra “Østerland” var således kjent med de bibelske skrifter og profetier om Messias – en konge. De var kjent med profetien i Jesaia om om kongen som skulle fødes,

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste. Jes 9:6

og profetien i fjerde Mosebok om stjernen som skal stige opp fra Jakob, og scepteret som skal reise seg fra Israel,

Jeg skal se ham, men ikke nå, jeg skal skue ham, men ikke nær; en stjerne skal komme ut av Jakob, og et scepter skal reise seg fra Israel; han skal knuse Moabs hjørner og ødelegge alle Seths sønner (ufredens barn). 4Mos 24:17 (KJV)

Stjernen, som også er scepteret, skal komme ut av Jakob og reise seg fra Israel. Det er tydelig at det ikke er en fysisk stjerne eller annet himmellegeme, men et menneske – en konge – som skal komme fra Israels folk. Det er Kristus Herren.

I dag er det født der er en Frelser i Davids stad, som er Kristus, Herren! Luk 2;11 (se også 1Mos 3:15)

De vise menn visste at en jomfru skulle bli med barn og føde en sønn (Jes 7:14 og 1Mos 3:15) – Guds Sønn). Det kan derfor utelukkes at de søkte etter en sekulær kongesønn, men etter den lovede Messias – en Gjenløser for Israel (Jes 44:23; 59:20). Det kommer også frem i Mat 2:4, hvor det står at Herodes “sammenkalte alle yppersteprestene og de skriftlærde blant folket og spurte dem hvor Messias skulle fødes.” Ut fra det vi leser i Matteus-evangeliet bør det ikke etterlate noen tvil om at de vise menn hadde nevnt Messias i sin samtale med Herodes. Nå hadde vismennene sett den lovede Gjenløsers stjerne, “hans stjerne”, og var kommet for å ære og tilbe Kristus Herren som var født i Davids stad, Betlehem.

At de vise menn dro til Jerusalem tyder på at de ikke hadde detaljert opplysning om hvor i Judea barnet var blitt født. De dro følgelig til Jerusalem, som var hovedstad. Samtalen de vise menn hadde med Herodes og prestene etter ankomsten til Jerusalem (Mat 2:4-6) viser tydelig at det var Messias, Kristus vismennene var kommet for å se og tilbe.

Forberedelse for reisen

Bildet under viser kart over Midtøstens og Levantens handelsruter på Jesu tid. Den tykke streken viser de vise menns antatte reiserute.

Det tok rimeligvis tid å organisere en så lang reise for adelsmenn. Betraktelig tid krevdes for å samle sammen et følge av tjenere og soldater og offiserer, hester, kameler, vogner og trekkdyr, proviant og forråd til hele følget og gaver til barnet. La oss anta at forberedelsene til reisen tok en måneds tid. Reisen langs Eufrat til Aleppo og derfra sørover til Jerusalem var sirka 1600 km.

En romersk militær legion på Jesu tid tilbakela 30+ km per dag, ifølge historiske kilder. Dersom vi gir de vise menn og deres følge en tilbakelagt distanse på 35 km per dag, ville forberedelsene og selve reisen ha tatt minst to måneder. Jesus må da ha vært over 2 måneder gammel da de nådde frem til Jerusalem og Betlehem. Dette alene utelukker at julekortenes illustrasjon av “tre vise menn” eller “konger” sammen med gjeterne og Jesus i krybben har noe å gjøre med virkeligheten.

Imidlertid var Jesus ifølge Matteus og historikere nesten 2 år gammel da “vismennene” fra Østen kom for å tilbe ham (ref. Mat 2:16-18).