“Fra Evighet – Til Evighet” beskriver det som en kristen fikk se, oppleve, erfare og lære etter at han møtte sin Frelser, kom til tro og begynte sin pilegrims vandring og søkte et kristent fellesskap. Det ble skrevet 11 år etter at han møtte Herren og begynte sin pilgrims vandring.
Hans vitnesbyrd er beskrevet som en allegori. Det beskriver hvordan han ble kalt, hvordan han søkte og kom til tro, og hvordan han fikk lære frelse å kjenne ved syndenes forlatelse og ble rettferdiggjort i Kristus. Den siste del av allegorien er sik han ønsket det kristne fellesskapet skulle være, slik det fra Guds tanke sprang frem.
Allegorien handler om menneskets fall, om forholdet mellom institusjonalisert religion, om samarbeidet mellom kristne, om tro, om organisert religion, om falske lærere og falske profeter, og evangeliet om syndenes forlatelse. Den handler om hvordan mennesker blir frelst – forløsningen og reisen til den evige stad – sjelenes pilgrims gang til Guds og Lammes trone og det evige liv.
Innhold
Del I Menneskene på flåtene
Del II Menneskene på elvebredden
Del III Konfrontasjonen
Del IV Striden
Del V Veien, sannheten og livet
Del VI På hjemvei
Preludium er menneskets fall
Flåtene på elven beskriver den sekulære verden sett fra et profetisk ståsted.
Menneskene på elvebredden er den religiøse sfæren i den sakral-religiøse verden og de ulike kristne bevegelser og trossamfunn.
Konfrontasjonen er et oppgjør mellom institusjonalisert religion og den som er “utenfor leiren”.
Striden er kampen mellom de religiøse leirer slik den fortoner seg dersom de religiøse lederne ikke vil late som de er enige.
Veien sannheten og livet er veien til Golgatas kors, til gjenløsning og rettferdiggjørelse.
På hjemvei er pilegrimenes vandring hjem, det kristne fellesskapet slik det i Guds tanke først sprang frem.
Allegorien slutter slik som den begynner – sirkelen er sluttet.
Dette er Del 6, den siste del av allegorien, Fra Evighet – Til Evighet, om hjemveien.
På hjemvei
Og han viste meg en ren elv med livets vann, som kom, klar som krystall, ut fra Guds og Lammets trone. Mellom stadens gate og elven, på begge sider, var Livets Tre, som bar tolv frukter og ga sin frukt hver måned; og bladene på treet var til legedom for folkeslagene. Og ingen forbannelse skal være mer, og Guds og Lammets trone skal være i den, og hans tjenere skal tjene ham. De skal se hans åsyn, og hans navn skal være på deres panner. Natt skal ikke være mer, og de trenger ingen lampe, heller ikke solens lys, for Gud Herren skal lyse over dem; og de skal regjere i evighet. Åp 22:1-5
Innbydelsen
Mannen i den skinnende drakten, han som er som lynet å se til, han forklarer dem at brevet med underskriften og det store seglet – Kongens segl – det gir dem adgang til Den Hellige Stad, det himmelske Jerusalem, hvor der skal være et stort bryllup. Han sier at det er Lammets bryllup, og at de er invitert av Kongen, han som sitter på tronen.
Men ingen av de som har fått et dokument med Sønnens underskrift, og Kongens segl, forstår helt hva det egentlig er. De forstår bare at det er noe som skal skje som er så stort og mektig og herlig at de ikke kan begripe det. Det er akkurat som om det er noe som tilhører en annen verden.
Og mannen i den skinnende drakten og med åsyn som solen, han sier at de alle er innbudt til bryllupet og den store festen. Derfor må de ta godt vare på brevet med seglet. For mange vil prøve på å komme inn til bryllupsfesten med slike brev. Men dersom brevet ikke har Kongens segl vil de bli vist bort fra bryllupet og Den Hellige Stad. Og mange skal si til Kongen på den dag,
“Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn?” Men da skal Herren svare dem: “Jeg har aldri kjent dere, vik bort fra meg, dere som gjorde urett!”
Visjonen
Så viser mannen ved den tomme graven dem et syn. Menneskene fra flåtene og de fra elvebredden får se en trone. Og han som sitter på tronen er å se til likesom jaspis og sarder-sten, og det er en regnbue rundt omkring tronen, å se til likesom smaragd. Og de ser livsvesener som står rundt tronen. De lovpriser han som sitter på tronen og sier:
Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den Allmektige, han som var, og som er, og som kommer!
Og menneskene – de fra flåtene på elven og de fra elvebredden – de som har gått til korset og gjennom forhenget – de får se noen med gullkroner på hodet som faller ned for ham som sitter på tronen, og de tilber han som lever i evighet, og kaster sine kroner ned for hans føtter som sitter på tronen, og sier:
Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få prisen og æren og makten, for du har skapt alle ting, og fordi du ville det, var de til og ble skapt!
