Den nye verden
Gud sendte vannflommen for å utslette det onde, men frelste Noah og hans familie sammen med dyrene i arken.

Noah og hans familie møtte et helt nytt klima etter flommen. Det hadde ikke regnet på jorden før flommen kom. Gud skapte jorden med et urkontinent og et verdenshav. Han skapte en hvelving, atmosfære, over jordoverflaten. Over atmosfæren var det vann. Det var et skydekke, eller isdekke som omga jorden.

Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene. 1Mos 1:2

Og Gud sa: Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann. Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble slik. Og Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble aften, og det ble morgen, andre dag. Og Gud sa: Vannet under himmelen samle seg til ett sted, og det tørre land komme til syne. Og det ble slik. Og Gud kalte det tørre land jord (hebr. ‘erets’), og vannet som hadde samlet seg, kalte han hav. Og Gud så at det var godt. 1Mos 1:6-10

Det er lagt frem noe ulike teorier om denne antediluvianske kappen over jordens atmosfære, som bibelen beskriver som «vannet over hvelvingen». En av teoriene går ut på at det var en vanndamp- eller iskrystallkappe, som fungerte som en hyberbarisk trykktank som et skjold som blokkerte skadelig kortbølgestråling og avledet solvind og meteorer og kosmisk avfall ble avbøyd.

Denne «trykktanken» skapte et høyt luftrykk. Det ga stor vitalitet og helse til å utføre fysiske oppgaver, sår ble raskt ledet, og livslengden kunne bli nær tusen år. Skylaget, eller iskappen, som omga jorden, skapte en drivhuseffekt som ga lik temperatur og klima over hele jorden. (I gruvegangene på Svalbard finner man avleiringer av tropiske planter.) Det var ingen nedbør, men det steg opp en damp av jorden og vannet hele jordens overflate (1Mos 2:5-6). Det var ingen klimatisk endring før flommen.

Da flommen kom kollapset «vannet over hvelvingen». Som det står skrevet, «den dag brast alle kilder i det store [hav]dyp, og himmelens sluser ble åpnet, og regnet strømmet ned på jorden i førti dager og førte netter.

Undersjøiske vulkaner, kilder i det store havdyp, skapte en hurtig oppvarming av vannet, og sammenbruddet av kappen skapte en rask nedkjøling av polarområdene. Nedbøren førte til en rask isdannelse ved polarområdene, og jorden fikk istiden. (Institute for Creation Research)

Klimaet før flommen kan ha vært mye mer ensartet enn i dag, uten ekstreme temperaturer. Bibelen ser ut til å indikere at årstidene ble etablert etter flommen da Gud sa til Noah:

Så lenge jorden står, skal såtid og innhøsting, kulde og hete, vinter og sommer, dag og natt ikke opphøre (1Mos 8:22).

Dette kan indikere at årstidene ikke eksisterte i tiden før flommen.

De omveltningene som flommen skapte, da alle kilder i det store havdyp brast, og himmelens sluser ble åpnet, kan ha endret jorden akse, og dermed satt i gang nutasjon og presesjon, den periodiske og langsiktige bevegelsen til jordas rotasjonsakse i rommet. Det samme fenomen som vi kan observere når en snurrebass settes i bevegelse og roterer om sin egen akse, og snurrebassen ikke står nøyaktig loddrett. Jordens akse er i dag sirka 23,5 grader i forhold til ekliptikkplanet. Denne helningen skaper årstider.

Temperatur- og klimaendringen må ha kommet svært raskt. Mammuter som er blitt bevart i permafrosten i Sibir, er blitt funnet med tropisk vegetasjon i munnen og i magen. (ICR)

Det klimaet som møtte Noah og hans folk da de gikk ut av arken var totalt forskjellig fra en antediluvianske. Det var nå blitt klimasoner – tropisk, subtropisk og arktisk klima. Den hydrologiske syklusen, vannets kretsløp, ble snart slik vi kjenner det i dag, en kontinuerlig prosess: fordampning – kondensering – skydannelse – nedbør – avrenning.  Dette var noe helt nytt for menneskene som gikk ut av arken etter flommen, og skulle bygge et nytt jordisk samfunn.

Gud (Elohiym) opprettet en pakt med Noah og hans etterkommere: “Jeg oppretter min pakt med dere, og aldri mer skal alt kjød utryddes ved vannflom, og aldri mer skal der komme en vannflom som ødelegger jorden.” Gud ga Noah regnbuen som tegn på pakten.

Fordi det ikke var regn var det ingen regnbue i det antediluvianske klimaet. Dersom jorden før flommen skulle hatt et klima slik vi kjenner det, ville det også ha vært regnbue. Da ville regnbuen som tegn på Guds pakt med Noah og menneskene ikke ha noen relevans. Dersom regnbuen hadde vært et vanlig fenomen fra begynnelsen av, ville den ha vært uforståelig og meningsløs som et tegn på en ny pakt.

