Løfte og pakt
Bibelens bøker skiller mellom løfte og pakt, slik som det gjøres også i moderne rettslære. Det er derfor viktig å holde disse begrepene atskilt.
Usikkerhet omkring begrepene oppstår gjerne når det gjelder Guds pakt med Abraham og hans etterkommere, og Guds løfter til Israels folk, jødene, hva som gjelder den gamle pakt og hva som gjelder den nye, hva som er et løfte og hva som er en pakt.
Det norske ordet pakt kommer fra det latinske pacisci, via middelnedertysk pacht. Latinsk pacisci (substantiv, pactum) betyr å inngå avtale. Beslektede ord og likestilte begreper kan være kontrakt, traktat, konvensjon, overenskomst og charter.
Både løfte og pakt kan vare betinget eller ubetinget.
Et betinget løfte inkluderer spesifiserte gjensidige forpliktelser under visse forutsetninger eller premisser. Oppfyllelsen av løftet avhenger av at begge parter oppfyller de avtalte forpliktelser.
Et ubetinget løfte er en erklæring, en uttrykt forsikring om at noe vil skje eller ikke skje, gitt av en part. Det er en forpliktelse gitt av en part til en annen. Løftegiveren forplikter seg til å oppfylle løftet uavhengig av ytre omstendigheter eller den andre parts handlinger.
Et eksempel på et ubetinget løfte er Jer 31:35-37, hvor Gud lover at så lenge solen skinner og jorden følger sin bane om solen, og månen og stjernene skinner om natten, skal Israels ætt ikke opphøre å være et folk for hans navn alle dager.
Annet eksempel er Jes 49:15-17, “Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke lenger forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg. Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg. Dine barn kommer i hast; de som brøt deg ned og ødela deg, de skal dra bort fra deg.”
Det første løfte om en Gjenløser, at han ville sette fiendskap mellom slangen (djevelen) og kvinnen, mellom hans ætt og hennes ætt; Kristus skulle knuse slangens hode, men slangen skulle knuse hans hæl (korsfestelsen), var et ubetinget løfte.
Det Herren sier ved profeten Jeremias om å opprette en ny pakt, er et ubetinget løfte (Jer 31:31-34). Det ligger ingen betingelser i dette løftet. Det er betingelsesløst. Gud lot Ordet bli menneske på den tid han etter sitt råd hadde fastsatt, og Herren vil gi sin lov i sitt folks hjerte. Det er en lovnad løftegiveren alene forplikter seg til å oppfylle.
En pakt er en avtale mellom to eller flere personer eller parter om å gjøre eller ikke gjøre det som er avtalt i pakten, som for eksempel en forsvarspakt. Fordi en pakt også inneholder løfter knyttet til pakten, kan grensen mellom løfte pakt (avtale) derfor være flytende.
Pakt, i betydningen kontrakt eller ed, er noe man binder seg til, slik man binder seg til f.eks. en ekteskapspakt. En pakt definerer begreper knyttet til et forhold. Den inkluderer ansvar, plikter, og forventninger. De følges med tegn, som for eksempel giftering, og ritualer eller seremonier.
En guddommelig, betinget pakt er en pakt der oppfyllelsen av Guds løfter er betinget av menneskets respons, lydighet eller overholdelse av visse bestemmelser.
En ubetinget pakt er en bindende lovnad eller erklæring gitt av en part til en annen som oppfylles uavhengig av den annen parts tilsvar eller handlinger. Oppfyllelsen er utelukkende basert på trofastheten til den som gir lovnaden.
For fjellene kan vel vike, og haugene rokkes, men min miskunnhet skal ikke vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, han som forbarmer seg over deg. Jes 54:10
Løftet i Jes 54:10 om at fredspakten ikke skal brytes, er et ubetinget løfte. Fredspakten er pakten med Gud i Kristus: “Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere.” (Joh 14:27)
Begrepene løfte og pakt overlapper ofte hverandre. Det kan
derfor være vanskelig å skille mellom dem, idet en pakt også
inneholde løfter, betingede eller ubetingede.
Gud oppfyller sine løfter
I Bibelen er en pakt et betinget løfte gitt til menneskene av Gud, slik åpenbart i Skriften. Det er også en betinget avtale mellom Gud og israelittene som folk og nasjon, hvor Gud har gitt løfte om å beskytte dem forutsatt de holder hans lov og er trofaste med å oppfylle betingelsene for løftene i pakten.
Gjenopprettelsen av Israel 14. mai 1948 som en moderne nasjonalstat samsvarer med visjonen om de tørre ben, “Israels hus”, og er oppfyllelsen av Guds ubetingede løfte i Esekiel 37:11-12, og Jeremia 16:14-15 hvor Gud lover å samle sitt utvalgte folk fra alle deler av verden og føre dem tilbake til deres fedres land, deres hjemland. Samlingen av jøder fra Europa, Russland, Amerika, Afrika og andre steder til Israels land er oppfyllelsen av Guds løfter ved profetene om gjenopprettelsen av det lovede land.
