Jobs Bok

Under andre verdenskrig klarte en ung jødisk jente i Warszawa-gettoen å rømme og gjemme seg i en hule. Tragisk nok døde hun kort tid før den allierte hæren ankom til befrielse. Men før hun døde, risset hun noen ord på veggen: “Jeg tror på solen selv når den ikke skinner. Jeg tror på kjærligheten selv når jeg ikke føler den. Og jeg tror på Gud selv når han er taus.” Hennes siste ord kommer nær de prøvelser Jobs bok beskriver. (The Jeremiah Study Bible)

Jobs bok er poetisk og billedlig i sine beskrivelser. Historien foregår i en patriarkalsk, før-israelittisk kultur, muligens rundt Abrahams tid (ca. 2400–2100 f.Kr.), men kan ha vært skrevet senere.

Job var en velstående, lærd, gudfryktig mann som bodde i Uz, et sted øst for dagens Israel. En populær tro i antikken var at velstand og god helse var bevis på gudsfrykt, mens fattigdom og lidelse var bevis på ugudelighet. Fattigdom og dårlig helse og rikdom og helse var tegn på at Gud enten belønnet eller straffet en person, avhengig av om personen var et godt eller dårlig menneske. Det var denne gudstroen om Guds vesen som det ble tatt et oppgjør med i Jobs bok.

Gud har en annen standard for fattigdom og rikdom enn det falne mennesket. Menigheten i Smyrna (Åp 2:8-11) var fattig, men rik. “Jeg vet om din trengsel og din fattigdom — men du er rik.” Menigheten i Laodikea (Åp 3:14-22) var rik og hadde alt de trengt, men de var fattig. “Fordi du sier: Jeg er rik og har overflod og fattes intet, og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken.”

Anklageren tester Job
I Jobs bok er satan, en av Guds “sønner” (banim elohiym) som stilte seg frem for Herren (Yahweh), ikke identisk med den falne kjerub Lucifer, djevelen. Det hebraiske ordet satan er ennå ikke blitt egennavn på den tid Jobs bok ble skrevet. Ordet betyr en som motsetter seg en annen i målsetting, pretensjoner og påstander. Ordet satan skrives med bestemt artikkel, altså anklageren, motstanderen. (Cambridge Bible).

Jobs bok åpner med en scene i himmelen der Satan kommer til å anklage Job for Gud. Satans påstand var at Jobs tro ikke var oppriktig. Job trodde på Gud fordi han var rik, det vil si, han stolte på sin rikdom og ikke på Gud. Enn mere hevdet Satan at dersom Job plutselig mistet sin familie og det han eide ville hans tilsynelatende hengivenhet til Gud snart forsvinne.

Gud lot Satan prøve Job ved å fjerne alt som tilhørte ham. Job sa:

Naken kom jeg av min mors liv, og naken skal jeg vende dit tilbake [til Gud]. Herren gav, og Herren tok; Herrens navn være lovet!

Til slutt ble også Jobs helse angrepet. Da forbannet Job den dagen han ble født. Han beskyldte Gud for å ha påført ham lidelser uten grunn.

Jobs tre venner
Jobs tre venner Elifas, Bildad og Zofar, kommer for å “trøste” ham og gi en forklaring på hans ulykke. De insisterer på at hans lidelse og tragedier er straff for synd i hans liv. Hans venner hevdet at årsaken til ulykkene må ha vært hans hemmelige synder. Job benektet dette og beskyldte Gud for å straffe ham uten årsak.

Ved å insistere på at lidelse må være et resultat av personlig synd, drev Jobs venner ham til det punktet hvor han nesten mistet tålmodigheten med dem fullstendig; men de drev ham også til Gud, som Job så som sitt eneste håp,

Men jeg – jeg vet at min Gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet. Og etter at denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud… Job 19:25-26

Jobs venner fastholdt sin påstand at Jobs ulykker, fattigdom og sykdom kom over ham som et resultat av hans synder, men de kunne ikke fortelle Job hva det var han hadde gjort galt, hva hans synder var. Job tilbakeviste deres anklager og mente han ikke hadde gjort noe som fortjente de ulykker han ble utsatt for. Men hans venner holdt fast på sine påstander.

Elihu kommer inn på scenen
Da diskusjonen mellom Job og hans tre venner var over, trådte den fjerde personen, Elihu inn på scenen og satte tingene på plass (kapitlene 32-37).

Elihu forklarte også hvem som ble skadelidende av våre synder.

Og Elihu tok atter til orde og sa: Holder du det for rett, du som har sagt: Jeg er rettferdigere enn Gud, at du sier: Hva nytter det meg, hva gagn har jeg av at jeg ikke synder? Jeg vil gi deg svar, og dine venner med deg. Vend ditt øye mot himmelen og se, gi akt på skyene høyt over deg. Om du synder, hva gjør du ham med det? Og er dine overtredelser mange, hva skade volder du ham? Er du rettferdig, hva kan du gi ham, hva mottar han av din hånd? Bare for et menneske, din likemann, kan din ugudelighet ha noe å si, og bare for et menneskebarn din rettferdighet. Job 35:1-8

Det er tre ting å lære av versene 5-8. Det ene er at Gud ikke skapte mennesket for at noen skulle underholde ham og tilfredsstille hans behov for omsorg og velvære, slik hedningenes guder krever. Det er ikke vi som tar vare på Gud, det er vår himmelske Fader i Kristus Jesus, himmelens og jordens Skaper, som tar vare på oss. Vår rettferdighet eller urettferdighet endrer ikke Guds vesen og karakter. Han er evig og uforanderlig. Heller ikke er det vi som forteller Gud hva han skal gjøre, slik mange uforstandige kristne prøver seg på. Det er Gud som forteller oss hva vi skal gjøre idet vi søker hans vilje. Han er Herre, vi er tjenere.

