Evangelisering er å dele de gode nyhetene om frelsen som er beredt gjennom Jesus Kristus. En evangelist er en tjener som er kalt til å gå ut med de gode nyhetene om frelsesverket.

“Og det er han som gav oss noen til apostler [misjonærer], noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes oppbyggelse, inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, for at vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster, men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse opp til ham som er hodet, Kristus.” (Ef 4:11-15)

Beskrivelsen av de ulike tjenester er ikke satt opp i noen slags rangordning. I den nye pakt er vi alle medtjenere (Åp 22:9). De som vasker og rydder opp etter et møte i forsamlingen er like mye “verdt” som den som taler.

I det nye testamentet er betegnelsene for de ulike tjenestene, som ‘eldste’, ‘hyrde’ (“pastor”), ’tilsynsmann’ (biskop) brukt vekselsvis for menighetsledere. Apostelen Peter regnet seg ikke som “større” enn andre i urkirkens menighet. I sitt brev til de kristne i Asia understreker han at han er en “medeldste”. Alle eldste er åndelig modne menn som er hyrder, menighetsledere, forkynnere, tilsynsmenn etc. De er alle involvert i det åndelige tilsynet med den lokale menighet etter behov.

Heller ikke den Herrens engel som formidlet Jesu Kristi åpenbaring til apostelen Johannes på Patmos stod over Johannes i “rang”. Da Johannes falt ned for engelens føtter og ville tilbe ham, advarte engelen ham og sa: “Vokt deg for det! Jeg er din og dine brødres medtjener, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe! For Jesu vitnesbyrd er profetordets ånd.” (Åp 19:10)

Det var ingen rangordning i urkirkens menigheter. De var alle medtjenere. Det gis ikke rom for kjødelig selvhevdelse. Det er for at ingen skal bli oppblåst og føle seg et hakk eller to mer “åndelig” enn andre (1Kor 4:6-7).

En evangelist er en som forkynner budskapet om syndenes forlatelse og rettferdiggjørelsen i Kristus. Det er budskapet om vår Gjenløser, den korsfestede og oppståtte Frelser og  Herre Jesus som tok var plass på Golgatas kors, ble korsfestet for våre synder og gjenoppstod fra de døde til vår rettferdiggjørelse, for at vi, ved Guds nåde og troen på Jesus skal lære frelse å kjenne ved syndenes forlatelse og stå rettferdiggjort i Kristus for Herrens åsyn på dommens dag og arve Guds rike og det evig liv hjemme hos vår himmelske Fader. Dette er de gode nyheter og evangeliets Ånd som binder kristne sammen til ett legeme.

Ordet om korset er evangeliets hjertet som gjør at blodet sirkulerer i menigheten og holder lemmene i live – de som ved Guds nåde og troen på sannheten har fått Den Hellige Ånd i sitt hjerte som pant på at de er Guds barn, gjenløst og betalt for med Jesu blod som ble utgytt da Gud i sin ufattelige kjærlighet til en fallen og fordervet menneskehet, ga sin Sønn, den enbårne og tok vår plass på Golgatas kors og satte oss fri fra sakralisme og lovens slaveri for å tjene den eneste, sanne Gud og tilbe ham alene – i ånd og sannhet.

Evangelisten forkynner budskapet om vår Gjenløser, den korsfestede og oppståtte Frelser og Herre. Dette er de gode nyheter og evangeliets Ånd som binder kristne sammen til ett legeme. For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd. Evangelisten forkynner budskapet slik at de som er kalt kommer til tro.

De første apostlene hadde ikke noen åndelig eller guddommelig “fullmakt” utover det misjonærer har i vår tid. Det som var spesielt med de første apostlene vara at de hadde vært vitne til at Jesus ble korsfestet og sett ham etter oppstandelsen. De var førstehands vitner om ham “som er og som var og som kommer”, den Allmektige, og skulle være de første til å gå ut med det de hadde sett og lært å kjenne (Luk 24:46-48). Mer spesielt av det ikke med dem.

Apostel er det samme som vår tids misjonær. De første apostlene var misjonærer. Ordet apostel er en omskrivning av det greske ‘apostolos’, som kommer fra ‘apostellein’, å sende ut. Apostolos er sammensatt av ordene ‘apo’, som betyr fra, og ‘stellein’, som betyr å sende (ut, avsted). (Webster’s Unabridged)

Paulus sier i 2Kor 5:20 at [Paulus og Timoteus] er utsendinger for Kristus. I engelske bibler heter det at de er ambassadører for Kristus. I den latinske bibelen, Latin Vulgata heter det ‘legationem’, flertall av ’legatus’, som betyr budskapsformidlere, kommisjonær, fullmektig. En ambassadør er en som er utsendt som representant for en annen, som har sin autoritet fra den som har sendt ham, en budbringer og gesandt som handler etter fullmakt fra den som har sendt ham. Utsendingen er bundet til lojalt å representere avsenderen og formidle hans budskap og vilje.

Imidlertid var ideen om ambassader og ambassadører, slik vi kjenner den i vår tid, ukjent på det nye testamentets tid. Det nærmeste vi kommer ‘ambassade’ og ‘ambassadør’ i romertiden, er stillingen med tittelen dux, som var en guvernør i en romersk provins, og en ‘legatus’. En legatus var en general i den romerske hæren, gjerne en Legatus legionis (tilsv. generalløytnant). En legatus’ nærmeste overordnede var provinsens dux (guvernør). Dux er latin for ’leder’, fra verbet ducere, å lede, hvorfra britene har fått tittelen Duke, som på norsk tilsvarer hertug.

Det var altså ikke en ledertittel Paulus hadde i tankene i det han skrev at han og Timoteus var ‘legationem’, “ambassadører”, men betrodde misjonærer med oppdrag fra Herren Jesus om å forkynne evangeliet og vitne om den oppståtte frelser og gjenløser i samsvar med misjonsbefalingen.

“Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og oppstå fra de døde på den tredje dag, og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. Dere er vitner om dette.” Luk 24:46-48

“Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og lærer dem å gi akt på alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!”  Matt 28:18-20

En lærer forklarer de bibelske begrepene, og legger ut Skriften. Han gir instruksjon om det kristne liv og den troendes vandring, formidler kunnskap til lemmene og underviser dem i Guds Ord. Læreren underviser om Guds vesen og den kristne tro (teologi, doktrine) og knytter alt til det sentrale i evangelistens forkynnelse – Guds frelsesverk i Kristus Jesus.

Slik utfyller evangelisten og læreren hverandre. Men alle tjenestene er til for å bygge opp de hellige og menigheten, og utbre evangeliet om syndenes forlatelse, forsoningen, gjenløsningen, rettferdiggjørelsen, helliggjørelsen, og Guds rike.