Ankomsten til Jerusalem

Herodes og folket i Jerusalem ble forferdet over de vise menns besøk. Hva var grunnen til denne frykten?

Tradisjonen framstiller følget fra østen som tre “vise menn” eller “konger”. De reiser uten følge. Det ville være ganske utrolig at et besøk av tre omreisende “vismenn” ville skape et slikt oppstyr i Jerusalem som vi får inntrykk av i Matteus’ fortelling. Matteus sier at hele Jerusalem ble forferdet.

Hvorfor ble de trodd? Hvordan kunne noen ta alvorlig disse fremmede utlendingene og religiøse klovnene (som de sannsynligvis ville ha blitt oppfattet som dersom det bare hadde vært tre av dem), som hadde sett en stjerne og fått budskap om at han som skulle bli jødenes konge var født – hvordan kunne de i det hele tatt få foretrede og komme inn til selveste kong Herodes og møte ham? Hva var det ved deres tilstedeværelse og spørsmål som gjorde at kong Herodes “og hele Jerusalem” ble “forferdet”?

Reisefølget fra øst bestod rimeligvis av noe mer og noe annet enn tre fremmede sjamaner, eller “astrologer” som flere moderne oversettere velger å kalle de “vise menn”. Det var nok helt sikkert mange flere enn tre magier i følget. De hadde kommet fra “Østen”, og var representanter fra en mektig nasjon, og reiste med en militær eskorte og et anselig antall tjenere. Det var sikkert minst 100 sjeler i følget.

Likevel, hvorfor skulle dette opprøre en mektig konge som handlet etter fullmakt fra det store og mektige romerske imperium som angivelig hersket over “hele verden”? Herodes var blitt utnevnt som “jødenes konge” av ingen mindre enn selveste Cæsar Augustus, verdens mektigste mann, så hvorfor skulle Herodes og hele Jerusalem bli opprørt over disse ubetydelige “vismennene” fra øst og deres følge?

Nå var imidlertid det romerske imperiet ikke den eneste stormakten i datidens kjente verden. De forskjellige nasjoner øst for Judea, som Persia og andre, var ikke en del av det romerske imperium, men en del av det store og mektige Parthia (Persia), som var en rival til Rom, en rival som hadde slått tilbake flere av de romerske legionenes forsøk på å legge det persiske riket under Rom. Parthia var romernes sterkeste og farligste fiende.

Roma og Parthia (Persia) var fiender.

Persia overvant hæren til den romerske generalen Marcus Licinius Crassus i slaget ved Carrhae år 53 f.Kr. I år 40 f.Kr. invaderte perserne det romerske Syria og tok Judea. Men to år etter, i 38 f.Kr. ble den parthiske hæren beseiret av den romerske generalen Publius Ventidius Bassus i slaget ved Gindarus i det romerske Syria. Herodes var involvert i disse krigshandlingene og ble innsatt av Roma som romersk klientkonge over Judea etter at partherne var drevet ut av Syria. Judea var en del av det romerske Syria (se Luk 2:2).

I år 36 f.Kr. ble Persia invadert av Markus Antonius med 16 legioner på hundre tusen mann, men ble slått tilbake. Det ble det mest ydmykende nederlag i den romerske krigsmaktens historie. År 20 f.Kr. hadde keiser Augustus inngått fredsavtale med Parthia.

Når Jerusalem nå fikk besøk av representanter fra dette riket, adelsmenn og magistrater med tjenere og militær eskorte, da var det grunn til å bli urolig. Det kunne være et varsel om at krig var i emning.

Illustrasjonen t.h. viser typisk kledning for kongelige og adelsmenn eller guvernører (satraper), embedsmenn som profeten Daniel tilhørte i Babylon under kong Darius og Kong Cyrus. Vi ser mannen bærer det persiske riksvåpenet i en kjede om halsen. Det er sannsynlig at de vise menn som kom til Jerusalem og gjestet Herodes på vei til Betlehem hadde en kledning som viste deres status og makt, og som bidro til å gjøre Jerusalems befolkning urolig.

Herodes var blitt innsatt av Rom som konge i Judea, med “jødenes konge” som den offisielle tittel, men her var en delegasjon fra et mektig, fiendtlig imperium som ba om informasjon om den jødenes konge som er født. Ikke til å undres over at Herodes var opprørt og urolig. Dessuten, disse fremstående personene og deres følge reiste ikke på kameler, slik julekortene tradisjonelt fremstiller dem, men på staselige, sterke hester, slik persiske adelige reiste, og de var sikker på at den kongen som skulle komme var født. Kongebarnets fødsel var blitt bekjentgjort til de vise menn av Gud selv ved at de hadde sett hans stjerne som hadde fortalt dem at jødenes konge var født i Judea.

Vismennene hadde sett hans stjerne i østen og var kommet for å tilbe kongebarnet.