Og de får se et Lam stå ved Guds trone, det ser ut som det er slaktet, og livsvesener og engler omkring tronen, og tallet på dem er titusen ganger titusen og tusen ganger tusen, og de sier med høy røst:
Verdig er Lammet, som er slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse!
Og de hører hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet si:
Han som sitter på tronen, og Lammet tilhører velsignelsen og æren og prisen og styrken i all evighet!
Deretter får menneskene fra flåtene og de fra elvebredden se en stor skare, som ingen kan telle, av alle ætter og folk og tunger, som står foran tronen og Lammet, kledd i hvite drakter, og med palmegrener i sine hender, og de roper med høy røst og sier:
Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!
Så får de se en ny himmel og en ny jord, og de får se Den Hellige Stad, det nye Jerusalem, stige ned av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er pyntet for sin brudgom. Og de hører en høy røst fra tronen som sier:
Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud, og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mere, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mere, for det som før var, er borte!
Og menneskene fra flåtene og menneskene fra elvebredden får se en elv med Livets vann, som går, klar som krystall, ut fra Guds og Lammets trone. Og hver den som vil, får komme, og hver den som tørster får drikke av Livets vann uforskyldt.
Og røsten som kaller og sier, “Kom!”, når ut til menneskene på elvebredden og til menneskene på flåtene ute på elven – den når ut over skogene, og fjellene – og ut over hele landskapet. Og han som kaller sier:
Se, jeg kommer snart!
Og menneskene fra flåtene og de fra elvebredden, de som har kommet til korset og blitt vasket i Lammets blod og blitt ikledd nye klær – de utvalgte – de svarer:
Ja, kom, Herre Jesus!
Så blir synet borte, og de ser bare mannen i den skinnende drakten og med åsyn som solen når den skinner i sin kraft.
Forberedelsen
Mannen ved den tomme graven taler igjen til de utvalgte, og sier:
Mine barn, dere skal nå begynne på en vandring. For noen av dere blir reisen lang, for noen vil den bli kort.
Dere vil møte både medgang og motgang. Dere vil stundom ha både trengsler og anfektelser. Dere vil oppleve å bli hånet og spottet, ja, endog hatet, og noen vil bli forfulgt og fengslet og drept på grunn av det vitnesbyrd dere skal gi.
Noen dager vil solen skinne og vinden være stille. Andre dager vil det storme omkring dere. Dere vil også møte dager med tåke og regn. Det vil bli natt og det vil bli dag igjen, den tiden dere er på vandring.
Men når dere vandrer i mørket, og intet lys skinner for dere, da sett deres lit til Herrens navn og stol på deres Gud og Far. For om dere enn vandrer i dødsskyggens dal, skal dere ikke frykte, for Herren, han skal gå med dere, og han skal være deres styrke og deres lovsang. Og som din dag er, skal din styrke være. Kall på ham den dag dere er i nød, og han skal utfri dere, og dere skal prise ham.
Deres himmelske Far, han som sitter på tronen, vil ikke kreve mer av dere enn det han selv gir dere. Men be, så skal dere få. Søk Guds vilje med deres liv, intet mere, intet mindre, og intet annet, og be om kraft til å følge den. Da skal han vise dere den veien han vil dere skal vandre, og hans kjærlighet skal være et banner over dere.
Slik taler mannen i den skinnende drakten til de utvalgte og forbereder dem til den reisen som ligger foran dem.
Og mannen ved den tomme graven fortsetter sin tale og sier:
Det som dere nå har sett og hørt i den visjonen dere fikk se, det er målet for den vandring som dere skal begynne på. Ha alltid dette målet for øyet, og la deres sinn og tanke være vendt mot det som er der oppe, så vil dere ikke gå feil. Sett ikke lit til deres egen forstand, men legg deres vei i Herrens hånd og stol på ham. Han som elsker dere, han skal være med dere alle dager, inntil endens tid.
Fred være med dere!
Så blir mannen ved den tomme graven borte.
Da får de se en smal sti, og menneskene fra flåtene på elven og menneskene fra elvebredden begynner vandringen.
Pilgrimene
Det er en underlig forsamling av unge og gamle mennesker. Noen har mørk hudfarge og noen har lys hudfarge. Noen har høy utdannelse og noen har aldri gått på noen skole. Noen har pene, dyre klær, og noen har hverdagsklær. Og noen har nesten ikke noen klær på seg. Noen har fine selskapsklær, og noen har lang, sort kappe og stor, hvit krage.
Noen er friske og atletiske, noen er halte og vanføre, ja, – noen sitter i rullestol og kan ikke gå selv. Men de kommer seg likevel frem, for det så mange friske som vil hjelpe dem.
