Markene utenfor Betlehem i dag. 

Fra Jerusalem til Betlehem

Det står ikke noe i evangeliet etter Matteus om at “stjernen” ledet dem på veien fra østen til Jerusalem. Det er heller ikke noe i teksten som gir grunn til slik forståelse av det som skjedde. Det som står er at de så hans stjerne i østen og at stjernen viste seg for dem igjen etter at de hadde forlatt Herodes og Jerusalem.

Da de hadde hørt [kong Herodes’] ord, dro de avsted; og se, stjernen som de hadde sett i østen, gikk foran dem, inntil den kom og ble stående over det sted hvor barnet var. Mat 2:9

Hadde “planetkonjunksjonen” eller supernovaen, eller hva det nå var, forsvunnet og holdt seg skjult under reisen? Det må i så fall ha vært en merkelig konjunksjon – et unaturlig og uforklarlig fenomen. Og hvordan kunne stjernen bevege seg foran dem og bli stående over et bestemt hus?

Det som står er at “hans stjerne” viste seg for dem (mens de var) i østen. De spurte seg frem da de kom til Jerusalem. Noen “konjunksjon” eller “ledestjerne” hadde de altså ikke sett under hele reisen. De trengte heller ikke noen “ledestjerne” for å dra til Jerusalem, hvor de antok at kongebarnet var født. Handelsveiene var godt kjent og de hadde militær eskorte som kjente veien. Noen mirakuløs og overnaturlig ledelse av en planet eller supernova eller konstellasjon, eller noe okkult astrologi for å finne veien til Jerusalem var det ikke behov for.

Om så var at “stjernen” hadde vist seg for dem under reisen, så hadde ikke denne stjernen gitt noen detaljert opplysning om hvor barnet var. De bare antok, naturligvis, at begivenheten var kjent i Jerusalem og spurte seg for hos den romerske klientkongen i Judea om hvor kongebarnet var.

Profetien i Mika 5:1, hvor det står skrevet at kongebarnet (hebr. mâshal, gr. hēgeomai – øverste hersker og leder) skulle bli født i Betlehem, ser ikke ut til å ha vært kjent for de vise menn. Det kan virke noe underlig. Det var kanskje noe som ikke var blitt vektlagt eller var blitt glemt siden Daniels tid. Daniels religion var muligens blitt noe utvannet i Persia siden profetens dager.

Ankomsten til Betlehem

Det er ingen opplysning om hvilken tid på døgnet reisefølget forlot Jerusalem, men at det var midt på natten er lite trolig. Reiser foregikk på dagtid, og de vise menn dro fra Jerusalem etter at “de hadde hørt [kong Herodes] ord”. I dagslys ville det ikke være mulig å se stjerner og planeter som de kunne tyde og tolke informasjon fra, om det skulle ha vært et slikt medium som “ledet” dem på veien fra Jerusalem til Betlehem.

Matteus sier at “da de så stjernen (på vei til Betlehem) ble de over all måte glade” (Mat 2:10.) Til vismennenes store glede viste stjernen seg for dem igjen etter at de forlot Herodes og Jerusalem og var på vei til Betlehem. Det tyder på at det var gått lang tid siden sist de så den. Da vismennene så stjerne igjen på vei fra Jerusalem til Betlehem, var det andre gang stjernen viste seg for dem. Teksten indikerer at de ikke hadde sett “hans stjerne” siden de mottok budskapet om at kongebarnet var født og at de faktisk ikke hadde forventet å se hans stjerne igjen. Derfor ble de “overmåte glade” da stjernen viste seg for dem for andre gang.

Veien fra Jerusalem til Betlehem var sirka 10 kilometer. Det var en ryddet og trafikkert vei. Noen ledestjerne for å finne veien til Betlehem var ikke nødvendig. Det var bare å følge veien. Stjernen viste seg for dem igjen da de forlot Jerusalem og gikk foran dem på veien til Betlehem, men ikke for å vise dem veien til Betlehem. Den skulle vise dem huset hvor barnet var.

Problemet med teorien om en stjerne eller planetkonjunksjon eller supernova melder seg for alvor når de vise menn har forlatt Jerusalem og ankommer Betlehem.

Da stjernen som de hadde sett i østen (Mat 2:9) viste seg for dem etter at de forlot Jerusalem og nærmet seg Betlehem, ble de “overmåte glade.” Dette bekrefter at stjernen ikke hadde vist seg for dem på den lange reisen fra Persia til Jerusalem. Det må ha vært minst tre måneder siden de hadde sett “hans stjerne” i sitt hjemland i øst. Men da de kom til Judea var Jesus ifølge Mat 2:16 nesten to år gammel. Dersom de vise menn hadde sett hans stjerne da Jesus ble født, var det nesten to år siden de hadde sett hans stjerne.

De vise menn hadde mottatt budskap om at “jødenes konge” var født. De dro til Jerusalem, uten “ledestjerne” på veien, for å tilbe kongebarnet. Ingen planeter eller konstellasjon eller konjunksjon eller stjerne “gikk” foran dem. Det var da de dro fra Jerusalem mot Betlehem at stjernen som de hadde sett i østen viste seg for dem for andre gang og “gikk” foran dem, inntil den kom til, og ble stående over, det stedet hvor barnet var. De kjente igjen “hans stjerne” som de hadde sett i østen og forstod budskapet: Barnet er i dette huset!

