I mange eldre kirker i de nordiske land henger et modellskip fra taket inne i kirken hvor menigheten samles til gudstjeneste. Det er gjerne modell av en fregatt fra senmiddelalder (1400-tallet og senere), med ett eller to kanondekk, et krigsskip.

Skipet er et gammelt kristen symbol. Det er kirken – Herrens menighet – som kastet omkring på en sjø av vantro, verdslighet og forfølgelse, men som til slutt når trygg havn med sin last av frelste sjeler. Skipet er et symbol på selve menigheten og reisen over “livets hav”. Skipet var også et viktig symbol i tider da kristne måtte skjule korset, idet skipets mast dannet et kors i mange av dets avbildninger.

En del av billedbruken kommer fra arken som frelste Noahs familie under syndefloden. Ide de som var utenfor Noahs Ark gikk til grunne, ble skipet tidlig et symbol på kirken med dets assosiasjoner med “fiskeren Peters båt.” I samme ånd er den viktigste delen av en kirkes interiør, stedet hvor menigheten samles for å tilbe Herren, kalt skipet. Det er oversatt fra ‘navis’, som er det latinske ordet for skip.

Modellskipet i kirken kalles også votivskip. Ordet ‘votiv’ kommer av det latinske ordet ‘votivus’, som betyr løfte, eller viljeserklæring. Fra dette ordet har vi de norske ordene ‘votum’ og ‘votere’. Herren Jesus har gitt oss løfte om å lede den frelste sjel trygt hjem når livets sjøreise er kommet til ende.

Et gammelt orlogsfartøy som henger fra i kirkens hvelving med baugsprydet rettet mot kirkens alter, det aller helligste, Guds hjerte, minner oss om kirkens kamp mot det onde – det som vil bryte ned det kristne fellesskap og splitte kristne for å føre de søkende på en vei som går utenom Golgatas kors.

Således er kirken og det kristne fellesskapet å sammenligne med et skip på reise til vårt himmelske hjem, for å møte vår Herre og Frelser for Guds og Lammets trone. Votivskipet er således et symbol på reisen gjennom livet.

“Livet i denne verden er som et opprørt hav som vi må krysse for å lede vårt skip trygt i havn”. Selve skipet er et bilde på den livsreisen vi mennesker gjør, og på skuta er det oppgaver og plass nok til alle. Under seilasen på livets hav kastes skipet rundt i vind og storm i kamp mot forførelse, verdslighet og forfølgelse, men når til slutt trygg havn med sin besetning og last av menneskesjeler.

Det viktigste navigasjons-instrumentet er Guds Ord. Det brukes til å finne posisjonen og ut fra den korrigere kursen. Den styrte kursen må også rettes for deviasjon og misvisning.

Kartet er Bibelen. I det kartet stikker vi ut kursen. Avgangshavnen er omvendelsen og Golgatas kors. Destinasjonen er Guds rike (Kol 3:1).

Ombord har vi sjøkart, kompass, navigasjonsinstrumenter, nautiske almanakker og losbøker, fyrlister, farvannsbeskrivelser, astronomiske tabeller og annen viktig maritim informasjon for sikker navigasjon. Fyrlykter og sjømerker viser oss trygge og farlige sektorer i farvannet. Dette er salmebøkene, andaktsbøker, studiebøker for bibelgrupper og annet materiale for oppbyggelse, kunnskap, åndelig vekst og helliggjørelse, og formaning, trøst og instruksjon. Alt dette er for å lede de frelste sjeler trygt hjem til vår himmelske Fader og vårt evige hjem.

Avgangshavnen er korset på Golgata, Guds frelsesverk i Kristus og vår forløsning. Destinasjonen er Guds rike og det evige liv (Kol 3:1-2).

I ethvert farvann er det vind og strøm som vil føre skipet ut av kurs. Det er løgn, vranglære, bedrageri og forførelse. Under seilasen kastes skipet omkring i vind og storm. Det er verdslighet, avind, maktbegjær, maktkamp, splid og forfølgelse. For å unngå ulykke og havari er det derfor nødvendig med stadige observasjoner for stedsbestemmelse slik at kursen kan korrigeres for drift og avvik ut fra observert plass.

Navigatørenes oppgave er å se til at alle disse hjelpemidlene for navigasjon og sikker seilas er rettet for eventuelle feil og holdt à jour for det aktuelle farvann. Navigatørens viktigste oppgave er å kjenne skipets posisjon til enhver tid og korrigere kursen når det er nødvendig, for å hindre avvik og havari eller annen ulykke.

Bibelen, Guds Ord, er også det viktigste instrumentet for navigeringen, og brukes til å finne posisjonen og ut fra den korrigere kursen. Den styrte kursen må også rettes for deviasjon og misvisning. Det er falske doktriner som forkynnes av falske lærere og falske profeter.

Når Herren er skipsfører, og Den Hellige Ånd er los, da vil skipet til slutt nå fram til trygg havn med sin besetning og last av frelste sjeler. Vi er hjemme hos den evige, sanne Gud, vår Fader i Kristus Jesus, vår Frelser.

Recent Posts