“Frykt ikke, stå nå her og se Herrens frelse, som han vil sende dere i dag! For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem mer. Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.”

Israels folk hadde forlatt Ra’amses og slaveriet i Egypt. Men farao angret at han hadde latt dem fare og satte etter israelittene med 600 stridsvogner for å føre dem tilbake til slaveriet. De var kommet til Pi-Hakirot, da faraos hær nådde dem igjen, og israelittene stod mellom havet og egypterne. De var skrekkslagne.

Gud hadde ved Moses lovet å føre Israels folk ut av Egypt og forløse dem med ustrakt arm:

Si derfor til Israels barn: Jeg er Herren (Yahweh), og jeg vil føre dere ut fra egypternes tunge byrder og utfri dere fra trellearbeidet under dem, og jeg vil gjenløse dere med utstrakt arm og ved store straffedommer. Og jeg vil ta dere til mitt folk, og jeg vil være deres Gud (elohiym), og dere skal kjenne at jeg er Herren (Yahweh) deres Gud (elohiym), han som fører dere ut fra egypternes tunge byrder. Og jeg vil føre dere til det land som jeg med oppløftet hånd har svoret å ville gi til Abraham, Isak og Jakob, og jeg vil gi dere det til eiendom. Jeg er Herren (Yahweh). 2Mos 6:6-8

Da sa Moses til folket:

Frykt ikke, stå nå her og se Herrens frelse, som han vil sende dere i dag! For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem mer. Herren skal stride for dere, og dere skal være stille. 2Mos 14:13-14

“…jeg vil gjenløse dere med utstrakt arm…”

Herren sa til Moses, “Løft opp din stav og strekk ut din arm over sjøen og skill det at, og Israels barn skal gå midt igjennom sjøen på det tørre.”

Da rakte Moses ut sin hånd over sjøen, og Herren drev sjøen bort med en sterk østenvind, som blåste hele natten, og han gjorde sjøen til tørt land, og vannet skiltes at. Og Israels barn gikk midt gjennom sjøen på det tørre, og vannet stod som en mur på deres høyre og på deres venstre side.

Kunstnere avbilder ofte Moses som den som går foran folket gjennom sjøen, men han var nok den siste som gikk ut på veien som var åpnet for Israels barn gjennom vannet. Som Guds tjener og folkets trofaste leder ville nok Moses forvisse seg om at alle kom seg over og ingen ble stående tilbake, hverken av folk eller dyr, før han selv gikk over som den siste.

Egypterne satte etter og fulgte dem til midt ut i sjøen, alle Faraos hester, hans vogner og hestefolk. Men ved morgenvaktens tid sa Herren til Moses:

“Rekk ut din hånd over sjøen, så skal vannet vende tilbake over egypterne, over deres vogner og deres hestefolk.”

Så rakte Moses ut sin hånd over sjøen, og vannet vendte tilbake og skjulte vognene og hestefolket i hele Faraos hær, som var kommet etter dem ut i sjøen; det ble ikke en eneste tilbake av dem.

Slik frelste Herren den dag Israel ut av egypternes hånd. Da Israel så den mektige gjerning Herren hadde gjort med egypterne, da fryktet folket Herren; og de trodde på Herren og på hans tjener Moses. Alt dette er skrevet ned i 2. Moseboks kapitel 14.

Moses’ seierssang

Da sang Moses og Israels barn denne sang for Herren:

Jeg vil lovsynge [Yahweh], for han er høyt opphøyet; hest og mann styrtet han i sjøen. [Yahweh] er min styrke og min lovsang, og han er blitt min frelse; han er min Gud (‘el), og jeg vil prise ham, min fars Gud (elohiym), og jeg vil opphøye ham. [Yahweh] er en stridsmann, [Yahweh] er hans navn.

Moses’ lovsang etter frelsen fra faraos’ hær står skrevet i 2Mos 15:1-19.

Israels folk begynte på sin vei mot løftets land, en reise som skulle bli en ørkenvandring som varte i 40 år.

Gud reiste opp Moses til å utfri sitt folk fra slaveriet i Egypt, for å innvie sitt rike blant dem ved å føre dem inn i Sinaipakten (Mosepakten) og sette opp tabernaklet som sin “bolig”. De skulle tjene Herren i ørkenen, som han hadde sagt.

I tabernaklet, med paktens ark og nådestolen, er hele Guds frelsesvei og evangeliet skjult, det “mysterium” (Rom 16:25,26; Ef 1:1-11) som ble åpenbart i Kristus. Ved tabernaklet kom den evige Gud og universets Skaper for å “bo” (å “tabernakle”) med sitt folk og være nær dem og vise frelsens vei.

