I begynnelsen
De første menneskene, Adam og Eva syndet og brakte dermed det onde og døden inn i verden. Veien til livets tre ble stengt. Men Gud forberedte trofast den frelse som skulle komme i tidenes fylde, og gjenåpne veien til livets tre.
Guds frelsesverks historie begynner med det første messianske løftet i første Mosebok 3:15 (som viser til korset på Golgata) om frelse fra evig fortapelse etter menneskets fall. Gud Herren (Adonai Elohim) lovet at kvinnens frukt (Luk 1:42) skulle seire over djevelens frukt (frukt, hebr. zerah) og knuse djevelens makt.
Og jeg vil sette fiendskap mellom deg [slangen, djevelen] og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl. 1Mos 3:15
Etter syndefallet vokste menneskets ondskap og synd, inntil det var kun én familie tilbake hvor det var noe godt. Det var Noah og hans familie.
Menneskets ondskap var stor og “alle dets hjertes tanker og handlinger var bare onde den hele dag.” Gud sendte vannflommen for å utslette det onde, men frelste Noah og hans familie sammen med dyrene i arken.
Etter syndefloden begynte menneskene igjen å “oppfylle jorden”. Atter økte menneskets ondskap. Gud oppløste menneskenes felles kultur og felles språk og folkene ble spredt ut over jorden.
Israel i Egypt
Gud kalte Abraham ut fra Ur i Mesopotamia for å gi han og hans etterkommere landet Kanaan. Abraham ble far til Isak og Isak fikk sønnene Esau og Jakob. Gud ga Jakob navnet Israel.
Jakob fikk tolv sønner. Den nest yngste, Josef, ble solgt av sine brødre til slaveri i Egypt. Men Gud var med Josef og gjorde ham til hersker i Egypt ved siden av Farao.
Da det oppstod en stor hungersnød i landene kalte Josef sin slekt til Egypt, hvor der var overflod av korn og føde.
Så døde Josef og hele det slektsleddet som først var kommet til Egypt. Men israelittene var fruktbare og ble tallrike. Med det kom en farao som ikke kjente til Josef, og gjorde Israels folk til slaver. Israelittene bygde byer for Farao under hardt slavearbeid.
Moses
Israels barn sukket over trelldommen og klaget. Israels Gud, Yahweh hørte deres sukk og kalte Moses til å føre dem ut av slaveriet. Moses var en hebreer som ble reddet av faraos datter da farao 80 år tidligere drepte alle nyfødte guttebarn blant hebreerne. Han vokste opp som prins i faraos’ hoff, men da han var 40 år måtte han rømme landet etter å ha drept en egyptisk slavevokter.
Gud sa til Moses at han skulle si til Farao, “Yahweh Elohiym, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: La mitt folk fare, så de kan tjene meg i ørkenen!” Men farao ville ikke la folket fare.
Egypt var et polyteistisk samfunn og tilba over 80 guder. Da farao ikke ville la Israels folk fare, sendte Jahve ti plager. Hver av plagene var dom over Egypts avguder, for å vise deres maktløshet og at Yahweh, Israels Gud er den eneste sanne, allmektige Gud.
Nilens vann ble til blod; deretter ble Nilen full av frosker som krøp inn i husene og sengekamrene; så en slags midd (hebr. kinnim) som gravde seg inn under huden på mennesker og dyr; “svermer” (hebr. ârôb) av skarabider (biller; sannsynligvis tordivler, som var hellige i Egypt); en forferdelig husdyrpest drepte alt bufeet til egypterne; støv kom over alle og verkbyller med blemmer slo ut på mennesker og dyr; et haglvær slo ned alt som vokste på marken; svermer av gresshopper spiste opp alt som vokste i landet. Den niende plagen var stummende mørke i tre dager over hele Egypt.
I Gosen, hvor hebreerne bodde, ble de spart for plagene. Men faraos hjerte var forherdet og han ville ikke la Israels folk fare for å tjene Gud i ørkenen.