En mann som er gift og har sin kone med seg, elsker sin hustru med en kjærlighet som er så stor at han når som helst er villig til å gi sitt liv og dø, for at hun skal få leve, dersom det skulle oppstå en situasjon som krever det. Og hustruen følger sin mann og er tro mot ham. Alle elsker hverandre med en inderlig kjærlighet som kommer fra ham som har gitt dem livet. De vandrer på den smale sti i de gjerninger som deres Herre og Far, deres Skaper, har lagt til rette på forhånd for hver enkelt av dem, og som han gir dem visdom til å se og styrke til å utføre.
Det er ikke alltid det er nok mobiltelefoner og kart til alle, men da bruker to eller tre en mobiltelefon sammen, og flere samler seg om et kart.
Det er mennesker i alle aldre med i følget – barn, ungdom, voksne og gamle, enslige og familier. Og der er barn som ikke har noen pappa eller mamma.
De foreldreløse og faderløse barna blir tatt hånd om av mennesker som elsker dem. De er mere elsket enn andre, fordi han som har skapt dem i mors liv har størst kjærlighet til den som trenger det mest. Og hans kjærlighet er i alle og virker i alle og gjennom alle.
På hjemvei
Et sted kan en se to menn som står helt nær hverandre på kne med bøyd hode, og bruker en mobiltelefon sammen. Den ene av dem har purpurrød skjorte med rund hvitsnipp og et stort kors hengende på brystet i en kjede om halsen. Den andre mannen er kledd i en dyr skreddersydd dress. De to ligner av utseende svært meget på de to fra elvebredden, de som har stått på hver sin side av den høye ugjennomtrengelige muren som var lik på begge sider.
Mens de to mennene står bøyd på sine knær og bruker en mobiltelefon sammen, er de omgitt av et sterkt, hvitt lys. Så reiser de seg opp og vandrer videre sammen i lyset. De har fått et nytt slektsnavn, og han som sitter på tronen er deres Far. De er brødre.
En mann bærer et barn på sine skuldre, ei smilende og glad jente. Hun er kommet fra en av flåtene på elven hvor hun har lengtet etter pappa’n sin, men hindret i få kontakt med sin pappa, av moren, og den intelligente mannen med bøkene som holdt en så klok tale at menneskene klappet. Jenta ler og er lykkelig fordi hun er kommet til pappa’n sin, og det er ingen som hindrer barnet i å motta sin fars kjærlighet og omsorg. Den glade og lykkelige jenta kjenner at hun er elsket og ønsket av en pappa som elsker barnet sitt høyt.
En mann med en stor, fin amerikansk bil er også med i følget. Han ser ut som han som kom kjørende ned til elvebredden og talte fra plattformen og lagde stort show med øredøvende musikk og jubelrop. Men han er ikke lett å kjenne igjen, for ansiktet hans er forandret. Det stråler av et indre lys, for han er fylt av ydmykhet og takknemlighet. Han var blant dem som gikk til korset, og etter det som skjedde der mistet han lysten til å regjere og ta makt og autoritet. Det har han nå overlatt til ham som har all makt i himmelen og på jorden – han som sitter på tronen, og Lammet.
Mannen med bilen tar med seg de som ikke er så flinke til å gå, gamle, syke og svake. Hjertet hans er fylt av en ekte, inderlig, og dypfølt lyst til å gjøre reisen så behagelig som mulig for dem. Og nå glemmer han ingen av de som Herren har gitt ham i oppdrag å hjelpe. Men det er ikke lenger hans bil. Den er kun et redskap som Herren av sin nåde har gitt ham lov til å disponere, for å hjelpe andre som vandrer sammen med ham på den smale sti.
Det er ingen som eier noe lenger. Sitt eget liv har de gitt tilbake til han som har skapt dem, ja – alt de eier har de gitt tilbake til ham som sitter på tronen. De har gitt alt til sin Skaper og Gud og himmelske Far.
Det evige Lys følger pilegrimene og gir dem styrke i trengsel og motgang. De gleder seg med de glade og gråter med de sørgende, og trøster andre med den trøst de selv har fått. De forteller budskapet om han som tilgir mennesker deres synder. Under og tegn følger i deres vei hvor de går frem med sitt vitnesbyrd om korset og den tomme graven, for å redde menneskene på flåtene ute på elven og menneskene på elvebredden, fra fossen og døden i avgrunnen og den evige vrede – og føre mennesker inn på nådens og fredens vei.
De er på vei hjem til sin himmelske Far.
Slik drar den underlige forsamlingen videre på sin vandring, kledd i bryllupsklær til fest, i lyset på den smale sti. . .
. . til Livets elv som renner klar som krystall, til Den Hellige Stad, og det evige liv, i det himmelske Jerusalem – til han som sitter på tronen, og Lammet – over grensen til de evige høyder. . . .