Og de gikk inn i huset og så barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilba det, og opplot sine gjemmer og bar frem gaver til det: gull og røkelse og myrra. Mat 2:11 

At en stjerne eller konjunksjon av himmellegemer på himmelen skulle kunne “gå” foran dem, for så å stoppe og bli stående over et bestemt hus, er selvsagt utelukket. Det kan også utelukkes at et himmellegeme, stjerne eller planet, skulle kunne bevege seg på en mirakuløs måte for så å stoppe og bli stående over selve huset hvor barnet var. Det kan ikke ha vært mange meter mellom huset og “stjernen”.

“. . fra Egypt kalte jeg min sønn.” 

De vise menn hadde avtalt med Herodes å fortelle ham om barnet på veien hjem fra Betlehem, for at han også kunne dra til Betlehem for å tilbe barnet. Men Herodes’ plan var å få opplysninger fra de vise menn om hvor kongebarnet befant seg, slik at han kunne drepe Jesus etter at de vise menn hadde kommet tilbake til Jerusalem fra Betlehem og forlatt Jerusalem på hjemvei til Parthia (Østen). Men de ble varslet av Gud i en drøm at de ikke skulle vende tilbake til Jerusalem, og de tok en annen vei fra Betlehem til sitt hjemland. Det var ingen planet eller supernova eller annet himmellegeme som advarte vismennene om ikke å dra tilbake til Jerusalem og Herodes, men Gud.

Hovedveien de måtte ta nordover fra Betlehem gikk gjennom Jerusalem til Kapernaum, deretter østover gjennom Syria. Med sitt store følge, kunne ikke vismennene nærme seg Jerusalem uten å bli lagt merke til, noe Herodes selvsagt tok med i beregningen. Der var ingen hovedvei som kunne ta dem hjem uten å dra gjennom Jerusalem. De dro sannsynligvis sørover til Hebron, og fulgte deretter den ulendte veien til Gaza ved kysten, hvor en annen vei kunne føre dem nordover. Denne ruten ville da ha ført dem gjennom Nasaret, deretter Kapernaum og videre til Damaskus, for så å dra til Persia (dagens Irak).

Det er mest trolig at det var den samme “stjernen” de hadde sett i østen som straks etter de vise menns besøk advarte Josef og sa han skulle ta barnet og Maria og flykte til Egypt (Mat 2:13).

Da Israel var ung, hadde jeg ham kjær, og fra Egypt kalte jeg min sønn. Hos 11:1 

Men da Herodes var død, se, da åpenbarer Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt og sier: Stå opp, ta barnet og dets mor og dra til Israels land. For de er døde som stod barnet etter livet. Og han stod opp og tok barnet og dets mor og kom til Israels land. Mat 2:19-21

Bildet over viser et maleri med tittelen Anno Domini, malt av den britiske kunstneren Edwin Long (1829 – 1891). Maleriet viser Josef og Maria med Jesus-barnet og deres ankomst til Egypt etter å ha flyktet fra Betlehem da Herodes ville drepe alle guttebarn i Davids by som var under 2 år. Edwin Long er kjent for sine historiske malerier fra Levanten, Midtøsten og Egypt. Hans verker inkluderer kjente malerier som The Babylonian Marriage Market (1875); The Finding of Moses (1886); og Queen Ester (1878). På maleriet Anno Domini ser det ut som Long har forestilt seg Jesus som godt over stadiet som nyfødt. Jesus må ha vært nesten 2 år gammel da denne hendelsen fant sted.

Den historiske bakgrunn, Bibelens ord, og omstendigheter forøvrig viser helt klart at disse vismennene ikke var astrologer som ble ledet av astrologi og hedensk okkultisme, men vise menn som stod nær Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Det er mest sannsynlig at de var embedsmenn i kongens råd, av jødisk herkomst, som dyrket Daniels Gud.

Teorien om et fysisk himmellegeme som viste seg som “Betlehemstjernen” på himmelhvelvingen om natten eller i horisonten om morgenen, og som skulle ha gitt de vise menn budskap om at Messias var født og deretter ledet dem på veien til Jerusalem, har ikke noe grunnlag i Skriften.

På bakgrunn av det evangelisten Matteus forteller må slutningen bli at stjernen som de vise menn hadde sett i østen, som hadde fortalt dem at kongebarnet, Israels Gjenløser (Jes 44:23), var født i Judea, var en Herrens engel. Men i en skikkelse og form som ikke er beskrevet. Hvorfor engelen, stjernen ikke er nærmere beskrevet vet vi ikke. Men kanskje evangelisten Matteus har hatt i tankene Guds bud om at vi ikke skal gjøre oss bilde av det himmelske og tilbe slike bilder i noen figur eller form:

Så ta dere nå vel i vare, så sant dere har deres liv kjært – for dere så ingen skikkelse den dag Herren talte til dere på Horeb midt ut av ilden — at dere ikke forsynder dere med å gjøre dere noe utskåret bilde, noe slags avgudsbilde, i skikkelse av mann eller kvinne . . .  5Mos 4:15-16 

I den neste del, den syvende og siste del i denne serien om de vise menn, forklares hvordan Guds engler formidler Herrens budskap og leder de han har utvalgt til ulike tjenester og oppdrag.