Jakob og Esau blir fiender

Jakob hadde lurt sin bror Esau til å gi fra seg sin førstefødselsrett som eldste sønn av deres far, Isak. Alt som skulle til var et tilbud om et måltid med velling for at en sulten Esau skulle gi fra seg sin arv til sin bror (1Mos 25:27-34).

Jakob fortsatte sitt spill ved å late som han var Esau for å bedra sin eldre og nesten blinde far til å gi ham den velsignelsen hans bror, Esau skulle ha.

Jakob og hans mor, Rebekka lurte Isak til å gi Jakob den velsignelsen Esau skulle hatt. Jakob var blitt nesten blind og i den tro at det var Esau han velsignet ga Jakob velsignelsen til Jakob:

Gud gi deg av himmelens dugg og av jordens fedme og korn og most i overflod. Folk skal tjene deg, og folkeslag skal falle deg til fote; vær herre over dine brødre, og måtte din mors sønner falle deg til fote. Forbannet være den som forbanner deg, og velsignet være den som velsigner deg.

Da Esau kom hjem fra jakt og oppdaget hva som hadde skjedd, ble Isak forferdet over bedrageriet. Esau ba om en velsignelse også for ham, og Isak sa:

Se, uten jordens fedme skal din bolig være og uten himmelens dugg fra oven. Av ditt sverd skal du leve, og din bror skal du tjene; men når du engang river deg løs, da skal du bryte hans åk av din nakke.

Etter dette ble Esau fylt av hat og lovte å drepe Jakob for bedrageriet. De to brødrene var fiender, og Jakob fryktet Esau.

Jakobs drøm

Isak sendte Jakob fra Be’erseba i Kana’an til Haram i Mesopotamia, til det stedet hvor Abraham dro fra, til arameeren Laban, Betuels sønn, som var bror til Rebekka, Jakobs og Esaus mor, for å ta seg en hustru av sitt eget folk, etter Isaks ønske.

På veien til Haram hadde Jakob en drøm. Da det gikk mot natt tok han sten og la under hodet og la seg til å sove. I drømmen ser han en stige – eller en slags trapp – som strekker seg fra jorden til himmelen, og Guds engler gå opp og ned på den. Herren stod over den og loftet som han hadde gitt til Abraham og Isak ble bekreftet. Gud sa:

Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det land som du nå ligger i, det vil jeg gi deg og din ætt. Din ætt skal bli som støvet på jorden, og du skal utbrede deg mot vest og mot øst og mot nord og mot syd, og i deg og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes. Og se, jeg er med deg og vil bevare deg hvor du enn går, og jeg vil føre deg tilbake til dette land. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovt deg.

Fra Jakobs slektslinje skulle den lovede Messias, Jesus Kristus, Guds egen sønn, komme (Mat 1:1-17).

Da Jakob våknet kom det en ærefrykt over ham, og han sa: Hvor fryktelig er ikke dette sted. Her er visselig Guds hus, her er himmelens port.

Jakob tok den stenen han hadde lagt under sitt hode, og reiste den opp som en minnestein. Og han kalte stedet Betel, som betyr Guds hus. Før dette het byen Luz, som mandeltre og er assosiert med lys, gjenfødelse og åndelig opplysning.

Jakob avga et løfte og sa:

Hvis Gud (elohiym) er med meg og vil bevare meg på denne reisen jeg tar, og gir meg mat å spise og klær å ha på meg, og jeg kommer trygt tilbake til min fars hus, da skal Herren (Yahweh) være min Gud. Denne steinen, som jeg har reist opp som en søyle, skal være Guds hus, og av alt du gir meg, skal jeg gi deg tiende. 1Mos 28:20-22.

(Navnet Yahweh er her brukt retrospektivt, for Jakob kjente ikke Gud ved dette navnet. 2Mos 6:3)

“..så skal Herren være min Gud.” I de kommende tider skulle Abrahams og Isaks Gud også være Jakobs Gud. Jakob forplikter seg til å gjøre sin fars Gud til sin Gud og sine etterkommeres Gud for alltid.