Babels tårn

Etter flommen begynte menneskene å befolke jorden igjen. Men atter økte menneskets ondskap og frafall fra Gud.

Hele jorden var av «ett språk og av en tale.» Noahs etterkommere dro mot øst til landet Shinar hvor de bygde byer. Avgudsdyrkelsen fra tiden før flommen ble gjenopptatt. Protoevangeliet ble ytterligere pervertert og nye guder kom til.

Basert på bibelske tidslinjer og historiske estimater, anslås det generelt at Babels tårn ble bygget i tiden 2200–2400 f.Kr., eller omtrent 100 til 340 år etter den store flommen. Det ble bygget i landet Shinar (Mesopotamia) før Abrahams fødsel og fremveksten av gamle egyptiske og greske sivilisasjoner.

Forløperen til pyramider (ziggurat), som vi finner i Egypt og Mexico og andre steder, ble skapt. De sa, «Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden!»

Det er viktig å ha disse hendelsene i 1. Mosebok i minnet, fordi de falske religionene i Babylon er basert på forvrengte og perverterte versjoner av protoevangeliet og beretningene i 1Mosebok. Djevledyrkelse og okkultisme endte ikke med babylonerne; den lever i dag og har infiltrert, lammet og ødelagt mange kristne menigheter. Til tross for den fryktede flommen og ødeleggelsen av verden, som viste Guds dom, falt menneskene snart fra sannheten.

De fleste lærde er kommet til at Babels tårn var en ziggurat. Det sentrale i de tidlige byene i oldtidens Mesopotamia var tempelkomplekset hvor beskyttelsesguden ble tilbedt.

Bygging av Babels tårn slik en kunstner er det.

Ziggurater var strukturer med trapper for å gi nedgang fra himmelen (gudens port) til jorden slik at gudene kunne komme ned og inn i tempelet og til byen og bringe velsignelse.

Konstruksjonen var en bekvemmelighet som ble gitt for guddommen og hans budbringere. Det var ingen rom, kamre eller ganger av noe slag inne i tårnet. Selve strukturen ble laget for å holde trappen oppe. På toppen var det et lite rom for guden eller gudene, utstyrt med en seng og et bord hvor det regelmessig ble satt ut mat til guddommen. På denne måten kunne guden forfriske seg selv under besøket. Ziggurat fungerte som den arkitektoniske representasjonen av den hedenske religiøse utviklingen i denne tiden, da guddommen ble skapt i menneskets bilde. (IVP Bible Background)

Folket ville skape seg et navn og bli berømt og mektig, den samme synd som gjorde den salvede kjerub, Lucifer til djevelen (Jes 14:12-15; Esek 28:17).

Gud oppløste menneskenes felles språk og felles kultur, og folkene ble spredt ut over jorden.

Etterkommere til Noahs sønner, Sem, Kam og Jafet, antas å ha spredt seg over jorden i ulike retninger. I følge 1. Mosebok 10 bebodde deres etterkommere forskjellige regioner:

Sems ætt: Forfedre til de semittiske folkene, inkludert israelittene og den jødiske religionen.

Kams ætt: Forfedre til folkene i Afrika og Nære Østen, med etterkommere som Kus og Kana’an.

Jafets ætt: Forfedre til de maritime folkene, inkludert folkene i Europa og deler av Asia.

Disse slektregistrene viser spredningen av menneskeheten etter flommen, der hver sønns ætt fører til forskjellige regioner, dyrker hedenske guder og skaper ulike religioner og kulturer.

Det utviklet seg etniske grupper ettersom folk bosatte seg i forskjellige regioner og befolket jorden. Men det var gjennom Sets etterkommere, de som ble til det semittiske, hebraiske folk, at Guds tanker og forsyn for menneskenes gjenløsning skulle åpenbares og føres frem til fullendelse – frelsesverket i Kristus på Golgatas kors, Jesu soning og død for våre synder og oppstandelse til vår rettferdiggjørelse.

De første menneskene, Adam og Eva syndet og brakte dermed det onde og døden inn i verden. Men Gud forberedte trofast den frelse som skulle komme i tidenes fylde.

Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; han skal knuse ditt hode, men du skal knuse hans hæl. 1Mos 3:15

Evangeliets mysterium er Guds frelsestanker som er skjult i Det gamle testamentet, det som ble åpenbart i Kristus (Joh 1:18; Rom 16:25-27).

Og han drev mennesket ut, og foran Edens hage satte han kjerubene og det luende sverd … for å vokte veien til livets tre. 1Mos 3:24

Og forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst. Mark 15:38

Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi å ete av livets tre, som er i Guds Paradis! Åp 2:7

Guds frelsestanker og forsyn gjennom historien fører oss til Jesus Kristus, vår Gjenløser, som hat gjenåpnet veien til Livets tre.