. . . og over alle Egypts guder vil jeg holde dom. Jeg er Yahweh. 2Mos12:12
De ti plagene som rammet Egypt var relatert til landets guder, og viste at Israels Gud var den evige, allmektige og eneste sanne Gud. Ved å gjøre dette ville egypterne vite at Yahweh er himmelens og jordens Skaper – den evige og allmektige Gud, og det finnes ingen annen.
Den første plagen fornærmet Osiris, underverdenens gud. Nilen var hans blodomløp; og Isis var Nilens gudinne; og Khnum var elvens vokter. Andre avguder i Nilen ble direkte eller indirekte fornærmet.
Den andre plagen fornærmet gudinnen Heqets teofani, gudinnen for seksuell fruktbarhet og fødsel. Å drepe en frosk kunne straffes med døden. Gud lot froskene komme inn i alle hus og soverom og inn i sengene. Den tredje og den fjerde fornærmet Khepri og solguden Ra.
Den femte pesten fornærmet Hathor, gudinnen med kuhodet, gudinnen for morsrollen, forbundet med Ra, solguden, og Apis, okseguden for fruktbarhet og for korn og buskap; og Khnum, guden for vann og forplantning.
Den sjette fornærmet Sunu, pestguden; og Sekhmet og Isis, gudinner med makt over sykdom og kraft til å helbrede. Den sjuende, haglstormen fornærmet Nut, en gudinne for himmelhvelvingen; og Osiris, guden for avlinger og fruktbarhet; og Set, guden med kontroll over uvær.
Gresshopper plaget Osiris og Nut, og andre guder for avlinger og fruktbarhet. Mørket fornærmet solgudene Ra, Horus og Hathor; og måneguden Thoth; og også Nut.
Den tiende og siste plagen, skulle forberede utfrielsen av Guds folk, Israel.
Dommen over alle Egypts guder
Ved den tiende og siste plagen holdt Gud dom over alle Egypts guder. Israels Gud, Yahweh, himmelens og jordens Skaper gjorde alle Egypts avguder til intet med ett eneste slag. Alle førstefødte i Egypt skulle dø når Guds engel ved midnatt gikk gjennom landet, “og det skal i hele Egypts land bli et stort skrik som det ikke har vært og heller ikke mere skal bli.”
Herren sa: “Ved midnatts tid vil jeg gå midt gjennom Egypt, og alle førstefødte i Egypts land skal dø, fra den førstefødte sønn av Farao, som sitter på sin trone, til den førstefødte sønn av trellkvinnen, som står bak håndkvernen, og alt førstefødt blant buskapen. Og det skal i hele Egypts land bli et stort skrik som det ikke har vært og heller ikke mere skal bli.»
Men israelittene skulle slakte et lam og stryke blodet på høyre og på venstre dørstolpe og på det øverste dørtreet, med en isopkvast, for beskyttelse mot dødsengelen.
Det skulle ikke brytes noen bein på lammet som ble slaktet. og de skulle stryke lammets blod på dørstolpene og dørtreet med en isopkvast.
De skulle steke lammet over ild og ete det med ombundne lender, med sko på føttene og med stav i hånd. De skulle ete det i hast, for det var Herrens påske. Herren sa,
Blodet på de hus som dere er i, skal være til et tegn for dere. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi; og ikke skal noe slag ramme dere til ødeleggelse når jeg slår Egypts land. 2Mos 12:13
Ved midnatts tid døde alle førstefødte i landet, fra den førstefødte sønn av Farao til den førstefødte sønn av fangen, som var i fengslet, og alt førstefødt blant buskapen.
Utvandringen
Da stod Farao og alle egypterne opp om natten, og det ble et stort skrik i Egypt; for det var ikke et hus hvor det ikke var en død.