Stigen og englene

Men drømmen om stigen og englene som gikk opp og ned på den sier mer enn å bekrefte Guds løfte til Abraham og Isak.

Stigen er forbindelsen mellom Gud og mennesket. Det viser at Gud ønsker et intimt forhold til sin menneskene og sin skapelse. og viser at det er han som initierer denne forbindelsen. I motsetning til historien om Babels tårn, der mennesket prøvde å bygge et tårn for å få kontakt med det guddommelige (1Mos 11:1-9), viser Gud at denne forbindelsen bare kan skapes ved ham. Enhver kontakt med Gud må begynne med ham.

Engler er Guds tjenere som utfører hans oppdrag. Kristus, Lammet, er inkarnasjonen. Ved Kristus er alt er blitt til, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. Kristus er Guds høyre hånd. Lammet åpner de syv segl og sender sine engler ut for å fullbyrde Guds vilje.

Engler er medtjenere sammen med de troende. Da apostelen Johannes på Patmos ville bøye seg ned og tilbe den engelen som hadde talt til ham og vist ham det som står skrevet i Åpenbaringsboken, sa engelen: “Vokt deg for det! Jeg er din og dine brødre profetenes medtjener og deres som tar vare på ordene i denne bok. Gud skal du tilbe.”

Jakobs drøm bekreftet pakten som ble inngått mellom Gud og Israel. Men den er også et forvarsel om den nye pakt som skulle bli opprettet ved Jesu Kristi død og oppstandelse, i hvem vi har løftene og det evige liv.

Kristne, som tilhører den nye pakt i Jesu blod, lærer å kjenne Gud og syndenes tilgivelse gjennom Kristus, vår frelser og gjenløser.

Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus. Joh 17:3

Møte mellom Jakob og Esau

Vendepunktet i Jakobs liv skjedde da Jakob med sin familie var på vei hjem til Sukkot fra Haran i Mesopotamia. Han hadde tjent hos Laban i tjue år og blitt gift med Lea og Rakel, Labans døtre, og fått barn. Gud ba Jakob om å vende tilbake til hjemlandet sitt (1Mos 31:3).

Da Jakob dro tilbake med familien og eiendelene sine, var han fylt med frykt for å møte Esau. Som forberedelse sendte Jakob budbringere i forveien til Esau med et budskap om fred og gaver i håp om å finne nåde for brorens øyne.

Ved Peniel, et vadested som ble brukt av karavaner til å krysse Jabbok-elven, en sideelv til Jordan, kjempet Jakob med en “mann”. Det går fram av 1Mos 32:28-30 at denne mannen var elohiym, en Herrens engel. Under Jakobs voldsomme kamp, som varte hele natten, og under kampen ble hofteleddet hans skadet av engelen, noe som gjorde ham halt. Det ble en smerte han måtte bære resten av livet. Navnet hans ble endret fra Jakob (“bedrager”) til Israel (“en som bryter med Gud”), og han mottok en guddommelig velsignelse.

Esau kom med fire hundre menn mot Jakob. I frykt for sin brors fiendtlighet og hevn arrangerte Jakob familien sin slik: tjenestepikene og barna deres foran, Lea og barna etter, og Rakel med Josef bakerst, mens han selv gikk foran for å møte Esau. Jakob bøyde seg sju ganger i ydmykhet. Esau løp for å møte Jakob, omfavnet ham, kysset ham, og de gråt sammen, og viste hverandre tilgivelse og forsoning (1Mos 33:1-4).

Dette følelsesladede møtet fremhever dybden av deres gjenopprettede forhold og kraften i ydmykhet og guddommelig veiledning i å lege konflikter.

Det som skjedde ved Jabbok-elven markerte et fullstendig åndelig vendepunkt i Jakobs liv, fra et liv med manipulasjon og lureri og selvgodhet til avhengighet av Gud. Jakobs nye navn, Israel, ble navnet på hele den nasjonen som de tolv stammer som etterkom hans sønner grunnla.

Jakobs vendepunkt ved Jabbok-elven skjedde umiddelbart før hans forsonende gjenforening i tilgivelse med sin tvillingbror, Esau.