Det andre er at vi ikke har noe å gi til Gud, annet enn er fordervet hjerte.

Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, og ondt er det; hvem kjenner det? Jer 17:9

Vi er alle som noe urent, og all vår rettferdighet er som skitne filler, og vi visner alle som et blad, og våre misgjerninger har tatt oss bort som vinden. Jes 64:5

Våre gode gjerninger er ikke vår gave til Gud, det er Guds gave til oss. Som det står skrevet profeten Jesajas bok,

Roser vel øksen seg mot den som hugger med den, eller gjør sagen seg stor mot den som drar den? Rett som om staven svinget den som løfter den, som om kjeppen løftet den som ikke er av tre. Jes 10:15

Og som det står skrevet i første krønikebok,

For hvem er vel jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle være i stand til å gi en frivillig gave som denne. Fra deg kommer det alt sammen, og det som din hånd [først] har gitt oss, har vi gitt [tilbake] deg. 1Krøn 29:14 (fra kong Davids takkebønn for det materialet hans folk hadde gitt til bygging av Salomos tempel)

og i Paulus’ brev til menigheten i Efesus,

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulle vandre i dem. Ef 2:10

Det tredje er at det ikke er Gud vi skader med våre synder, men vår bror og vår neste. Det er det samme som vi lærer i evangeliene,

Et nytt bud gir jeg dere, at dere skal elske hverandre. Slik jeg har elsket dere, slik skal også dere elske hverandre. På dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, at dere elsker hverandre.

Vi elsker fordi han elsket oss først. Dersom noen sier: Jeg elsker Gud, og han hater sin bror, da er han en løgner; for den som ikke elsker sin bror, som han har sett, hvordan kan han elske Gud, som han ikke har sett? Og dette bud har vi fra ham at den som elsker Gud, skal også elske sin bror. 1Joh 4:19-21

Spørsmålet Johannes stiller er retorisk. Svaret er selvsagt at den som elsker Jesus elsker også mennesker. Kjærlighet til Gud og mennesker kan ikke skilles.

Gud svarer Job
Etter at Elihu avsluttet sin belæring, talte Gud til Job.

Gud stilte Job spørsmål som han ikke kunne svare på, for å vise ham hvor lite han kjenner til den Allmektiges tanker og gjerninger. Gud begynte sine spørsmål til Job med en poetisk beskrivelse av sitt skaperverk, mens den himmelske hærskare, “alle morgenstjerner” var vitne til skapelsen.

Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si det frem om du vet det! Hvem fastsatte dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den? Hvor ble dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten, mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?” Job 8:4-7 (. . .) “Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket — hvor er dets sted. . . Job 38:19

Gud utfordret Job til å svare på spørsmålene, “Du som anklager Gud, må svare på dette!” Men Job hadde ingenting å si. Job bøyer seg for Gud og erkjenner ydmykt at han har formørket Guds råd med ord uten forstand. Job svarte,

Jeg har talt om det jeg ikke forstod, om det som var meg for underlig, og som jeg ikke skjønte . . . Bare hva ryktet meldte, hadde jeg hørt om deg; men nå har mitt øye sett deg. Job 42:3…5

I dag ville han ha sagt, Før talte jeg det jeg hadde hørt av andre predikanter og pastorer og det jeg hadde lært på seminarer og det teologiske fakultet. Jeg talte om ting jeg ikke forstod. Jeg visste ikke hva jeg talte om. Men nå har jeg møtt deg – dvs. lært Gud å kjenne gjennom lidelse og etter å ha blitt testet og prøvet.

Herren var vred på Jobs tre venner, Elifas, Bildad og Zofar fordi de ikke hadde talt rett om Gud, slik som Job. Det vil si, de hadde hevdet at ulykke kommer av synd og at rikdom og helse er en belønning for rettferdighet. Men Job hadde vært ærlig og oppriktig, selv om mye av det han talte, både om Gud og seg selv, ikke var rett.

Jobs ulykke og lidelser, Elihus tale og Guds svar til Job avslører læren om at rikdom, lykke og velstand er en belønning for (innbilt) syndefrihet er en falsk lære. Herrens nåde trenger vi hver dag. Det er i Kristus vi er rettferdiggjort – ikke i oss selv. Ved troen er Kristi rettferdighet tilregnet oss. Den eneste rettferdighet som teller for Gud er lammets blod på nådestolen under kjerubenes vinger – korset på Golgata.

Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennå ikke ende. Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor. Klag 3:22-23

For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Mat 6:13

Vår Herre Jesu Kristi nåde være med oss alle.