Yahweh holdt dom over alle Egypts guder; Meskhenet, Hathor og de syv guder som overvåket fødsler; Min, guden for forplantning; Isis, fruktbarhetens gudinne; Selket, livets vokter; Renenutet, kobragudinnen og Faraos beskytter, og hver eneste en av alle Egypts guder som ble tilbedt som beskyttere for liv, helse, grøde og makt. Alle Egypts guder ble gjort til intet.
Da kalte Farao til seg Moses og Aron om natten og sa: “Dra ut fra mitt folk, både dere og Israels barn, dra bort og tjen Yahweh, som dere har sagt!”
Gud ga folket yndest hos egypterne, så de ga hebreerne alt de ba om; gull og våpen, okser, vogner og alt de trengte for å tjene Yahweh i ørkenen på veien til løftets land, Kanaan.
Israelittene brøt opp fra Ramses og slo leir i Sukkot. Da de dro videre fra Sukkot gikk Herrens engel foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten, for å lede dem på veien og lyse for dem, så de kunne dra fram både dag og natt.
Utfrielsen
Gud lot folket ta veien gjennom ørkenen mot det som i de fleste oversettelser kalles det Røde Hav eller Rødehavet. For Gud skulle vise en fullkommen utfrielse.
De lærde strides om israelittenes nøyaktige rute fra Ramses og hva dette Røde Hav var. Suezbukten kan ha strukket seg til Bitter Lake og helt til Ismalia, og at denne innsjøen var en del av Suezbukten, men at denne delen av Suezbukten er blitt gjengrodd av ørkensand siden den gang.
Etter at israelittene hadde forlatt Rameses, forherdet Faraos igjen sitt hjerte og tok opp forfølgelsen av Israels folk med hester og 600 vogner for å ta dem til fange og føre dem til slaveriet og undertrykkelsen. Når faraos hær nådde israelittene igjen stod de mellom faraos krigsvogner og sjøen.
Herren sa til Moses, Løft opp din stav og rekk ut din hånd over havet og skill det at, og Israels barn skal gå midt igjennom havet på det tørre.
Da rakte Moses ut sin hånd over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østenvind, som blåste hele natten, og han gjorde havet til tørt land, og vannet skiltes at. Og Israels barn gikk midt gjennom havet på det tørre, og vannet stod som en mur på deres høyre og på deres venstre side.
Hebreerne gikk gjennom sjøen over til den andre siden. Faraos hær satte etter dem. Men Herren lot vannet vende tilbake og egypterne omkom. Slik frelste Herren den dag Israel ut av egypternes hånd.
Til Sinai
Israels barn begynte vandringen mot Sinai, hvor Moses skulle motta instrukser om byggingen av Tabernaklet for å tjene Herren i ørkenen, slik han hadde sagt.
Tabernaklet var det byggverket som skulle vise hele Guds frelsesplan. Det var dette som var det “mysterium” som Jesus kom for å forklare.
Ingen har noensinne sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, han har forklart ham. Joh 1:18
… det mysterium som har vært skjult fra alle tiders og slekters opphav, men nå er blitt åpenbart for hans hellige. Kol 1:26
Dette var et sammendrag av forhistorien til tabernaklet i ørkenen, og templet som viste hvordan Gud skulle oppfylle det første messianske løftet, protoevangeliet: “Og jeg vil sette fiendskap mellom deg [slangen, djevelen] og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.” (1Mos 3:15)
Dette første løftet om en gjenløser og tabernaklet, og siden templet, pekte frem til Guds frelsesverk i Kristus på Golgatas kors.
Slik tabernaklet og templet var det sentrale i den gamle pakt, Sinaipakten, slik er korset på Golgata det sentrale i den nye pakt.
Tabernaklet, korset og Guds menighet er knyttet sammen. Kunnskap om Gud historiske gjenløsningsverk og tabernaklet gir oss innsikt i frelsesverkets mysterium og lar oss bedre forstå det som skjedde på Golgatas kors idet vi gleder oss i Guds frelse og priser vår Gjenløser.