Gjennom israelittenes utfrielse fra trelldom ledet Gud dem til innvielse i en pakt som skulle bli til den evige pakt. Ved sin tjener Moses som mellommann skulle de bygge Guds bolig på jorden – tabernaklet i ørkenen, og vise Guds vilje i historien, den frelsesvei han ville oppfylle gjennom Israel som folk og nasjon, og til slutt i gjennom vår Frelser, Herren Jesus i Den nye pakt i hans blod.

Herrens arm

I Bibelen er “Herrens arm” et bilde av Guds frelsende makt. Herrens arm er Kristus. Når vi studerer “Herrens arm” gjennom hele Bibelen, begynner vi å se hvordan “Herrens arm” fører til Guds Sønn, Kristus.

Analogien “Herrens arm” og hans “utstrakte arm” i det gamle testamentet er ment å lede oss til Gud i Kristus og frelsesverket på Golgata.

“Akk, Herre, Gud [Adonai Yahweh]! Se, du er den som har gjort himmelen og jorden ved din store kraft og ved din utstrakte arm; ingen ting er for vanskelig for deg. Du førte ditt folk Israel ut av Egypts land ved tegn og under og med sterk hånd og utstrakt arm og med stor forferdelse.”   Jer 32:17, 21

På Golgatas kors gjenløste Herren Jesus oss med utstrakte armer. Jesus er Herrens arm. “Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.”

Guds høyre hånd og Guds armer er knyttet sammen i Bibelen.

Og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd og med utstrakt arm og med store, forferdelige gjerninger og med tegn og under. 5Mos 26:8

I Det Nye Testamente er Egypt et bilde (allegorisk) på tilstanden under syndens slaveri. Jesus strakte ut sine armer på korset for å frelse oss. Guds utstrakte arm som frelste hebreerne fra faraos hær, var Jesus. Han var også den som talte til Moses, og som sendte de ni plagene over Egypt og til slutt dødsengelen, og han var den som ved sin engel ledet hebreerne ut av Egypt.

Den evige Gud er min bolig [mitt tabernakel], og her nede er de evige armer. 5Mos 33:27

Guds evige armer ble strukket ut da Jesu armer ble utstrakt til vår frelse på Golgatas kors.

Jesus er også Guds utstrakte arm (hans utstrakte hånd) ved hvem han utfører sin vilje.

Da Jesus kom seg opp igjen etter å ha blitt pisket under rettergangen om morgenen den dagen han ble korsfestet, tok landshøvdingens soldater Jesus med seg og førte ham inn i borggården i Praetorium. Der kalte de vakten sammen, og samlet hele vakten omkring ham. De romerske soldatene hadde moro av å gjøre narr av denne mannen som kom fra en liten by et sted i Galilea og som angivelig utga seg for å være konge. De kledde av ham og hengte en purpurkappe om ham, som skarlagenrød.

At den kappen de hengte på ham var “purpurfarget, som skarlagensrød”, var ingen tilfeldighet, men det visste naturlig nok ikke de romerske soldatene. I profeten Jesajas’ bok står det skrevet:

Kom og la oss gjøre opp vår sak med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. Jes 1:18.

Den røde kappen representerte våre synder, de som ble lagt på Jesus i Getsemane (Mark 14:35-36; Luk 22:42-44) to-tre timer før soldatene begynte å håne ham.

Så ga de Jesus et rør i hans høyre hånd som skulle parodiere et septer. Et septer var et symbol på kongelig eller keiserlig makt. At de ga det i hans høyre hånd skulle parodiere utøvelse av kongelig makt.

Jeg roper til deg, for du svarer meg, Gud. Vend ditt øre til meg, hør mine ord! Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger! De som tar sin tilflukt til deg, frelser du med din høyre hånd fra deres motstandere. Vokt meg som din øyensten! Skjul meg under dine vingers skygge for de ugudelige som ødelegger meg, mine dødsfiender, som omringer meg. Sal 17:6-9

Herren kom fra Sinai, han steg opp for dem fra Se’ir. Han strålte fram fra Parans fjell og kom med titusener av hellige [engler]. Ved hans høyre hånd lyste lovens ild for dem. Ja, han elsker sitt folk. Alle dine hellige er i din hånd, de ligger for din fot, de tar imot dine ord. 5Mos 33:2-3

Min (Herrens) hånd har grunnfestet jorden, og min høyre hånd har utspent himmelen. Jeg kaller på dem, da står de der begge. Jes 48:13

Du har en arm med velde! Sterk er din hånd, opphøyet er din høyre hånd. Sal 89:14

[Jesus] er avglansen av [Guds] herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Heb 1:3

Etter at Israels folk var utfridd fra undertrykkelsen i Egypt begynte de ørkenvandringen. De skulle dra mot Sinai og sette opp tabernaklet og tjene Herren i ørkenen, slik han hadde sagt.