Gjenopprettelsen av Israel i 1948 viser at Gud holder sine løfter til sitt folk. Den sakrale gudsdyrkelsen i Sinaipakten (Mosepakten) ble avsluttet på Golgatas kors da Guds lytefrie lam ble ofret for våre synder, og den nye pakt i Jesu blod ble opprettet (Jer 31:31-34), “for jøde først, så for greker” (Rom 1:16). Men Gud holder sine løfter om at Israel skal være hans folk.
Abrahams pakt
Gud kalte Abram (Abraham) og sa han skulle forlate sitt land og sitt folk og sin fars hus og dra til det landet Gud ville vise ham.
Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise deg. Og jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne; og i deg skal alle jordens slekter velsignes. 1Mos 12:1-3
Dette var betinget løfte. Betingelsen var at Abraham først forlot sitt folk og sin fars hus og dro til det landet Gud ville vise ham. Siden skulle Gud alene oppfylle løftene. Abraham måtte være lydig før Gud kunne oppfylle løftene.
Da Abram var nittini år gammel, åpenbarte Herren seg for ham og ga ham løfte om å opprette en pakt med ham. Løftet i pakten var at Gud lovte å gi ham landet Kana’an og gjøre hans ætt overmåte tallrik og at Gud (Elohiym) ville være hans og Israels Gud.
Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg, fra slekt til slekt – en evig pakt. Jeg skal være Gud for deg og for din ætt etter deg. Jeg vil gi til deg og din ætt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kana’ans land, til en evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud (elohiym). 1Mos 17:1-8
Betingelsen i pakten var at Abraham og hans ætt skulle vandre ustraffelig for Guds åsyn. (1Mos 17:1)
Siden bekreftet Gud løftet og sa at hans ætt skulle bli tallrik som stjernene på himmelen. Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet (1Mos 15:5-6; Rom 4:3).
Omskjærelse
Det hebraiske ordet som er oversatt med ‘omskjære’, er ‘mul’ som betyr å kutte (skjære). Ordet er også brukt i Salme 58:7 og 90:6, hvor det i JPS, KJV, ASV, LTV er oversatt til ‘cut’ (kutte, skjære).
Forskere hevder at praksisen med omskjærelse kan spores tilbake til oldtidens Egypt og landene i Midtøsten, før Abrahams tid. Imidlertid var ikke Abraham og hans hus omskåret, så det er lite trolig skikken var særlig utbredt.
Omskjærelse er ikke nevnt i Bibelen før Gud befaler Abraham å omskjære alle mannlige menn i sin husstand som et paktstegn. Siden det ikke er nærmere beskrevet må omskjæringsritualet således ha vært velkjent på Abrahams tid.
Abraham var nok godt kjent med praksisen, men den kunne ikke ha vært særlig utbredt på hans tid, idet Abrahams hus og tjenerskap ikke var omskåret, før Gud gjorde det til et paktstegn.
Det er uvisst hvorfor omskjæring skulle være et paktstegn mellom Gud og Abrahams ætt. Det er blitt fremmet flere teorier, men den mest nærliggende forklaring er oldtidens skikk med opprettelsen av en pakt.
Det hebraiske ordet for pakt, ‘berith’ betyr å kutte i to deler. En pakt i gammeltestamentlig tid ble tradisjonelt beseglet med slakting av et dyr hvor dyret ble kuttet i to deler (1Mos 15:9-10), trolig for å indikere at den som bryter pakten vil påføre seg selv ulykke.
I engelsk dagligtale har en uttrykket “cut a deal”, som betyr ‘inngå en avtale’. Ordrett oversatt betyr det å kutte en avtale. Uttrykket har sin rot i det bibelske ordet for pakt og oldtidens praksis forbundet med å stadfeste pakten.
Den åttende dagen etter skapelsen begynte en ny uke. Derav har tallet 8 fått betydningen “ny begynnelse” eller “nytt liv”. Den åttende dagen representerer barnets inntreden i klansamfunnet, det åndelige livet og paktfellesskapet. Det kan være grunnen til at gutter skulle bli omskåret den åttende dagen i Abrahams pakt. Annen grunn er det vanskelig å se.
Omskjærelsens pakt
Paktstegnet for Abrahams pakt var at alt mannkjønn skulle omskjæres.
Dette er den pakt (berith) mellom meg og dere og din ætt etter deg som dere skal holde: Alt mannkjønn hos dere skal omskjæres. Dere skal omskjæres på deres kjøds forhud, og det skal være tegnet på pakten mellom meg og dere. Åtte dager gammel skal alle som er av mannkjønn hos dere, omskjæres, slekt etter slekt, både den som er født i ditt hus, og den som er kjøpt for penger av fremmede som ikke er av din ætt.» 1Mos 17:10-12
Omskjæring kan sees som et av flere religiøse praksiser der Gud forvandler en vanlig praksis til et nytt, som for eksempel bygging av offeralter. Eksempel, Abels offeralter – oldtidens altere – brennofferalteret i tabernaklet/templet – og til slutt Golgatas kors.
Alle disse gammeltestamentlige offeralterene var et bilde på hvordan det messianske løftet i 1Mos 3:15 om en gjenløser skulle oppfylles.
Partene i pakten med de betingelsesløse løftene til Israel var Gud og Abraham. I denne pakten representerte Abraham hele Israels folk, både de av naturlig fødsel og adopsjon (et adoptert barn har samme rettigheter som et ektefødt).
Hjertets omskjærelse
Det heter at i det gamle testamentets bøker er det nye testamentet skjult, og i det nye testamentets bøker er det det gamle testamentet åpenbart (Joh 1:18).
Omskjærelsen i Abrahams pakt er et fysisk bilde på den gjenløstes forhold til Gud i ånden (Rom 8:16) i den nye pakt i Jesu blod. Omskjærelse på kjødet i den gamle pakt er et bilde på hjertets omskjærelse i den nye pakt.
“Circumcise yourselves to the LORD; remove the foreskin of your hearts, O men of Judah and inhabitants of Jerusalem; lest my wrath go forth like fire, and burn with none to quench it, because of the evil of your deeds.” Jer 4:4 (ESV)
“. . omskjærelsen er hjertets omskjærelse i ånden.” Rom 2:29
Men hva er det omskjærelsen vil si oss? Noen protestantiske trossamfunn mener det var et bilde på dåpen i den nye pakt. Slik barn ble omskåret på den åttende dag, slik skal barn bli døpt som spebarn. Læren er at barnet blir medlem av trossamfunnet og får del i den nye pakt ved dåpen.
Men det er ingen automatikk i at den som er døpt får del i den nye pakt, slik heller ikke alle som var omskåret ble med i Abrahams pakt. Ismael ble også omskåret på Guds befaling, sammen med hele Abrahams husstand og alle hans tjenere. Men Ismael fikk ikke del i Abrahams pakt, den pakt som tilkom Isaks etterkommere.
Sjamanen Simon i Samaria var også døpt, men hadde ingen del i den nye pakt, for hans hjerte var ikke rett for Gud (Apg 8:9-24). Andre som var døpt og lagt til menigheten, men uten at de hadde del i frelsesverket, var Ananias og hans hustru Saffira (Apg 5:1-10).
Røveren på Golgata som Jesus sa skulle være med ham i Paradis, var ikke døpt. Han ble frelst fordi han angret og bekjente sine synd. Han gikk gjennom “den trange port”.
Slik er det heller ikke frelse i dåpen, uten at en kommer til tro på evangeliet om Jesus Kristus. og tar imot ham som sin frelser, og ved troen på syndenes forlatelse får del i frelsesverket på Golgata – i Jesu død og oppstandelse.
I brevet til galaterne går Paulus i rette med de som er blitt forledet til å tro at de må bli omskåret for å kunne få del i den nye pakt. Paulus skriver,
Dere uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet? Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lov-gjerninger dere fikk Ånden, eller ved troens forkynnelse? Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånden; vil dere nå fullføre i kjødet? Gal 3:1-3
Det er hverken dåpen eller omskjærelse som er paktstegnet i den nye pakt.
Den nye pakt i Jesu blod er betinget av at synderen tar imot Jesus som sin gjenløser og Herre (Joh 1:12) og lærer frelse å kjenne ved syndenes forlatelse (Luk 1:77; 24:47). Den gis ikke til andre (Matt 26:8; Joh 3:16).
Det er av nåde vi er frelst, ved troen på evangeliet om Guds frelsesverk i Kristus på Golgatas kors, hvor Jesus ble korsfestet for våre synder (Jes 53:5) og gjenoppstod til vår rettferdiggjørelse (Rom 4:25). Vi blir født på ny i Ånden, og vi fortsetter vår åndelige vekst og modning, helliggjørelse i Ånden (Joh 3:3; Joh15:5; Gal 3:1-3).
I den nye pakt blir vi omskåret når Den Hellige Ånd overbeviser om synd, rettferdighet og dom (Joh 16:8) og vi gjør det som Gud sier i Jes 1:18 og i 1Joh 1:8-9, og får Åndens segl i vårt hjerte som tegn på at vi tilhører den nye pakt.
Kom, la oss gjøre opp vår sak med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. Jes 1:18
Dersom vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss; dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. 1Joh 1:8-9
I [Kristus] har også dere, da dere hadde hørt sannhetens ord, evangeliet om deres frelse — i ham har dere også, da dere var kommet til troen, fått til innsegl den Hellige Ånd, som var oss lovt, han som er pantet på vår arv til eiendomsfolkets forløsning, hans herlighet til pris. Ef 1:13-14)
Den Hellige Ånds innsegl er den frelste sjels paktstegn i den nye pakt i Jesu blod.
